Hva er en casestudie og hvordan utvikler man metodikken?

En casestudie er en type forskning som søker å få en dypere forståelse av et fenomen, individ, gruppe eller situasjon innenfor en gitt kontekst ved å analysere ett eller noen få tilfeller i dybden. Den brukes ofte innen felt som psykologi, utdanning og samfunnsvitenskap, ettersom den legger til rette for forståelse av komplekse menneskelige prosesser eller dynamikker som er vanskelige å tolke med bredere forskningsmetoder.

Denne typen tilnærming er relatert til kvalitativ analyse, hvis formål er å observere, i motsetning til kvantitativ forskning, som søker å måle variabler, identifisere mønstre og teste hypoteser. Før vi lærer trinnene for å konstruere denne typen forskning, la oss først se på hva som gjør den unik som en metodologisk strategi.

Hovedtrekk

For å gjennomføre en solid og meningsfull casestudie, vær oppmerksom på de viktigste elementene:

• Fokuser på det spesifikke: I stedet for å lete etter funn i stor skala, fokuseres det på å forstå det unike og spesifikke.
• Hensyn til konteksten: For å forstå saken må vi se på miljøet rundt den, siden dette også er en del av forskningsobjektet.
• Dyp og reflekterende forståelse: Dette innebærer en detaljert utforskning av saken, som gjør det mulig å oppdage mønstre, sammenhenger og betydninger som vanligvis ikke er åpenbare ved første øyekast.
• Frihet til å bruke ulike metoder: Ulike teknikker kombineres ofte for å samle inn data. Dette styrker tolkningen av resultatene.

Hvordan utvikles en casestudie?

Selv om det er en viss fleksibilitet i utviklingen av denne typen forskning, krever den en tydelig metodisk struktur, med visse kriterier, og en grundig forståelse av fenomenet som skal analyseres. Bruk disse fem trinnene for å veilede deg gjennom utviklingen.

1. Definer forskningsproblemet

Som med andre typer forskning, er det første trinnet å etablere problemet som må forstås grundig. Dette betyr å være tydelig på situasjonen eller fenomenet som skal studeres og hvorfor. Deretter må du definere studieobjektet, det vil si «hvem» eller «hva» som skal være fokus for analysen. For eksempel:

• En hendelse: En arbeiderstreik for å undersøke dens årsaker, utvikling og konsekvenser.
• En gruppe: En familie som er blitt fordrevet av vold, for å diskutere hvordan de har gjenoppbygd livene sine i en ny by.
• En institusjon: En bygdeskole som forbedret sine akademiske resultater, så vellykkede praksiser vil bli undersøkt.
• En person: En høypresterende student i en situasjon med ekstrem fattigdom, for å forstå faktorene som har hjulpet vedkommende til å utmerke seg.

2. Valg av sak

Dette er et viktig og strategisk steg. Unngå å velge tilfeldig, men velg heller basert på hva du ønsker å forstå eller oppdage. For eksempel, i en studie om stress på arbeidsplassen blant skolelærere, kan ulike typer casetyper velges:

• Representativ: Dette innebærer å velge en lærer fra en offentlig skole med gjennomsnittlige forhold som gjenspeiler det flertallet opplever. Dette bidrar til å forstå den vanlige eller generelle situasjonen.
• Ekstremt: Det kan være en lærer med så høyt stressnivå at de må ta permisjon eller bytte yrke. Denne typen tilfeller, selv om de er sjeldne, lar oss observere fenomenet i sin mest intense form.
• Avslørende: En lærer som håndterte stress usedvanlig bra, takket være uvanlige teknikker eller støtte. Denne casestudien gir et verdifullt nytt perspektiv som kan åpne øynene dine for tidligere uoverveide problemstillinger.

3. Datainnsamling

Datainnsamling gjøres gjennom ulike kilder og teknikker. Blant de mest brukte er fullintervjuer, direkte eller deltakende observasjon, dokumentanalyse, medisinske journaler, institusjonelle journaler og personlige dagbøker. Det anbefales å kombinere flere av disse for å verifisere og styrke dataene og sikre større validitet i funnene.

4. Analyse og tolkning

Analyse gjøres vanligvis ved hjelp av ulike kvalitative teknikker. Først finnes det tematisk koding , som innebærer å lese intervjuer, observasjoner eller tekster og fremheve hovedideene eller tilbakevendende temaer. Tenk deg at du studerer stress hos studenter. Hvis mange nevner «akademisk press», blir det et sentralt tema.

Så har vi narrativ analyse, som fokuserer på folks historier. Hvis en student deler hvordan rutinene deres endret seg på grunn av stress, analyserer forskeren måten de forteller det på for å forstå opplevelsen deres.

På den annen side finnes det diskursanalyse, som undersøker hvordan språk brukes til å kommunisere ideer eller konstruere betydninger. Hvis en professor for eksempel snakker om «late studenter», kan man analysere hvilke ideer om læring som skjuler seg bak disse ordene. I dette fjerde trinnet blir rollen til psykologiske forskningsvariabler spesielt relevant, ettersom de bidrar til å organisere informasjon og veilede tolkning.

5. Presentasjon av resultater

Funnene rapporteres gjennom narrative og analytiske beskrivelser som gir et detaljert bilde av fenomenet som studeres, hvordan det oppsto og hvorfor det kan være relevant.

Målet er at leseren skal forstå situasjonen som undersøkes nesten som om de selv hadde opplevd den. Du kan også inkludere sitater, rekonstruere kronologiske hendelser eller til og med bruke konseptkart. Hvis studien for eksempel evaluerer inkluderingen av et barn med funksjonsnedsettelse, kan rapporten inneholde følgende:

• Utdrag fra intervjuer: Gjennomført med lærere, familiemedlemmer eller eleven selv, som gjenspeiler oppfatninger og følelser.
• Konseptkart eller relasjonsdiagrammer: Disse er nyttige for å vise sammenhenger mellom viktige aktører, hendelser eller beslutninger.
• Tolkningsanalyse: Å forklare hvordan visse kontekstuelle faktorer (som institusjonell støtte eller gruppeholdning) påvirket prosessen.
• Kronologisk beretning om viktige hendelser: Som å begynne på skolen, første interaksjoner med lærere og klassekamerater, og hvordan deltakelse i klasserommet utviklet seg.

En metode med store bidrag

Hovedverdien ved denne typen forskning er at den gir betydelig informasjon for å generere hypoteser eller teorier som bidrar til å forstå komplekse menneskelige prosesser og direkte anvende resultater i profesjonell praksis.

I tillegg til dens undersøkelsesmessige nytteverdi, oppmuntrer casestudier til nysgjerrighet, respekt for det unike og åpenhet for kompleksitet. I dag, når psykologi og samfunnsvitenskap generelt står overfor å forklare skiftende kontekster og atferd, er denne metodikken viktig for å forstå og trene fagfolk som lytter, observerer og forstår miljøsituasjoner grundig. Verdien går utover det som oppdages: den forvandler forskerens perspektiv.