Mindfulness-basert kognitiv terapi mot depresjon
Depresjon er mørke, motvilje, fortvilelse og tristhet. Det er mange adjektiver som har blitt brukt til å definere det. Uansett er effektene ødeleggende. Klinisk eller alvorlig depresjon resulterer i vedvarende deprimert humør eller tap av interesse. Søvnproblemer, redusert appetitt og nedsatt konsentrasjon er andre symptomer på depresjon. I dag skal vi fortelle om mindfulness-basert kognitiv terapi mot depresjon.
Statistikken som viser antall personer som lider av depresjon, er bekymringsfull. Det er en av de mest utbredte psykiske lidelsene. 17% av befolkningen har rapportert at de har hatt depresjon i løpet av de siste seks månedene. I tillegg har Verdens helseorganisasjon (WHO) avslørt at innen 2020, vil depresjon være den nest mest utbredte lidelsen i verden. Dermed representerer behandlingen en stor utfordring innen psykisk helse.
Behandling av depresjon
På slutten av 80-tallet var det flere måter å bekjempe depresjon på. Antidepressiva ble den første behandlingsmetoden for klinisk depresjon. Psykologiske behandlinger fikk imidlertid også popularitet. I denne forstand understreket atferdsterapi behovet for å øke hver enkeltes deltakelse i behagelige aktiviteter.
På den annen side er kognitiv terapi rettet mot å endre måten våre tanker bidrar til opprinnelsen av depressive symptomer på. Til slutt bekreftet interpersonell terapi at vi trengte å lære å løse mellommenneskelige tvister.
Med alle disse behandlingsmidlene tilgjengelig, skulle man tro at problemet med depresjon ville ha blitt løst nå. Dessverre er ikke dette tilfelle.
Tilbakefall
Dessverre, selv om depresjonsterapier var effektive, viste forskning et annet problem: Tilbakefall hos personer som allerede hadde opplevd depressive episoder. I denne forstand tror noen at depresjon er en kronisk livslang tilstand. Risikoen for tilbakevendende episoder er ca. 80%. Pasienter opplever gjennomsnittlig fire depressive episoder som er mer enn 20 uker i varighet.
Tilbakevendende tilbakefall etter en vellykket depresjonsbehandling er vanlige og svekkende utfall. Dette er det virkelige problemet vi står overfor i dag. For å håndtere dette problemet, insisterte psykiatriske fagfolk på kognitiv terapi. De fleste pasienter som prøvde det, led mindre alvorlige tilbakefall.
Mindfulness-basert kognitiv terapi mot depresjon
Det har blitt foreslått at oppmerksomhet bør være en del av den psykologiske behandlingen av depresjon. Men hva betyr det?
Mindfulness betyr å være oppmerksom på nåtiden uten å dømme. Det er bemerkelsesverdig hva som kan skje når våre tanker oppfattes som tanker og ikke som “virkelighet”.
Den enkle handlingen av å gjenkjenne våre tanker som tanker, kan holde oss fra å forvrenge vår virkelighet. Dette gir større klarhet, samt en større følelse av kontroll over våre liv.
Nøkkelen er å frigjøre gjentatte tanker
Mindfulness-basert kognitiv terapi er en fin måte å overvinne mentale tilstander preget av selvstendige mønstre av negativ tenking og dveling på, og kan dermed bidra til å behandle depresjon.
Hvis vi ikke tar hensyn til disse mønstrene, vil vi sannsynligvis oppleve en nedadgående spiral i humøret vårt, samt et tilbakefall. Derfor er det grunnleggende verktøyet for å skifte mentale prosesser å være oppmerksom på dagens øyeblikk.
Ved å velge hva vi fokuserer på og hvordan vi fokuserer på det, kan vi bidra til å forandre vår mentalitet. Når kan denne nye ferdigheten bli satt i bruk? I prinsippet kan denne øvelsen brukes i alle situasjoner.
Mindfulness er en grunnleggende evne
Mindfulness er en grunnleggende ferdighet for å bruke kognitiv terapi mot depresjon. Det innebærer å være oppmerksom på nåtiden på en bestemt måte, med en hensikt og uten å dømme.
Å være oppmerksom på tankemønstre, sinnsstemninger og kroppslige følelser er et viktig første skritt. Full bevissthet gir midler for å hjelpe oss med å forandre våre mentale mønstre.
Strukturen av mindfulness-basert kognitiv terapi mot depresjon
Mindfulness-basert kognitiv terapi mot depresjon varer i 8 økter. Målet er at pasientene skal lære å ta hensyn til hvert øyeblikk med en hensikt og uten fordommer. Derfor er det å lære å være oppmerksom målet med de første behandlingsøktene.
Pasientene blir oppmerksomme på at de ikke virkelig tar hensyn til hva som skjer i deres daglige liv. De læres å bli klar over hvor raskt tankene beveger seg fra ett emne til det neste. Etter at de har forstått at deres sinn er ramlende, lærer de å ta det tilbake og fokusere det på et enkelt elementet. Dette blir først undervist i forhold til kroppsdeler og deretter basert på pust.
Til slutt lærer pasientene å være klar over hvordan deres vandrende sinn kan tillate at negative tanker og følelser tar over. Å adressere humørsvingninger i øyeblikket eller ta hånd om dem senere er den andre fasen av oppmerksomhetsbasert kognitiv terapi.
Som vi har sett, kan mindfulness-basert kognitiv terapi være veldig effektivt for å behandle depressive tilstander. Takket være det, lærer pasientene å identifisere sine negative tanker, akseptere dem, og til slutt la dem gå.