Å leve uten lyst – Når apati tar tak i deg

Det å leve uten lyst manifesterer seg som tristhet, apati og motvilje. Likevel er det mange som fortsetter livet uten å gjøre noe med det, uten å kommunisere det, uten å be om hjelp. Hva er imidlertid årsaken til at de gjemmer følelsene sine? Hva kan du gjøre hvis det er nettopp du som er i denne situasjonen?
Å leve uten lyst – Når apati tar tak i deg

Siste oppdatering: 17 februar, 2020

Å leve uten lyst er en global refleksjon av apati. Det er mangelen på motivasjon for det som skjer i nåtiden eller det som vil skje i fremtiden. Det å komme seg opp om morgenen er ofte et slit. Det er som en skråning som er for bratt å klatre opp på grunn av tyngden som har tatt kontroll over en persons sinnstilstand.

Husk at det er utrolig vanskelig for deprimerte mennesker å komme seg opp om morgenen. Dette er fordi de må bruke tid på visse oppgaver mens de mangler styrken til å utføre dem. De må på en måte gi ekstra innsats på grunn av den ekstra vekta de bærer med seg. Alt dette for å oppnå enkle oppgaver som å spise frokost, kle på seg og ta en dusj. Dermed er apati så dystert at det blir for vanskelig å ta et initiativ.

En trist mann ved vinduet.

Å leve uten lyst i stillhet

Til tider går apati ubemerket hen. Dette er fordi den påvirkede personen overkompenserer for mangelen på motivasjonDe erstatter den imidlertid med innsats. Dermed vil mennesker som bor sammen med en person som lever i en spiral av motvilje kanskje ikke innse hvor såret de er. Nettopp på grunn av dette bør vi ta et øyeblikk til å tenke på hvordan vi kan legge merke til at de er apatiske selv om det virker som at de har det greit.

Dette er svært relevant ettersom du til tider kanskje ikke gir noen betydning til andres følelsesmessige tilstand. Dette gjelder spesielt når det ikke virker som at den andre personen sliter, og når de fortsetter med å oppfylle sine plikter på arbeid, hjemme og i samfunnet sitt. De kan selv smile og tulle! Sannheten er imidlertid at de lever uten lyst, men de holder det for seg selv.

I møte med apati, unngå dette emnet fullstendig

Når noen forteller deg hvordan de har det, gir du dem kanskje ektefølte råd. Kanskje du prøver å trøste dem ved å si ting som “det går bra”, “dette vil gå over, det også”, «alle har problemer», “ikke vær lei deg”, eller “ikke gi så mye betydning til det”: Ja, du sier kanskje disse tingene med den hensikt å hjelpe dem. Denne typen råd er imidlertid ubrukelig for en person som lever uten lyst. De vil ikke trøste dem i det hele tatt, og kan faktisk gjøre det motsatte. En person med depresjon vil kanskje kutte kontakten med deg hvis de tror at du ikke forstår dem. Faktisk vil de trekke seg enda mer tilbake.

Så, hva bør du gjøre dersom noen forteller deg at de lever uten lyst? Først og fremst kan det være at de har behov for at du støtter dem og lytter aktivt til demDe trenger å føle at du prøver å forstå dem og at de kan stole på deg. De vil finne trøst i å uttrykke hva det betyr for dem å leve uten lyst, i å forklare hvor vanskelig det er for dem å fortsette fremover.

Mann holder rundt trist kvinne

Utover apati

Ifølge forskning kan det være en psykologisk komponent knyttet til det å leve uten lyst, i en tilstand av apati. Forskere knytter disse til spesifikke hjernekretser – de samme som til tider kan vise unormale virkemåter. Dermed mener de at det kanskje er andre eksterne faktorer bak noens apati.

Et eksempel på dette er at det kan være en underliggende psykologisk tilstand, depresjon eller dystymi bak apati. Dermed er et av de første trinnene for å overvinne det å utelukke medisinske og psykologiske problemer.

I disse tilfellene er det helt nødvendig å få hjelp, enten det er i personens nærmeste miljø eller fra en fagperson. Dette er fordi smertene til tider kan være uutholdelige, til det punktet at man ikke kan takle dem helt alene. Som du ser, trenger de hjelp fra utsiden.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Marin, R. S. (1991). Apatía: un síndrome neuropsiquiátrico. J Neuropsychiatry Clin Neurosci 3, 243- 254.
  • Toates, F. (1986). Sistemas motivacionales. Cambridge. Cambridge Univ. Press.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.