Ensomhet i morsrollen – Hvordan håndtere det?
Generelt har samfunnet en ganske romantisk idé om hva morsrollen handler om. Mange tror feilaktig at et barns ankomst er scenen med den største oppfyllelsen i livet for en kvinne. Det er ment å være et øyeblikk av glede og oppfyllelse, og bør automatisk gi mening til menneskers liv. Ikke rart at kvinner er forvirret og føler seg skyldige når de føler ensomhet i morsrollen!
Selv om morsrollen utvilsomt er en vakker og givende opplevelse, er ikke alt så idyllisk. Derfor trenger den mindre vennlige siden av det å være mor mer synlighet. Spesielt utfordringene og vanskene det medfører. Hovedsakelig følelsen av ensomhet som en ny mor kan oppleve i den tidlige barndommen til hennes avkom.
“Av alle sykdommene jeg har kjent, er ensomhet den verste.”
-Mor Teresa-
Ensomhet i morsrollen: En ensom overgang
Livet endres radikalt når vi får barn. En mors kropp endres på flere måter enn bare utseende; følelsene hennes intensiveres også. I tillegg blir hun ofte ustabil på grunn av sin nye hormonelle flyt. På toppen av det hele kommer det psykologiske stresset som denne nye rollen kan innebære. Det er en rolle som ved mange anledninger nesten eliminerer resten av rollene som utgjør en persons identitet.
Plutselig ser det ut til at en kvinne ikke lenger er en kone, en datter, en venn og en profesjonell. Hun er nå mor på heltid og praktisk talt alene. Den nyfødte trenger henne til enhver tid og er helt avhengig av henne for å opprettholde sin fysiske og emosjonelle integritet.
Til tross for at en mor kan ha hjelp av partneren sin og støtte fra sine pårørende, er hun den som må tilbringe 24 timer i døgnet hjemme med babyen sin den første tiden.
Mødres ensomhet, søvnmangel og isolasjon
Mangel på søvn, fysisk og emosjonell utmattelse og for det meste fravær av voksnes selskap kan få en kvinne til å grue seg til vekten av morsrollen. En vekt som ingen fortalte henne om og som kan få henne til å føle seg enormt skyldig og ugyldig som mor.
Hvordan er det mulig at en kvinne kan føle seg så trist, apatisk og overveldet? Bør hun ikke være euforisk? Hvorfor blir hun ikke overlykkelig ved å få en baby?
Følelsen av ensomhet er ekstremt vanlig hos mødre de første årene av babyens liv. Det å bære hovedparten av foreldrerollen som gjør henne isolert kan ødelegge humøret. Av den grunn er det viktig å informere kvinner om eksistensen av dette problemet og gi dem ressursene de trenger for å forbedre det.
Slik reduserer du ensomheten i morsrollen
Først av alt, glem skylden. Du trenger ikke å føle deg bra og tilfreds etter fødselen av barnet ditt til enhver tid. Alle følelsene dine er gyldige, du har rett til å føle og uttrykke dem. Forsøk imidlertid å forstå hvor de kommer fra, da det vil være måten å takle dem på.
Bare fordi du er utslitt eller ensom betyr det ikke at du ikke elsker barnet ditt. Dermed betyr det ikke at du er en dårlig mor. Det er bare et varsel om at du kanskje trenger en pause for å gjenopprette en del av identiteten din. Husk at du er et menneske med stor verdi, med mange andre lyse og hyggelige fasetter, i tillegg til din rolle som mor.
Dermed skal du ikke vær redd for å be om hjelp, delegere og henvende deg til dine kjære for å delvis lette belastningen. Tillat andre å ta seg av husarbeid eller hjelpe til med babypleie. I det minste så kan du være fri til å ta et bad, gå en tur eller ta en prat med vennene dine.
De første årene med et barn kan absorbere en mors tid, og hun kan forsømme sin egenomsorg og utsette lykken til et senere tidspunkt.
Ensomhet i morsrollen: Avsluttende notater
Husk imidlertid at du ikke kan ta vare på barnet ditt hvis du ikke har det bra. Barnet ditt trenger en glad, rolig og fornøyd mor. Du vil være i en bedre posisjon for å ta vare på barnet ditt hvis du gir litt plass til din fysiske og mentale helse.
Ensomhet i morsrollen er ganske vanlig, men ikke uoverkommelig. Prøv å få kontakt med andre voksne og prioriter deg selv noen ganger sånn at du ikke føler deg fanget.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Berlanga Fernández, S., Pérez Cañaveras, R. M., Vizcaya Moreno, M. F., & Berlanga Fernández, F. (2014). Satisfacción en la provisión de redes de apoyo social en grupos de acompañamiento a la maternidad. Enfermería global, 13(33), 18-32.
- Hidalgo García, M. V., & Menéndez Álvarez-Dardet, S. (2009). Apoyo a las familias durante el proceso de transición a la maternidad y la paternidad. Familia: Revista de ciencias y orientación familiar, 38, 133-152.
