Hun vil alltid være en superhelt
La meg fortelle deg en historie om å overkomme motgang og om beundring. Ikke alle vet hvordan de skal komme seg opp når de har nådd bunnen, eller fortsette framover når alt de ser er en hindring midt i en ufruktbar ødemark.
Den unge kvinnen jeg er i ferd med å fortelle om er en superhelt, selv om folk av og til glemmer det.
Smilet hennes er ulikt noe annet. Det kommer av historien hennes, det reflekterer fortiden. På tross av hennes unge alder, vet hun hva det betyr å føle dyp tristhet og håpløshet.
Hun kan heldigvis snakke om det i dag og forklare hvorfor hun bestemte seg for å fjerne de negative følelsene fra livet sitt, uansett hvor fristende de var.
Bare noen få har vært heldige nok til å virkelig kjenne henne, til å vite at når hun er stille skjuler hun mye. Til å forstå at når hun ler, føler hun det virkelig.
Ikke alle forstår hennes måte å uttrykke hva hun vil ha på og hva hun elsker, fordi bare de som har sett verden gjennom hennes øyne vet hva hun bærer inni seg.
Det er fortsatt en lang vei å gå. Noen ganger føler hun det som om hun sakte eksploderer. Da er hun redd for at restene vil falle ned på folk rundt henne. På sånne tidspunkt, blir kappen hennes et beskyttende skjold. Hun blir redd akkurat som alle andre, men det gjør henne modig.
Hun er en superhelt fordi hun bruker sin erfaring til å hjelpe andre, fordi hun lærte å sette ord på følelsene. Det var hennes eget personlige valg å lære og lære bort.
Som en superhelt fortsetter hun framover
Det er superhelter som sloss, men i denne historien, sloss helten bare for å fortsette. Hun lærer å bruke sine eksterne omstendigheter for å gi seg selv indre styrke. Styrken hennes hindrer henne fra å underordne seg fordommene som truer med å lenke henne fast og ta bort friheten hennes.
Hun beveger seg alltid framover, fordi selv når hun treffer på en blindvei, er det ikke slutten. Det er alltid en grunn til å reise seg opp igjen og fortsette videre. Hun er en superhelt fordi hun har mot, styrke og en kampånd. Hun kan takle alt, det er jeg sikker på.
Jeg beundrer henne fordi hun vet hvordan hun skal lene seg på andre uten å skade dem. Hun vet hvordan hun skal bryte ned veggen som skiller henne fra resten av verden.
Jeg beundrer henne fordi hun fortsetter å stå opp hver dag og smile det smilet fult av historier og styrke. Jeg beundrer henne fordi hun tar vare på andre på den måten hun tar vare på seg selv. Det er ingen grense som skiller hennes kjære fra vanlige mennesker.
Avslutningen har ennå ikke blitt skrevet
En superhelt vet når det er på tide å be om hjelp. Noen ganger kan du ikke finne veien ut alene, men med litt hjelp og ferdighet, vil du finne ut hvordan du kan møte dine egne problemer. Jeg er sikker på at du allerede har lært hvordan du skal gjøre det på en veldig bra måte.
Min superhelt har en liten men veldig mektig hær ved sin side. Hun er en skatt å skue. Og når enn hun mister kraft, vil det være noen ved hennes side for å hjelpe henne.
Akkurat som løpere trenger folk som kan gi dem vann fra sidelinjen, når enn hun blir sliten, er hele hæren hennes der på et øyeblikk for å gi henne styrke, for å bruke sine superkrefter for å støtte henne inntil hun husker sine egne.
Avslutningen har ikke blitt skrevet ennå – vi skriver den selv. Vi slutter å leve når vi mister viljen til å kjempe. Når fristelsen til å kaste inn håndkleet er større enn energien vi har holdt fast ved så lenge.
Min superhelt glemte at hun hadde en kappe og måtte lage en ny en selv. Det var ikke lett, men hun lagde en hel historie av erobrede utfordringer. Nå viser hun verden det med stolthet.
Få handlinger skaper mer stolthet enn å komme videre mot et mål når vinden er imot deg. Få branner har nok energi til å gi deg mot.
Til min superhelt: du har en hær som beskytter deg og jubler over hvert skritt du tar. Takk, for at du åpner opp din verden og gir alt du har. Takk fordi den kappen du lagde skinner med farger vakrere enn regnbuen.