Gerald Patterson og hans modell for foreldretrening
Gerald Patterson skapte en modell for foreldretrening etter sin tvangsteori. Med den sistnevnte siktet han etter å forklare hvordan et individs omgivelser påvirker fremkomsten av forstyrrende atferd. Tro det eller ei, men de fleste psykiske problemer som er observert hos barn og tenåringer, er relatert til omgivelsene deres.
Noen ting som påvirker et barns atferd i stor grad, er skolen, venner og familien (spesielt foreldrene). De former så å si barnet over tid. Som en konsekvens av dette, lærer barn å bruke måten disse oppfører seg på som et eksempel på hvordan de også burde oppføre seg.
“Forskjellene mellom straff og disiplin er et mektig barn.”
– Danny Silk –
Familiemodeller har alt å gjøre med atferds- og forstyrrelseslidelser. Faktisk er det veldig vanlig å se usosiale atferder i familier med barn som utvikler disse atferdene. Dette i sin tur kan bli påvirket av sosioøkonomisk status, konflikter mellom foreldrene, dårlige pedagogiske evner, eller til og med forsømmelse.
En av de viktigste variablene har å gjøre med måten foreldre gir ordre til barna sine på. Når man evaluerer en familie etter å ha funnet at et barn lider av et atferdsproblem, vil kan mest sannsynlig finne kritiske foreldre som pleier å gi ordre på en forvirrende, ydmykende eller sint måte.
To forskjellige typer ordre: Alfa og beta.
Alfaordre er klare, forståelige og relatert til barnets motoriske ferdigheter. For eksempel å be dem om å ta på skoene sine eller dempe stemmen.
På den andre siden er betaordre vage, spredt og vanskelige å følge. Dette gjør det veldig vanskelig for barnet å lære spesifikke atferder relatert til lydighet. Noen eksempler på betaordre er “vær snill” og “ikke gjør det”. Barnet kan spørre “hva er snilt?” eller “hva mener du?”.
Gerald Patterson sin tvangsteori
Gerald Patterson sin tvangsteori forklarer hvordan et barns familieomgivelser kan påvirke atferden deres. For å gjøre dette brukte forfatteren en enkel, men effektiv metode. Han analyserte en video som viste et barns oppførsel på skolen og det samme barnets samhandling med foreldrene hjemme, nøye.
Hans teori forklarer hvordan usosiale mønstre manifesterer seg i familiedynamikk. Patterson bemerket seg at barn viste aggressiv atferd som raserianfall for å få det de ville ha. Det er imidlertid også en negativ forsterkning. Barna føler seg mindre engstelige når de får det de vil, og unngår å stå overfor uønskede situasjoner.
Med det sagt, kan barn bruke motvillig atferd til fordel for seg selv. Navnet på denne prosessen er tvang. Den forklarende rollen til negativ forsterkning er ganske merkbar i tvangsprosessen som eksisterer i forholdet mellom foreldre og barn.
Foreldre burde ikke gi etter for barnas ønsker til enhver tid. Selv om det kan gi begge parter umiddelbar tilfredsstillelse ved å gjøre dette, kan det bli et alvorlig problem i det lange løp. Når foreldre gir etter til alle barnas forespørsler, faller de inn i det som er kjent som en “felle av negativ forsterkning”, som forverrer negativ og tvangsmessig atferd.
På den andre siden, kan vi gjennom denne teorien observere at straff virker mot sin hensikt. Selv om noen foreldre kan tro at det undertrykker tvangsatferd, gjør det faktisk det motsatte; de gjør den verre. Positiv avstraffelse gir en dysfunksjonell problemløsningsmodell som barnet ikke lærer noe positivt fra.
Pattersons modell for foreldretrening
I samsvar med sin tvangsteori, utviklet Gerald Patterson en modell for foreldretrening. Målet var at foreldrene skulle lære å takle omgivelsene sine og ikke falle i en felle av negativ forsterkning.
Dette programmet har store fordeler. Barnet blir vant med ubehag og utvikler strategier for å tolerere frustrasjon på riktig måte. Samtidig lærer foreldrene å utholde barnas raserianfall uten å gi etter for dem umiddelbart.
På et kognitivt nivå lærer barnet at raserianfall tilsiktet å få forsterkning (for eksempel å se på TV lenger, få godteri, eller ikke gå på skolen) er så å si meningsløst. I tillegg til dette, internaliserer de ideen om at de ikke alltid kan få det de vil ha.
Likevel kan Gerald Patterson sin modell for foreldretrening være vanskelig for noen familier, noe som får dem til å gi opp enkelt. Av denne grunn er det grunnleggende at foreldre er bevisste på at de vil få resultater over tid etter å ha brukt de etablerte tiltakene på en presis måte.
Denne modellen vil imidlertid sannsynligvis gi gode resultater så lenge foreldrene holder ut. Barnet vil dra nytte av en økt selvtillit ved å lære og akseptere grenser og foreldrene vil slutte å føle seg skyldige når de ikke tilfredsstiller dem med én gang.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Comeche, M. y Vallejo, M. A. (2005). Manual de terapia de conducta en la infancia. Editorial Dykinson.
