Hvordan forhindre raserianfall fra å oppstå?

Skrevet og verifisert av psykologen Anet Diner Gutverg.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er tredje gangen ditt barn kaster seg inn i et raserianfall i dag. Han skriker og gråter, og du spør deg selv om du håndterer situasjonen riktig. Hvis du er ærlig, er det eneste du vil gjøre å løpe bort eller forsvinne. Du føler deg frustrert og forvirret midt i alt kaoset. Du har allerede prøvd alt du kan tenke på for å forhindre raserianfall og du er tom for nye ideer.

Stunden etter et raserianfall kan vi bruke til refleksjon og se på det som en mulighet for oss å lære å håndtere våre emosjoner og følelser bedre. I dag vil vi tilby deg noen verktøy og strategier for å endre hvordan du ser et raserianfall og hvordan du kan bruke de som en mulighet for læring.

Hva er raserianfall?

De fleste barn mellom 2 og 4 år, uttrykker sin frustrasjon på en voldsomt intens måte, gjennom raserianfall. Raserianfall er en vanlig emosjonell reaksjon i denne fasen av et barns liv. Raserianfall er vanlige, og når barnet blir 4-5 år, vil de normalt sett forsvinne.

På denne alderen begynner barnet å tilegne seg mer passende språk og strategier for å uttrykke frustrasjon eler ubehag. Dermed føler de ikke lenger behovet for å bruke raserianfall for å uttrykte seg.

Utenom å være en nyttig måte å uttrykke frustrasjon, kan raserianfall også oppstå når et barn er sulten, trøtt eller ukomfortabel. Eller når de ikke får det de vil ha. De kan også forekomme når barn forsøker å gjøre noe på egenhånd, som de ikke har evnene til å mestre.

Hvordan kan vi forhindre raserianfall

Nedenfor vil vi vise deg en liste med retningslinjer om hvordan du kan forhindre raserianfall:

1. Identifiser årsaken til raserianfallet

Å identifisere årsakene som ligger bak de, betyr ikke at du kan forhindre alle av dem, eller at verden må tilpasse seg dine barns behov. Raserianfall kan utløses av en vanlig hendelse, som for eksempel sult, mangel på søvn, at de har lyst på en ting eller oppmerksomhet, eller for en annen ordinær grunn.

Rutiner kan være veldig hjelpsomme på denne måten. Det er bra dersom rutinene også følges i helgene, som ofte er dagene du tilbringer mest tid med barnet ditt, og når de fleste raserianfall oppstår.

2. Vurder barnets forespørsel

Når barnet ditt legger frem en forespørsel er det er god idé å faktisk vurdere hva det er de spør om. La oss tenke over det. Er det for urimelig eller overdrevet? Hvis ikke, gi etter dersom aspektene ved forespørselen er rimelige.

Dette betyr ikke at du må gi etter for alle av barnets ønsker. Du må sette grenser. Grensene kan for eksempel være:

• Vil han skade seg?
• Vil han skade andre?
• Kan jeg gi etter uten å gi han autoritet?
• Vil han skade miljøet?

Som voksne, er det vi som har det siste ordet, men vanligvis, sier vi “nei” som standard. På den måten begrenser vi barnas nysgjerrighet, frihet og til og med språket de bruker. Ved å gjøre det, oppfordrer vi til flere raserianfall enn det som er normalt for denne alderen.

For å oppmuntre barnet til å uttrykke seg, er det best å stille enkle spørsmål med konkrete alternativer som er enkle å forstå. For eksempel: Vil du ha kylling eler fisk til middag? Hvilke av disse to genserne vil du ha på? Det øker tilliten deres og får de til å føle seg viktige. Du vil også forhindre at de automatisk sier “nei” til et direkte spørsmål.

3. Forutse visse situasjoner

Fortell barna dine hva som kommer til å skje for å forhindre raserianfall. For eksempel, “I dag skal du gå til skolen, og jeg vil hente deg etter du har tatt en lur og spist litt. Så reiser vi til bestemor.” eller “Vi skal spise middag, så skal du dusje og pusse tennene. Vi skal lese en bok og så skal du sove.” Du kan gjøre dette med andre aktiviteter barna skal gjøre også.

Å vite hva som kommer før og etter gir barnet en følelse av sikkerhet. Dersom du er fast, og alltid følger rutinen, vil du unngå å så kaos og at barnet ønsker å bryte rutinen. Du vil holde fristelser som leder til raserianfall borte. Å fortelle han hva du skal gjøre forhindrer han i å generere alternative planer i hodet sitt.

For eksempel, la han vite 5 eller 10 minutter før tiden kommer for å forlate et sted. Du kan også forhandle “5 biter til”, “en gang til ned sklia”, og så videre. Dette vil forhindre krangler. I tillegg vil barnet føle seg mer respektert og ting vil gå lettere. 

4. Gi barnet ditt alternativer

Når det er nødvendig at de gjør en ting men de nekter, gi de alternativer. For eksempel, “en gang til og så drar vi“, “la meg hjelpe deg så gjør vi det sammen” eller “først tar du en dusj og så kan vi leke sammen en stund.” Barn kan føle seg veldig hjelpeløse i møte med en ordre.

Siden de er i prosessen med å forme sine personligheter, er “nei” et neste automatisk, bekreftet svar. For å hindre at de blir sinte eller frustrerte kan du tilby de et alternativ i bytte for det du skal nekte dem.

Hva du ikke skal gjøre når du kan føle at et raserianfall er på vei

• Ikke gi etter til barnets krav for å forhindre raserianfall. Kanskje du kan forhindre raserianfall, men det vil komme flere og de vil sannsynligvis være enda verre dersom barnet vet at det kan presse deg til å gi etter.
• Ikke gi barnet ditt lange forklaringer. La oss ikke glemme at barn har begrenset med oppmerksomhet.
• Ikke mist roen eller besinnelsen din. Husk at du er deres rollemodell, så du kan heller ikke ha raserianfall.
• Ikke forlat rommet. Bli værende med barnet, gi han alternativer eller distraher han.

Hvis de blir håndtert på en god måte, er det sannsynlig at raserianfallene vil forsvinne når barnet er mellom 4 og 5 år. Dessuten, siden de er en normal del av livet, dersom du har håndtert de på en god måte vil barna dine komme ut av det med flere verktøy for å leve i denne komplekse verden. En verden som ikke nøler med å plassere blokkeringer i veien vår.

Det er viktig at du husker at du ikke er alene i disse situasjonene. Andre foreldre har også problemer med deres barns raserianfall, og å snakke med de vil kanskje gi deg nye ideer. Vit også at dersom ting spinner helt ut av kontroll er det ikke noe galt i å be om profesjonell hjelp.