Drømmer kan hjelpe deg å konfrontere det du frykter

19 juni, 2020
Mye av det du frykter og bekymrer deg for oppsøker deg i form av ubehagelige drømmer. De gode nyhetene er at forskning i dag mener at dette kan være en psykologisk mekanisme. En mekanisme som hjelper deg å håndtere det som skremmer og bekymrer deg i hverdagen.
 

Enkelte drømmer forbereder deg på å konfrontere det du er redd for. Man kan derfor si at drømmenes univers, dit din hjerne tar deg på nattestid, oppfyller et slags terapeutisk mål. Ifølge en del nylig utførte studier så er det mulig at mye av vår angst oppstår i denne ubevisste settingen nettopp for å hjelpe oss med å håndtere innvirkningen av disse elementene i vårt våkne, bevisste liv.

Denne informasjonen er mildt sagt slående. Å tenke seg at en ubehagelig drøm eller et mareritt har en spesifikk hensikt i forhold til ditt velvære, balanse og tilpasning, er like interessant som det er overraskende. Det er få ting som er så enigmatiske som drømmenes verden. En dimensjon som for ikke så lenge siden var langt bortenfor vår menneskelige forståelse.

Drømmer som en del av vår menneskelige utvikling

På 1800-tallet anså man ubehagelige drømmer og mareritt for å være sykdommer i sjelen, akkurat som alle andre tilfeller der menneskelig lidelser manifesterer seg. Denne ideen endret seg imidlertid over tid. I dag definerer eksperter på feltet, som Dr. Deirdre Barrett, klinisk psykolog ved Cambridge Health Alliance, at de er en form for emosjonell reaksjon som utgjør en del av den menneskelige utviklingen.

Barn i alderen tre til seks år opplever som regel mer mareritt enn andre aldersgrupper. Deres omgivelser er fulle av ting som de ikke forstår. Barnas hverdag er full av dimensjoner de opplever som truende og som kommer tilbake i deres drømmer på en skremmende måte. Ettersom de blir eldre og modnes, vil denne skremmende drømmeverden langsomt blekne.

 
Tegning av sovende kvinne som har skrememde drømmer

Drømmer, ubehag og frykt

En svært spesifikk strategi brukes for å få pasienter til å redusere intensiteten i deres emosjonelle reaksjon på ting de er redd for. Det kan være fobier eller situasjoner som generer høye nivåer av stress innenfor kognitiv atferdsterapi. Denne tilnærmingen er en form for eksponeringsterapi der personen plasseres i direkte nærhet av det de frykter. Disse situasjonene er imidlertid alltid strengt kontrollert og overvåket av en psykolog.

Merkelig nok kommer vi mennesker alle ut av «fabrikken» med en lignende mekanisme for samme formål. En mekanisme som skal hjelpe deg å konfrontere det du frykter aller mest. I tillegg er denne menneskelige resursen svært realistisk. Vi snakker selvfølgelig om drømmer. Alle har vi hatt en eller annen opplevelse av en drømmesekvens der vi står ovenfor noe vi frykter.

Et jobbintervju, en eksamen, å gå på et fly, frykt for å bli forlatt eller å bli bedratt av vår partner er eksempel på situasjoner vi kan frykte. Hver av disse kan være en kilde til angst. Hjernen vet dette. Den kjenner vår angst og overfører bevist denne redselen til våre drømmer. Hjernen gjør dette for at vi skal få en sjanse til å venne oss til og tilpasse oss til situasjonen vi frykter.

 

Dermed eksponeres vi også for det vi er redd for, noe som synliggjør problematikken og presser oss til å finne en løsning. Alt dette gjøres imidlertid ved bruk av komplekse symboler som kan være svært vanskelige å tolke.

Ubehagelige drømmer kan være en hemmelig venn

Det kan være vanskelig å tro. Tanken på at ubehagelige drømmer kan ha en funksjon som hjelper deg å konfrontere frykt, kan være vanskelig å akseptere av ulike grunner. Først og fremst fordi ubehagelige drømmer generer uro og ubehag. Derfor er det heller ikke lett å akseptere at noe så ubehagelig kan være til hjelp.

En annen viktig faktor er at svært mange har vansker med å huske sine drømmer. Hvordan kan du da forklare hensikten med dem? I fjor publiserte Universitetet i Genève, Universitetssykehuset i Genève og Universitetet i Wisconsin en interessant studie.

Noe som hadde kommet til syne gjennom en lang undersøkelse, var hvordan frykt aktiverer amygdala i hjernen din. Det er denne strukturen som har ansvaret for å framkalle følelsene av frykt og uro. I denne studien ble deltakerne bedt om å skrive ned sine drømmer hver natt og å forsøke å forstå dem. De skulle forsøke å tilskrive dem mening.

Mange av de ubehagelige drømmene handlet om reelle problemer, situasjoner som fremkalte stress og angst. Bare det å forsøke å forstå drømmenes budskap hjalp dem med å redusere den emosjonelle byrden. Det hjalp dem også med å utvikle strategier for å håndtere disse problemene.

 

De ansvarlige for studien om hvordan ubehagelige drømmer hjelper deg med å konfrontere det du er redd for, var allikevel tydelige på at det samme ikke gjelder for mareritt. I motsetning til ubehagelige drømmer der frykten er moderat, så innebærer mareritt en overdreven emosjonell intensitet som kan ha en negativ påvirkning på en persons helse.

En kvinne vandrer i et fjelllandskap med en stor sten på ryggen.

Drømmenes verden: et sted for konfrontasjon og forståelse

Dr. Lampros Perogamvros påpeker at et mål med denne studien er å kunne bruke drømmer og drømmetydning i behandlingen av angstlidelser. Det vil ikke være en eksklusiv form for behandling, men mer som et verktøy i tilnærmingen til et problem. Et hjelpemiddel for å regulere den emosjonelle påvirkningen.

Denne ideen passer godt med det Carl Jung en gang sa: den ubevisste verden og drømmenes stoff er ikke annet enn et forsøk på å gjenopprette den psykologiske balansen. Det er enda en kanal vi bør forsøke å forstå og bruke til vår fordel. Derfor kan det også være en god idé å skrive ned være ubehagelige drømmer. Ved å forstå og akseptere dem, kan vi også generere endringer i vår bevisste tilstand og dermed være bedre rustet til å konfrontere det vi frykter mest.

 

Det er en komplisert, men interessant oppgave som det helt klart kan være verdt å komme i gang med.

«Hold fast på dine drømmer, for om drømmer dør så er livet som en fugl med brustne vinger som ikke lenger klarer å fly.»

– Langston Hughes-

  • Virginie Sterpenich, Lampros Perogamvros, Giulio Tononi, Sophie Schwartz. Fear in dreams and in wakefulness: Evidence for day/night affective homeostasis. Human Brain Mapping, 2019; DOI: 10.1002/hbm.24843