Frykten for å bli forlatt og tankene som opprettholder den
De som frykter å bli forlatt utvikler en rekke atferder som ender opp med å bli triste selvoppfyllende profetier. Å forutse avvisning og bli besatt av tanken på å bli forlatt, fører til overdimensjonerte holdninger og reaksjoner som etter all sannsynlighet ender med å drive partnere vekk. Tross alt finnes det ingen verre fiende enn frykt.
Det finnes heller ikke noe verre sår enn det å bli forlatt. For eksempel er det mange mennesker som ikke fikk tilstrekkelig emosjonell og fysisk beskyttelse i barndommen. Det er faktisk ikke nødvendig for foreldre å være fraværende for at et barn skal føle seg alene og hjelpeløst. Å vokse opp uten en kjærlighet som dekker, veileder og gir trygghet er ekstremt skadelig for menneskers utvikling.
Det finnes også de som har blitt forlatt mer enn en gang av romantiske partnere. I disse tilfellene kan det utvikle seg en slags etsende skam, sammen med en enorm frykt for at hendelsen skal skje igjen. Dessuten kan de føle, helt feil selvfølgelig, at det er noe galt med dem og at de ikke er verdige kjærlighet.
Å lide av opplevelsen av å bli forlett i barndommen fører til utvikling av et nærmest patologisk behov for at andre skal ta vare på oss.
Fem tanker som bidrar til frykten for å bli forlatt
Frykten for å bli forlatt er et urovekkende element som er tilstede i sinnet til de som en gang følte tyngden av ensomhet og mangel på kjærlighet. Faktisk har denne kvalen nesten alltid sin opprinnelse i barndommen.
En studie utført av Arizona State University hevdet at barn som har vært vitne til foreldrenes relasjonskonflikt og påfølgende separasjon ofte utvikler denne frykten.
Videre har det de siste årene også blitt klart hvordan kliniske realiteter som borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) også utløser frykten for å bli forlatt. Etter å ha lidd av neglekt, som mangel på emosjonell tilknytning fra omsorgspersoner, samt visse typer overgrep, legger grunnlaget for denne kliniske tilstanden.
Avtrykket etter å ikke føle seg elsket, ivaretatt og beskyttet er ødeleggende for hjernen. Det fører til at et individ når voksen alder med et nesten tvangsmessig behov for å bli tatt vare på av andre. Faktisk er det en nesten biologisk impuls som favoriserer utviklingen av avhengige bånd, de der frykten for å bli forrådt eller forlatt fører til problematisk atferd.
Disse atferdene er motivert av et sinn dominert av spesifikke tankesykluser. De er en serie med klart farlige resonnementer som konstant orkestrerer frykten for å bli forlatt.
Personer med en engstelig-unnvikende tilknytning har en tendens til konstant å oppleve frykt for å bli forlatt og avvist.
1. De tror de aldri vil finne kjærligheten de trenger
Noen ganger, i et forhold, har de som frykter å bli forlatt følelsen av at en partner ikke er den rette for dem. Imidlertid er det vanligvis fordi de ikke klarer å fylle tomheten, roe frykten eller tilfredsstille deres glupske emosjonelle behov (på grunn av det faktum at de ble forlatt i fortiden).
Folk som frykter å bli forlatt, er tørste etter hengivenhet. Ikke desto mindre klarer ingenting og ingen å være den etterlengtede forsterkningen. Ingen kjærlighet er nok, ingen person, uansett hvor hardt de prøver, vil være i stand til å tilfredsstille deres behov for kjærlighet. Det er fordi, bak tomrommet, ligger traumer.
2. De føler at de ikke betyr noe for noen
“Jeg er alene og ingen bryr seg om meg.” Dette er den typen skadelig og destruktiv mental diskurs som er konstant hos individet som frykter å bli forlatt.
Igjen, det spiller ingen rolle om den enkelte har et godt støttenettverk. Såret deres fra fortiden fungerer som en indre devaluer. Det er som et lag av negativitet som hindrer dem i å se andres ekte hengivenhet og bekymring.
3. De tror at før eller siden vil de ende opp alene
De som frykter å bli forlatt, blir drevet av mistillitens buldring og fryktens trommeslag. Det får hjernen deres til å leve i en konstant tilstand av alarm og hyperårvåkenhet. De forventer det verste og det verste betyr å bli foraktet, forlatt og ikke brydd om. Videre er det vanlig at disse menneskene er oppmerksomme på tegn, ord, gester eller oppførsel som (ifølge dem) er et utvetydig tegn på at de kommer til å bli forrådt.
Alt blir overdrevet eller misforstått. Sm vi nevnte tidligere, er den selvoppfyllende profetien nesten en konstant i livene til disse menneskene. De ser bare tegn som tyder på at partneren deres ikke elsker dem og at de ønsker å forlate dem. Faktisk blir dette ofte realitet, på grunn av manglende tillit i forholdet.
4. De tror det er noe galt med dem og de er ikke verdt å elske
De som frykter å bli forlatt, avvisning eller svik i et forhold tror de er defekte på en eller annen måte. De tror det er noe galt med dem som stopper dem fra å bli elsket. Skyld, skam og selvhat minimerer alle verdifølelser og ødelegger ethvert element av selvfølelse.
Forlatthetssåret skaper skarpe kanter som individet skader både andre og seg selv med. Selv om noen ønsker å elske dem, vil de sjelden tillate det.
5. De har harme tanker
Følelser er alltid på overflaten hos mennesker som frykter å bli forlatt. Dette konstante emosjonelle resonnementet skaper mentale tilstander fulle av motstridende opplevelser. Noen ganger er det frykt og andre lidenskap. Imidlertid er det aldri lenge før hat og harme dukker opp.
Når andre ikke tilbyr dem det de trenger, eller verden ikke er det de vil ha, faller de ned i sinne. De gjemmer seg bak å ville være alene og ta avstand. Denne holdningen gjør at de lider enda mer.
Tankene assosiert med frykten for å bli forlatt er drevet av angst og skyggen av traumer.
Hvordan redusere frykten for å bli forlatt
Frykten for å bli forlatt er en konstant følelse av usikkerhet. Denne følelsen påkaller alle mulige svært skadelige mentale scenarier. Påtrengende tanker dukker opp sammen med følelser av tomhet, engstelig tilknytning og humørsvingninger. Ikke overraskende fører de til ulykkelige og mislykkede forhold.
For å oppnå velvære og sunnere bånd, må de som frykter å bli forlatt slutte å tenke seg selv som defekte mennesker som mangler noe og begynne å gjenkjenne seg selv som komplette mennesker. Mennesker som er verdige til å elske seg selv og bli elsket. Dette krever imidlertid psykoterapeutisk og profesjonell støtte.
- De trenger å forstå fortiden sin og årsaken til frykten for å bli forlatt.
- De må forstå oppførselen sin. Fremfor alt må de forstå tankemønstrene som forsterker frykten deres.
- De må utvikle et sunnere mentalt og emosjonelt perspektiv. Det bør inkludere tilstrekkelig selvfølelse og selvsikkerhet.
- De må jobbe med sin indre dialog, slå av sin kritiske stemme og vekke evnen til å snakke medfølende til seg selv.
Som resiliente voksne vil de være i stand til å omfavne og helbrede den sårede delen av seg selv. Egenkjærlighet og selvsikkerhet vil være deres beste allierte for å oppnå dette.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Delaunay, Valerie. (2012). Institutional Care and Child Abandonment Dynamics: A Case Study in Antananarivo, Madagascar. Child Indicators Research. 5. 659-684. 10.1007/s12187-012-9141-y.
- Wolchik SA, Tein JY, Sandler IN, Doyle KW. Fear of abandonment as a mediator of the relations between divorce stressors and mother-child relationship quality and children’s adjustment problems. J Abnorm Child Psychol. 2002 Aug;30(4):401-18. doi: 10.1023/a:1015722109114. PMID: 12108768.
