Felles foreldreansvar - De juridiske aspektene

Felles foreldreansvar og samvær er to begreper som folk ofte forveksler. I denne artikkelen skal vi analysere begge konseptene og hva hver enkelt av dem betyr i sammenhengen av separasjon eller skilsmisse.

De juridiske aspektene ved felles foreldreansvar dreier seg om et sett med regler. For det første er det viktig å forstå begrepet foreldreansvar, som er rettighetene og pliktene en forelder har overfor sitt eget barn. På den andre siden har vi også begrepet omsorg, eller samvær, som er retten og plikten til å ta vare på ens eget barn og å være i nær kontakt med dem.

Som regel går begge konseptene med rollen som far eller mor. Dermed vil de vanligvis samtidig ha foreldreansvaret, og ansvaret for barnets omsorg. Men dette er ikke alltid tilfellet.

En forelder kan faktisk ha foreldreansvar over et mindreårig barn, men ikke være deres verge eller omsorgsperson. Når en forelder mister foreldreansvaret, mister de imidlertid i visse tilfeller også omsorgsansvar og samvær.

Foreldreansvar, omsorg og samvær etter en skilsmisse

Lover som omhandler dette emnet er ulike for hvert land. I de fleste tilfeller vil de som regel ta sikte på å iverksette tiltak som berører barna minst mulig. I Norge spesielt, ser loven det på den måten at barnet har alle rettigheter, og de skal ivaretas på best mulig måte gjennom foreldreansvaret.

Forpliktelsene som loven pålegger stammer fra foreldreansvaret, slik at det påvirker begge foreldrene likt, uavhengig av avtaler de har inngått. Derfor vil begge foreldrene opprettholde disse forpliktelsene, selv om bare en av dem har rett til å utøve omsorg for barna. I Norge vil dette lettest forklares med dette eksempelet: Ved felles foreldreansvar, vil selv den forelderen som ikke har omsorg eller samvær med barnet ha ansvar for hvor barnet bor, eller hvor det går på skole.

Delt, eller felles foreldreansvar

Som vi nevnte tidligere, inkluderer omsorg (et konsept uavhengig fra foreldreansvar) det å bo med og ta vare på barna. Det er to typer foreldreansvar når det kommer til skilsmisse eller separasjon:

• Foreldreansvar alene. Dette er når kun en av foreldrene har foreldreansvar og omsorg for barnet. Barnet bor under samme tak som dem og den andre forelderen har vanligvis planlagt samvær.
• Felles foreldreansvar. Det handler om å beholde prinsippet om juridisk og fysisk omsorg mens du opprettholder full utøvelse av foreldreansvaret.

Juridiske aspekter ved felles foreldreansvar

Som vi nevnte tidligere, involverer de juridiske aspektene ved felles foreldreansvar flere regler som er veldig viktige å forstå. For det første er det viktig å være klar over hvordan foreldreansvar utarbeides i utgangspunktet. For alle barn født etter 1. januar 2006, dersom foreldrene var samboere eller gift, er foreldreansvaret felles automatisk. Dersom barnet ble født uten at foreldrene var gift eller samboere, har kun mor foreldreansvar. Og det må da lages og sendes inn en avtale om foreldreansvar til folkeregisteret dersom begge foreldre skal inkluderes.

Når det gjelder omsorg og samvær etter skilsmisse, har foreldre med barn under 16 år en plikt til å mekle. Under meklingen kan foreldre få bistand til å lage gode avtaler som er til det beste for barnet. Foreldreansvaret vil forbli felles, dersom omstendighetene nevnt i forrige avsnitt forekommer. Det er selvfølgelig unntak, dersom det for eksempel er mistanke om eller bevis på mishandling eller omsorgssvikt fra en eller begge foreldre. Det er også verdt å påpeke at dersom barnet er 12 år eller eldre, skal hans/hennes mening sterkt vektlegges når det kommer til avtaler om bosted og omsorg.

Barnas virkelighet

I virkeligheten er det ingen helt klare retningslinjer for hvordan du kan oppnå felles foreldreansvar og omsorg som er til fordel for barnet. Når alt kommer til alt, er realiteten at barn i denne situasjonen, som bor 50% av tiden mellom begge foreldrene, vil oppleve en økt følelse av ustabilitet. Selv om slike avtaler gjøres med barnets beste interesse i tankene, vil det som oftest negativt påvirke deres velvære.

Noen mener at avtaler der barnet bor med kun en av foreldrene kan være mye gunstigere. I hvert fall når begge foreldre fremdeles har foreldreansvaret.

Det er derfor, muligens motivert av teorien overfor, barn over 18 år står fritt til å velge hvor de vil bo. Så, dersom de ikke ønsker å bo delt mellom foreldrene, kan barnet selv bestemme hvilken av de to foreldrene de vil bo med permanent.