Den reaktive hjernen: Å alltid forvente det verste

Angsttilstander oppstår ofte når alt du kan se er problemer, og du rett og slett ikke vet hva du skal gjøre med dem. Deretter har hjernen din en tendens til å ta en reaktiv tilnærming. Denne typen tilnærming har veldig spesifikke karakteristikker.
Den reaktive hjernen: Å alltid forvente det verste

Siste oppdatering: 28 juni, 2021

Den reaktive hjernen orkestrerer, tilrettelegger og aktiverer angstmekanismene dine. Denne måten å tenke og behandle informasjon på, fungerer ved å varsle deg om å forvente risikoer som ofte ikke engang eksisterer. Faktisk gjør denne tilnærmingen deg også over-emosjonell, får deg til å mangle initiativ og bli mer impulsiv og mindre reflektert.

Viktor Frankl påpekte klokt at når du ikke kan endre en situasjon som forårsaker smerte eller ubehag, kan du endre holdningen din til problemet for å redusere lidelsen. Men hvis du har en reaktiv hjerne, klarer du ikke å utføre den mentale jobben som involvert i denne typen strategi. For å tilnærme seg virkeligheten på en slik måte, trenger du en proaktiv hjerne.

Selv om begrepet “proaktiv” har hatt en tendens til å relateres til feltet ledelse, organisering og arbeidsplasspsykologi, indikerer i virkeligheten selve konseptet egentlig helse og psykisk balanse. Faktisk er det som er veldig positivt at det gir deg muligheten til å gå fra reaktivitet til proaktivitet, og du får sjansen til å håndtere motgang i livet ditt.

Den reaktive hjernen

Den reaktive hjernen: Hva er det?

Den reaktive hjernen er relatert til en bestemt type kognitiv prosessering. Din reaktive hjerne ser på endringer som trusler og reagerer på stimuli ved å forvente de verste mulige resultatene. Det vil si at hjernen din reagerer impulsivt eller engstelig. Faktisk har nevrologer prøvd å forstå det nevrologiske grunnlaget for angst og det som er kjent som det hyperaktive sinnet.

Studier som de som ble utført i 2018 av Dr. Alexander Olsen, professor ved Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, avslører interessante data som det er vel verdt å se på.

Tenke proaktivt eller reaktivt: Hva er forskjellen?

Menneskehjernen kan behandle informasjon, resonere og drive atferd basert på to grunnleggende mekanismer. Dette er proaktivitet og hyperaktivitet.

  • Det proaktive systemet utgjør en del av din flytende intelligens. Denne typen intelligens refererer til din evne til å løse problemer ved å bruke logikk og identifisere mønstre. Man tenker mer refleksivt.
  • På den annen side er det reaktive systemet ditt mer impulsivt og trenger å respondere raskt på miljøets stimuli. Det gjør dette fordi responsen ditt ofte stammer fra frykt. Dette er ditt personlige alarmsystem som aktiverer amygdala og får deg til å handle før du tenker.

I virkeligheten bruker du begge former for tenking. Ditt reaktive system er nyttig når du trenger å handle angående risiko og trusler i miljøet ditt. På den annen side lar den proaktive tilnærmingen deg ta bedre beslutninger og håndtere hverdagsstress mer effektivt.

Imidlertid oppstår problemer hvis du bare bruker den første tilnærmingen, og lar den reaktive hjernen din ta kontrollen nesten alle situasjoner. Deretter vil du finne deg selv i en konstant tilstand av angst.

Den reaktive hjernen og hvit substans

Dr. Alexander Olsens team gjennomførte sin studie i samarbeid med University of Southern California ved Stevens Neuroimaging and Informatics Institute. Målet deres var å se hvilke mekanismer som dyrker og former den aktive hjernen. Med MR så de at når folk tenker flytende og proaktivt, aktiveres den hvite substansen i hjernen proaktivt.

På den annen side hadde de menneskene som resonnerte reaktivt, en lavere tetthet av hvit substans. Dette området består faktisk av et bredt og komplekst nettverk av myeliniserte aksoner som er essensielle for at hjernen skal kunne kommunisere. Videre er dette området nøkkelforbindelsen mellom venstre og høyre hjernehalvdel.

Når du blir vant til å reagere på ditt miljø reaktivt, er du faktisk i en tilstand av konstant årvåkenhet. Dette betyr at du bare ser trusler, forventer problemer og lider av stress. Disse tilstandene påvirker hjernen din betydelig. Faktisk forandrer de hjernen din til et punkt med å desorganisere nettverket for hvit substans.

Et par jogger

Hvordan endrer du deg fra en reaktiv hjerne til en proaktiv hjerne?

Du kan ikke bare slå av den reaktive hjernen din. Dette er fordi du ikke helt kan fjerne reaktive resonnementer fra tankene dine. Faktisk er denne måten å prosessere på noen ganger både nyttig og nødvendig. For eksempel når du møter trusler eller farer i miljøet ditt.

Den ideelle situasjonen ville imidlertid være at du bare aktiverer din reaktive hjerne ved visse anledninger. Fordi om man lar disse spesielle situasjonene ligge til side, trenger du bare den proaktive hjernen din. Dette er fordi det er din proaktive hjerne som formidler ditt velvære ved å redusere angsten din. Så hvordan utvikler og aktiverer du den proaktive hjernen din?

Strategier

  • Edward de Bono definerte proaktiv tenkning som mekanismen der du bare lar ting skje. I virkeligheten blir du en aktiv agent for din egen virkelighet.
  • Du må til enhver tid kontrollere følelsene og impulsene dine.
  • Du må utvikle en mer gjennomtenkt tankegang og være åpen for nye perspektiver. Mental stivhet fører alltid til reaktivitet og frykt.
  • Tankene dine bestemmes av holdningen din og måten du håndterer ting på. Du må være positiv, men realistisk samtidig. Du må også være intuitiv, men logisk. Dette betyr at du blir mer produktiv.
  • Du må også vite hvordan du tåler frustrasjon og stoler på deg selv. Uansett hvor dårlige ting kan være, har du ressursene til å planlegge og iverksette tiltak i henhold til dette.
  • Prøv aerobic trening. Det vil gjøre det lettere for deg å oksygenere og pleie viktige områder av hjernen din, for eksempel hvit substans.

Til slutt er det verdt å huske at du må unngå å falle i fellen av å ha en reaktiv hjerne som bare forutser fare og trusler. Det er faktisk bemerkelsesverdig hvor lett dette kan skje. Det som er viktig er at du vet hvordan du kan lage planer for når noe bekymrer deg. Lag derfor en plan for når det skjer. Hvis du gjør det, har du forvandlet deg til en proaktiv person.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


    • Alexander Olsen, Emily L. Dennis, Kari Anne I. Evensen, Ingrid Marie Husby Hollund, Gro C.C. Løhaugen, Paul M. Thompson, Ann-Mari Brubakk, Live Eikenes, Asta K. Håberg. “Preterm Birth Leads to Hyper-Reactive Cognitive Control Processing and Poor White Matter Organization in Adulthood.” NeuroImage. Volume 167, 15 February 2018, Pages 419-428. DOI: 10.1016/j.neuroimage.2017.11.055
    • Martin Wohlwend, Alexander Olsen, Asta K. Håberg, and Helen S. Palmer. “Exercise intensity-dependent effects on Cognitive Control Function During and After Acute Treadmill Running in Young Healthy Adults.” Frontiers in Psychology (2017) DOI: 10.3389/fpsyg.2017.00406

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.