Eksekutiv dysfunksjon og dens effekter
Tenk på alt du gjør i løpet av dagen: snakker med partneren din, følger en oppskrift, gjennomfører et arbeidsprosjekt, leser en bok, går til legetimene dine … Alle disse daglige handlingene, som er så naturlige for deg, kan være ekte utfordring for de med eksekutiv dysfunksjon. Det er fordi deres evne til å organisere, planlegge og regulere oppmerksomheten eller viljen sin har blitt dårligere. Dette setter en viktig begrensning på dem sammen med tap av autonomi.
Du har kanskje aldri hørt om dette begrepet, men det er mer vanlig enn du kanskje tror. Det kan forekomme hos barn, voksne og eldre og påvirker kognisjon, følelser og atferd. Derfor får det alvorlige konsekvenser.
Et underskudd i eksekutiv funksjon hindrer evnen til å regulere følelser, sette seg mål, styre autonomt og fungere i omgivelsene.
Eksekutiv funksjon
Eksekutiv funksjon kan forstås som kommandosenteret i hjernen. Den er som en regissør som har ansvaret for de ulike funksjonene og koordinerer dem for å gi opphav til kompleks atferd. Den svarer på spørsmål som: Hva vil jeg gjøre? Hvordan kan jeg gjøre det? Når? Hvilke trinn må jeg følge? Hvordan går prosessen? Den er en organiserende komponent som ligger til grunn for alle kognitive aktiviteter.
I virkeligheten omhandler eksekutiv funksjon flere funksjoner av stor betydning:
- Initiativet, viljen og bestemtheten til å sette i gang oppgaver og opprettholde dem til slutten.
- Planlegging og organisering.
- Evnen til å regulere oppmerksomhet, konsentrere seg og opprettholde en god arbeidshukommelse mens man utfører en oppgave.
- Evnen til å overvåke prosessen og oppdage og eliminere elementer som forstyrrer oppnåelsen av målet.
- Fleksibiliteten til å respondere på skiftende miljøkrav. Dessuten evnen til å gjøre korrigeringer.
- Evnen til å identifisere andres ønsker, tanker og behov.
Eksekutiv dysfunksjon innebærer et underskudd i disse kapasitetene for organisering, koordinering og kontroll.
Manifestasjonen av eksekutiv dysfunksjon
Personer med eksekutiv dysfunksjon kan ha problemer med å utføre flere aktiviteter i hverdagen. For eksempel:
- De opplever vanskeligheter med å sette i gang oppgaver og prosjekter.
- De mangler motivasjon. I tillegg kan de føle seg apatiske og emosjonelt likegyldige.
- De glemmer hva de holder på med og lar oppgavene være ufullførte.
- De utsetter og har en tendens til å vente med alt til senere.
- Det er vanskelig for dem å sortere sine prioriteringer og organisere tiden sin.
- De klarer ikke å endre fokus for oppmerksomhet når det er nødvendig. De har en tendens til å fortsette med tidligere oppgaver eller mønstre.
- De synes det er vanskelig å følge kommandoer eller instruksjoner.
- De har store problemer med å kontrollere impulsene sine. Dessuten er de ikke i stand til å forutse konsekvensene av handlingene sine.
- De synes det er utfordrende å forstå andres atferd, tanker og følelser.
- De synes det er vanskelig å ta avgjørelser. De kan heller ikke velge mellom flere alternativer eller måter å reagere på i en situasjon.
- De har liten motstand mot distraksjon og forstyrrelser.
Årsaker til eksekutiv dysfunksjon
Eksekutiv dysfunksjon er ikke en lidelse i seg selv, men et underskudd som kan oppstå i forskjellige tilstander. På det nevrobiologiske nivået er eksekutiv funksjon direkte assosiert med pannelappen. Denne hjerneregionen utvikler seg først og fremst i barne- og ungdomsårene. Det er faktisk på disse stadiene at mindreårige utvikler seg og perfeksjonerer disse evnene.
Det er imidlertid flere lidelser som kan forhindre at dette skjer. For eksempel er eksekutiv dysfunksjon en typisk forekomst ved hyperkinetisk lidelse (ADHD). Det kan også vises ved autismespekterforstyrrelse (ASD) og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Ved ADHD står det for vanskene knyttet til oppmerksomhet og impulskontroll. I ASD forklarer det empatimangel, stereotyp atferd og begrensede interesser.
Dette eksekutive underskuddet kan også vises som en del av en angstlidelse, depresjon og andre psykiatriske tilstander. Det er spesielt relevant i tilfelle av Alzheimers og andre typer demens og kompromitterer eldres autonomi og sikkerhet. På den annen side kan det også oppstå som følge av hjerneskade forårsaket av traumer eller andre skader.
Hva kan bli gjort?
Det finnes ulike intervensjoner og strategier for å lindre effektene av eksekutiv dysfunksjon og øke den lidendes livskvalitet. Alternativene som benyttes vil avhenge av det konkrete tilfellet og årsaken til underskuddet. Uavhengig av disse variablene er målet i alle tilfeller å gjenopprette de endrede funksjonene samt gjøre ytre tilpasninger.
De berørte områdene skal identifiseres, samt de uberørte områdene og styrken til individet og deres miljø. Derfra kan retningslinjer brukes. Disse inkluderer fremme av sunne livsstilsvaner, ergoterapi og retningslinjer for pasientorientering.
For den lidende kan det være veldig nyttig å forstå sin eksekutive dysfunksjon og lære å bruke elementer som almanakker, planleggere, påminnelser og organiserings- og selvmotivasjonsstrategier. Når det er sagt, er det best å søke råd fra en profesjonell. De kan diagnostisere underskuddet og utforme en individuell behandlingsplan.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Montero, R., & García, M. C. (2006). La disfunción ejecutiva en el trastorno autista: relaciones con otras variables. Iniciación a la Investigación, (1).
- Rojo Mota, G., Pedrero Pérez, E. J., Ruiz Sánchez de León, J. M., Llanero Luque, M., Olivar Arroyo, Á., & Puerta García, C. (2009). Terapia Ocupacional en la rehabilitación de la disfunción ejecutiva en adictos a sustancias. Trastornos Adictivos, 11(2), 96-105.
- Vayas Abascal, R., & Carrera Romero, L. (2012). Disfunción ejecutiva: Síntomas y relevancia de su detección desde Atención Primaria. Revista Clínica de Medicina de Familia, 5(3), 191-197.