Eksistensiell terapi for behandling av depresjon
Søren Kierkegaard sa at glede er fortvilelsens beste skjulested. Dette er godt anerkjent av alle som har å gjøre med en stemningslidelse, spesielt depresjon. Det er ikke lett å finne velvære og tilfredsstillelse i en verden som ofte virker kaotisk og meningsløs.
Som mennesker er en av våre mest grunnleggende impulser å finne mening i livet. Men hvis omstendighetene, kontekstene og personlige banene dine gjør det vanskelig for deg å ta det skrittet, vil lidelsen og kvalen som filosofer snakker om dukke opp. Sinnet ditt vil bli desperat etter å finne en mening med det som skjer med deg og en hensikt med det som omgir deg.
Det er faktisk veldig vanskelig å gå fremover, relatere og være produktiv når det bare er hull og ubesvarte spørsmål inni deg. Dessuten kan disse egenskapene noen ganger føre til eksistensiell depresjon. Denne lidelsen ble først beskrevet på 1950-tallet av psykiateren Heinz Häfner.
Eksistensiell terapi orientert mot behandling av eksistensiell depresjon dukket først opp innen humanistisk psykoterapi. Det er mer en filosofisk enn en klinisk tilnærming, men dette betyr ikke at den er mindre interessant.
«Mennesket er en syntese av det timelige og det evige, av det endelige og det uendelige.»
– Søren Kierkegaard –
Mål for eksistensiell terapi for depresjon
En av de nåværende eksponentene for eksistensiell terapi er psykiateren, Irvin Yalom. Han har gitt denne ressursen et rammeverk og en syntese, i tillegg til stor betydning. I sin bok, Existential Psychotherapy (1980), definerte han denne tilnærmingen som et dynamisk terapeutisk rammeverk som fokuserer på problemene vi opplever når vi tenker på tilværelsen.
På et tidspunkt står vi alle overfor visse evige utfordringer. For eksempel kan du oppleve mangel på mening eller prøve å forstå hvorfor døden inntreffer. Frihet eller mangel på den, samt følelser av tomhet eller isolasjon, er dimensjoner som vekker din angst. Til tider trenger du bare å lide et svik eller et brudd for å føle at livet ditt mangler mening.
Dette forklarer substratet til eksistensiell depresjon. Det dukker ofte opp etter visse traumatiske hendelser. La oss se hvordan denne typen terapi kan hjelpe oss under disse omstendighetene.
Eksistensiell terapi har ikke en strukturert eller «one size fits all» terapeutisk strategi. Målet er å gi støtte til hver enkelt. Samtidig anerkjenner de deres verdier og betydninger og begynner gradvis å ta nye beslutninger.
Generelle mål
Eksistensiell terapi forstår at klientens psykiske ubehag ikke skyldes en enkelt årsak. Det er ikke bare tapet av et familiemedlem. Det utløses ikke bare av en separasjon, tap av jobb eller ikke å kunne etablere varige og lykkelige forhold. Vi håndterer alle nedgravde eksistensielle bekymringer som vi må vite hvordan vi skal identifisere og håndtere.
Det generelle målet til terapeuten er å identifisere den eksistensielle angsten til hver klient og hvilken type konflikt de lider av i relasjon til seg selv og verden. Det bør huskes at en person med depresjon føler at ingenting gir mening og at de mangler ressursene til å endre livet sitt. De føler seg alene, forsvarsløse og tomme.
Det generelle målet for den eksistensielle terapeuten er å lette deres klients gjenforbindelse med verden, finne nye vitale betydninger og gjenvinne autonomi og håp.
De fire rikene og de spesifikke målene
Denne terapeutiske tilnærmingen har fire spesifikke mål. Den tar utgangspunkt i ideen om at mennesket integreres i fire riker av erfaring og eksistens. Disse må analyseres for bedre å forstå deres lidelse. De er som følger:
- Det fysiske riket. Hvilke behov har klienten? Hva ønsker de? Hvordan er deres fysiske helse når det gjelder søvn, kosthold osv? Terapien tar sikte på å gi dem tilstrekkelig harmoni.
- Det personlige riket. Hvordan er selvfølelsen deres? Er de klar over sine styrker og dyder? Å definere dem og oppnå god selvkunnskap er et annet mål med eksistensiell terapi.
- Sosialt rike. Hva slags forhold har de til miljøet, familien, samfunnet og kulturen som omgir dem? Hvordan kan de hjelpes/veiledes til å føle seg mer tilfredse og glade i sin sosiale verden?
- Makingsriket. Eksistensiell terapi hjelper klienten med å oppnå nye vitale betydninger ved å oppdatere sin tro og tillit til seg selv og til verden.
Eksistensiell terapi forstår at depresjon ikke er noe et individ har, det er måten de føler om å eksistere i en ofte kompleks og meningsløs verden.
Teknikker og strategier
Eksistensiell terapi har vært praktisert i flere tiår. Personer som Irvin Yalom støtter dens effektivitet. En studie utført av University of Colorado Springs (USA) hevder imidlertid at selv om denne terapien er evidensbasert, kreves det mer forskning for å forstå fordelene fullt ut.
Når det er sagt, brukes eksistensiell terapi med gode resultater ved depresjon, posttraumatiske stresslidelser, sorg, og for pasienter i palliativ behandling. Det brukes i de vitale øyeblikkene når individer er fanget av rastløshet, frykt og usikkerhet, og trenger å finne mening i livet.
Videre vil vi forklare teknikkene som brukes av eksistensiell terapi for å behandle depresjon.
Det gir et trygt og empatisk rom å reflektere i
Eksistensielle terapeuter bygger et trygt miljø som hjelper klienten til å føle seg sikker, forstått og fri til å uttrykke sine tanker og følelser. Det er en varm og nærende setting hvor de kan snakke om sine følelser, tvil og følelse av tomhet.
Klienten tilbys et rammeverk for å reflektere og stille seg selv spørsmål. Dette hjelper dem å tilegne seg nye perspektiver.
Den fokuserer på her og nå
For eksistensiell terapi er ikke personens fortid spesielt viktig. Det er nåtiden som betyr noe. Klienten lærer at de ikke er definert av fortiden sin, og de er heller ikke bestemt til et bestemt formål. De har lært at livet ikke alltid har mening. De blir lært at det viktigste er at de føler seg fri til å handle i henhold til sine egne verdier, ambisjoner og nåværende behov.
Det lindrer kvaler
Eksistensiell terapi dømmer ikke. Den tilbyr heller ikke klienten et veikart for å oppnå velvære og helbrede depresjonen. Målet er å lindre deres kvaler. I tillegg hjelper det dem å skissere en tilværelse med større mening, med nye transcendenser og fornyet håp.
Klienter lærer de grunnleggende prinsippene for eksistens
Susan Iacovou og Karen Weixel-Dixon, Ph.D., er forfatterne av Existential Therapy: 100 Key Points and Techniques. I dette arbeidet foreslår de at eksistensiell terapi arbeider ut fra en rekke grunnleggende prinsipper. Ved å fordype seg i dem finner klientene mange av svarene de søker:
- De forstår at vi alle er dødelige vesener og at det meste er flyktig.
- De innser at det bare er én sjanse til å leve livet. Derfor bør det gjøres på best mulig måte, med fokus på her og nå.
- De lærer å akseptere utfordringen med å velge hvordan de vil leve. Å definere hva de vil, hvem de vil ha i livet og hva de ønsker å oppnå er nyttig i denne forbindelse.
- De lærer å håndtere eksistensiell angst. For å gjøre dette må de finne motet til å leve med hverdagens usikkerhet.
Eksistensiell terapi for depresjon gir klienten oppmuntring, nye perspektiver og svar på mange av deres dypeste spørsmål. Tross alt, i en verden som til tider virker meningsløs, trenger vi ofte å søke i oss selv etter de betydningene vi trenger. Å oppnå et fullverdig og meningsfylt liv krever konstant selvutforskningsarbeid. Det er vel verdt et forsøk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Feizi M, Kamali Z, Gholami M, Abadi BAGH, Moeini S. The effectiveness of existential psychotherapy on attitude to life and self-flourishing of educated women homemakers. J Educ Health Promot. 2019 Nov 29;8:237. doi: 10.4103/jehp.jehp_473_18. PMID: 31867401; PMCID: PMC6905282.
- Vos J, Craig M, Cooper M. Existential therapies: a meta-analysis of their effects on psychological outcomes. J Consult Clin Psychol. 2015 Feb;83(1):115-28. doi: 10.1037/a0037167. Epub 2014 Jul 21. PMID: 25045907.
