Tvangslidelser med skjulte ritualer

Når man behandler en pasient med OCD er det viktig å differensiere mellom OCD med skjulte ritualer og OCD med eksplisitte ritualer. Skjulte tvangshandlinger eller ritualer kan fôre besettelsen. Uheldigvis er eksponerings- og responsterapi som regel ikke effektive behandlingsmetoder.
Tvangslidelser med skjulte ritualer

Siste oppdatering: 12 februar, 2020

Tvangslidelser (OCD) – både med og uten skjulte ritualer – er på det brede spekteret av angstlidelser karakterisert av vedvarende og inntrengende tanker (tvangstanker) og gjentakende handlinger, ritualer eller tvangshandlinger, der målet er å unngå eller redusere angsten som disse tankene trigger (Welch, Lu, Rodriguez, Trotta, m.fl., 2007).

Disse tvangshandlingene eller ritualene som mange assosierer med tvangstanker er håndvask og å se etter om en dør er låst om og om igjen. Noen tvangshandlinger går imidlertid ofte usett fordi de foregår på et kognitivt nivå. Disse skjulte ritualene kan være veldig vanskelige å behandle.

Skjulte ritualer går ofte usett av andre.

Hva slags besettelser har pasienter med OCD?

Typen besettelser en pasient med OCD har og tvangshandlingene de utfører kan variere stort fra person til person. Det er også en av de vanskeligste mentale lidelsene å få has på. Det finnes for eksempel en hel diagnostisk kategori på OCD-spekteret som inneholder trikotillomani, Tourettes syndrom og kroppsdysmorfobi (Nardone og Portelli, 2015.)

Eksperter grupperer de vanligste besettelsene i fem kategorier:

  • Forurensningsbesettelser. Å tenke at du vil bli syk om du ikke vasker deg selv nok eller å tro at du alltid er omgitt av virus og bakterier. Pasienter med denne typen besettelser praktiserer unngåelse og rengjøringstvangshandlinger.
  • Symmetri/ordensbesettelser. Disse tvangshandlingene involverer å legge ting i orden, telle, repetere, osv.
  • Seksuelle besettelser. Seksuelle besettelser pleier å involvere sjekketvang. Disse tvangshandlingene er ofte skjulte, som vi vil diskutere senere.
  • Skadebesettelser. Å tenke at du skader noen på en eller annen måte. For eksempel å tro at du har truffet noen med bilen din på vei til jobb og kjøre ruten din om igjen for å sørge for at det ikke skjedde. Tvangshandlinger relatert til skadebesettelser er vanligvis sjekketvang.
  • Religiøse besettelser. Disse involverer også sjekkeritualer.

De vanligste tvangshandlingene eller ritualene relatert til besettelsene ovenfor er rengjøringsritualer, ordensritualer, repetisjon, opphopning, sjekking og mentale tvangstanker. Forfattere som Nardone og Portelli (2015) snakker om tre klasser av tvangsritualer: Forebyggende, ofrende og gjentakende.

Hva er annerledes med OCD med skjulte ritualer?

Besettelser, som de vi nevnte ovenfor, leder til en rekke ritualer. Ironisk nok er målet med disse tvangshandlingene å eliminere besettelsene og bli kvitt angsten som de produserer.

Ritualene eller tvangshandlingene som pasienter med OCD utfører kan være atferdsmessige. Med andre ord er de eksplisitte og visuelle, åpenbare for de som observerer utenfra. Å telle bakfra, sjekke at inngangsdøren er låst femten ganger før man legger seg, og å gå i fem timer for å gå over de samme stedene som de har vært på er noen eksempler.

Ritualer er sikkerhetsmekanismer

Du kan tenke på OCD-ritualer som sikkerhetsmekanismer. Pasienter med OCD utfører disse handlingene for å holde seg trygge. Når de begynner å føle seg redde eller engstelige, hjelper ritualene og tvangshandlingene dem med å lindre denne angsten.

Grunnet den onde sirkelen med angst-unngåelse-angst, bruker psykologer ofte eksponeringsterapi for å hjelpe pasienter med å bryte ut av den. Dette involverer å eksponere pasientene for tankene sine uten å la dem praktisere ritualene eller tvangshandlingene. Tanken er å la angsten nå sin høyde slik at den kan avta på en naturlig måte uten tvangshandlingene. På denne måten vil pasienten innse at de ikke trenger å utføre ritualene for at angsten skal gå vekk.

Eksempler på skjulte ritualer: Tvangshandlinger og sjekking

Selv om mennesker med OCD prøver å unngå å utføre tvangshandlingene sine, ender de alltid opp med å gi etter. Paradokset med OCD er at dersom de ikke blir utført, vil besettelsene deres sannsynligvis avta av seg selv.

Tvangshandlingene som pleier å være skjulte er sjekketvang. La oss ta en titt på et spesifikt eksempel for å forstå dette konseptet bedre.

Ayaka og seksuelle tvangstanker

Dette er tilfellet med en kvinne ved navn Ayaka. Hun lider av seksuelle tvangstanker og sjekkeritualer. Ayaka kommer fra en familie med veldig strenge religiøse og moralske verdier, så hun er livredd for at hun kan være lesbisk.

Ayaka lider av homoseksuell tvangslidelse (HOCD). Dette betyr ikke at Ayaka ikke kjenner sin egen seksuelle orientering eller at hun føler seg tiltrukket av kvinner og ikke vet hva hun skal gjøre. Mennesker med HOCD kan være både heterofile og homofile.

Pasienter med seksuelle tvangslidelser pleier å utføre skjulte ritualer. Selv om de ikke unngår sprekker på fortauet for å lindre angsten om å være homofil, utfører de kognitive tvangshandlinger.

I Ayakas tilfelle kan hun bruke opp mot tre til fire timer på å tenke på kvinner hun har hatt kontakt med for å se om noen av dem trigger noen form for seksuell respons. Hun kan også tenke på nakne kvinner for å se om det får henne til å føle seg seksuelt opphisset.

Skjulte ritualer kan være like brysomme som åpenbare tvangshandlinger.

Hva er farlig med skjulte ritualer?

Det store problemet med skjulte ritualer er at man kan utføre dem når som helst. Det finnes ingen fysiske hindringer mot å utføre dem, og pasienter kan gjøre dem langt fra psykologenes vaktsomme blikk.

Folk kan tenke hva enn de vil når de vil, og det samme gjelder skjulte ritualer. Dersom du har OCD og du utfører skjulte tvangshandlinger, kan du tilbringe det meste av tiden din med å gjøre mentale sjekkinger. Du kan sjekke om du er homofil eller ikke, eller om du vil skade barnet ditt eller ikke, uten at de rundt deg forstår det.

Å tenke og sjekke er “gratis”. Selv om det er vanskelig eller umulig å forlate huset klokken 3 om natten for å gå over stegene dine fra dagen for å sjekke noe, kan du gjøre dette i tankene dine når som helst. Dermed tilbringer mennesker med skjulte tvangshandlinger det meste av tiden sin med å gjøre det fordi det er nesten ingenting som kan stoppe dem.

Pasienter begynner ofte med en time om dagen med mentale sjekkinger, men det kan raskt eskalere. De trenger mer og mer tid for å lindre angsten, noe som begynner å påvirke arbeidet deres og deres privatliv.

Familie, venner og kollegaer til mennesker med denne typen tvangslidelser innser vanligvis ikke hvor mye de lider. Det er vanskelig for pasientene å innrømme tvangslidelsene sine fordi de skammer seg over dem eller er redde for å bli straffet. Som et resultat tror ofte mennesker rundt dem at de bare er distraherte eller slitne.

Behandling for OCD med skjulte ritualer

Å behandle denne typen OCD er en utfordring for psykologene også. Å eksponere pasientene for besettelsene sine samtidig som de hindrer dem i å utføre tvangshandlinger er vanskelig nok, men det er mye verre når tvangshandlingene er skjulte. Fordi ritualene ikke er visuelle, er det ingen måte psykologen kan være 100% sikker på at pasienten ikke utfører ritualene på.

Det betyr imidlertid ikke at behandling er umulig. Nardone og Portelli (2002) foreslår en annen form for terapi for pasienter med skjulte ritualer. De kaller det «kort strategisk terapi». Studier viser at kort strategisk terapi har et positivt resultat for 86% av pasientene, der 79% av tilfellene blir fullstendig løst, og 7% av tilfellene får en betydelig bedring.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Nardone, G. y Portelli, C. (2015). Obsesiones, compulsiones, manías. Barcelona: Herder Editorial.
  • Welch, J., Lu, J., Rodriguiz, R., Trotta, N., Peca, J., Ding, J., Feliciano, C., Chen, M., Paige, J., Luo, J., Dudek, S., Weinberg, R., Calakos, N., Wetsel, W. Y Feng, G. (2007). Cortical-striatal synaptic defects and OCD like behaviours in Sapap3-mutant mice. Nature, 448, 894-90.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.