Emosjonelt velvære i utdanningspolitikken

I dag skal vi fortelle deg om den mest innovative metoden for å behandle emosjonelle problemer hos barn og unge: Emosjonelt velvære i utdanningspolitikk og -praksis.

Emosjonelt velvære i utdanningspolitikk og -praksis har som mål å lære barn og unge å håndtere følelsene sine på daglig basis. Selv om du kanskje ikke vet det, blir flere og flere barn diagnostisert med alle slags emosjonelle lidelser. Interessant nok har cirka 15% av disse tilfellene noe med angst å gjøre.

Dermed er det paniske tempoet i livet, faglige krav, foreldrenes stress og genetisk sårbarhet for emosjonelle lidelser noen av faktorene som kan få barn til å utvikle en psykologisk lidelse. Fra dette perspektivet er det mange behandlinger som tar sikte på å gi dem en løsning.

Det var vanlig å ha en slags kognitiv atferdsbehandling for en bestemt patologi. Når det for eksempel kom til barndomsdepresjon, hadde psykologi PEAC Méndez-programmet eller Stark ACTION, blant de mest relevante.

For øyeblikket er det mye mer interesse for å håndtere flere psykologiske lidelser på en tverrgående måte. Dette skyldes det faktum at mange av disse har en felles kjerne. La oss i denne forbindelse og for den voksne befolkningen nevne Nortons transdiagnostiske kognitive atferdsbehandling eller Barlows forente protokoll.

I begge programmene er målet å finne faktorer som er felles for ulike emosjonelle patologier (angst, depresjon, somatotrofe lidelser, osv.) slik at pasienten kan diskutere dem med terapeuten sin, som vil bruke de mest effektive teknikkene og strategiene.

Den gode nyheten er at denne praksisen for tiden strekker seg til barnepsykologi og de tester programmer som emosjonelt velvære i utdanningspolitikk og -praksis.

Kjennetegn på emosjonelt velvære i utdanningspolitikk og -praksis

Jill Ehrenreich, en psykolog ved University of Miami og direktør for Child and Adolescent Mood and Anxiety Treatment Programme, utviklet og testet vellykket et innovativt velværeprogram for å behandle emosjonelle problemer hos barn: Den forente protokollen for transdiagnostisk behandling av emosjonelle lidelser hos barn og ungdom.

En del av utgangspunktet her er at grensen som skiller de forskjellige lidelsene som plager barn, er veldig tynn. Som hos voksne er angst og depresjon ofte komorbide lidelser.

Ifølge en studie publisert på nettet i tidsskriftet Cognitive and Behavioural Practice, reduserte alvorlighetsgraden av angst og depresjon seg betydelig blant barn som fikk denne typen terapi.

Hovedmålet med denne intervensjonen er å identifisere svakhetene til hver pasient, samt å utarbeide en plan slik at disse ikke utgjør et uoverkommelig hinder for å løse problemer. Derfor handler det nye behandlingsprogrammet fremfor alt om kognitive teknikker, men inkluderer også effektive atferdsstrategier.

Søylene er:

• Opplæring om følelser. Å lære å identifisere dem og gjenkjenne rollen de spiller.
• Hvordan man håndterer følelser. Lær elevene forholdet mellom tanker, følelser og atferd. Forklar hvordan intervensjon i et av de tre planene har innvirkning på de andre.
• Problemløsningsferdigheter. Her bruker de problemløsingsteknikkene D’Zurilla og Goldfried på små barn.
• Strategier for å evaluere situasjoner. Dette handler om å vite hvordan man kan identifisere om en situasjon er aversiv, nøytral eller positiv.
• Foreldreopplæring. Noen ganger skyldes barns problemer foreldrenes holdninger, spesielt når det er negativ forsterkning. Dermed er den ledende rollen foreldrene har avgjørende for å kontrollere denne variabelen.
• Atferdsaktivering. Dette er en klassisk strategi som brukes i behandling av depresjon. Dermed er målet her å øke en persons positive forsterkninger i miljøet.

Studieutvikling

Forskerne rekrutterte 22 barn mellom 7 og 12 år for å delta i studien. Hvert barn hadde en primær diagnose av angstlidelse og et sekundært depresjonsproblem.

En gang i uken deltok studiedeltakerne i gruppeterapien for emosjonelt velvære i totalt 15 uker. Resultatene indikerer at 14 av de 18 barna som fullførte programmet ikke lenger oppfylte kriteriene for angstlidelse. I tillegg var det bare 1 av de 5 barna som hadde en depressiv lidelse før behandlingen som oppfylte kriteriene etter programmet.

Et av de mest overraskende funnene var forbedring av komorbid depresjon og angst. Vanligvis bremser depresjonen behandlingen eller gjør det vanskelig når det skjer samtidig som noen annen psykologisk lidelse. Dette er et gjennomsiktig problem siden de fleste aktuelle behandlingsformer ikke behandler flere emosjonelle problemer samtidig.

Forskernes hypotese, basert på resultatene fra Peter Norton, uttalte at hvis de nærmet seg hovedlidelsen fra et bredere perspektiv, inkludert riktige strategier for depresjon, ville den siste også bli bedre. Nøkkelen, som Norton påpeker, er å finne grunnårsaken som er underliggende alle problemene, samt å komme vekk fra “kunstige distinksjoner”.