Når barn «slår opp» med foreldrene sine

september 28, 2019
Når barn bryter båndene til foreldrene sine, vil det ofte være en god grunn til det. På den andre siden, oppfører noen barn seg egoistisk. Les videre for å lære mer!

Når barn «slår opp» med foreldrene sine, forstår ikke alltid foreldrene hvorfor. Det er klart at ingen er perfekte. De er foreldre som, uten tvil, ikke fortjener sine barns kjærlighet. Men det er også barn som uten noen egentlig grunn, velger å gå videre, lage avstand i mellom, og etterlate en smertefull stillhet i en forvirret og ødelagt familie.

Dette er utvilsomt en komplisert sak. Selv om det fremdeles ikke finnes nok statistisk data om det faktiske antallet familier med distanserte foreldre og barn, er det verdt å påpeke at dette, i klinisk praksis, er et av de vanligste problemene. Å være mor eller far, eller sønn eller datter, er vanskelig.

På den andre siden, er det også en annen faktor som er verdt å fremheve. I populærlitteratur er det vanlig å finne skildringer av en giftig mor, autoritære foreldre og dysfuksjonelle familier som oppdrar barna til å være ulykkelige. Det er en ubestridelig realitet som ingen kan skjule; det skjer ofte rett foran øynene våre.

Et annet aspekt, som folk ikke snakker så mye om, er imidlertid at det er barn som slutter å kontakte foreldrene sine over natten. Det er også voksne barn som påvirker familiene sine med ugunstig, negativ og utmattende oppførsel. I noen tilfeller kan det ligge en psykologisk lidelse bak atferden, men det er lite sannsynlig at 100% av disse problemene kan forklares på den måten.

«Det er en klok far som kjenner sitt eget barn.»

-William Shakespeare-

Hvorfor erdet barn som "slår opp" med foreldrene sine?

Hvorfor er det barn som «slår opp» med foreldrene sine?

For å forstå hvorfor barn «slår opp» med foreldrene sine, må vi ta hensyn til at slike situasjoner ofte er avhengig av den sosiale og kulturelle konteksten. Dersom du, for eksempel, sammenligner den anglosaksiske modellen med den asiatiske modellen, vil du se hvordan kulturelle familieverdier er veldig ulike i begge tilfeller. Derfor vil kontekst utvilsomt spile en stor rolle. Videre, vil de mest avgjørende faktorene for en slik situasjon være personlighetene og den indre dynamikken i hvert individuelle hjem.

I denne forstand påpeker studier som den som ble publisert i The Journals of Gerontology, av legene Glenn Deane, Glenna Spizte og andre, noe veldig interessant. Årsaken til at barn «slår opp» med foreldrene sine, bestemmes ikke alltid kun av én faktor. Det foreligger ingen avgjørende prediktorer, fordi i visse tilfeller vil ting som barnets partner, eller søskenforhold, spille inn.

Det er imidlertid to helt klare og tydelige punkter. Det ene er at distansering mellom barn og foreldre skyldes et komplekst bånd mellom de to partene. Og det andre punktet handler om barnas personlighet, eller omstendighetene de lever i.

Problematisk oppvekst og miljø

Når du tenker over grunnene til at barn «slår opp» med foreldrene sine, er det lett å tenke på effektene av en oppvekst preget av likegyldighet, ydmykelse, kritikk, autoritarisme eller en mangel på støtte. Så, når foreldre snakker med sine voksne barn for å forstå hvorfor de virker distanserte, kan de oppdage følgene grunner:

  • Det er tydelig for barna at foreldrene (eller minst en av dem) ikke oppfylte sin rolle i familien.
  • Traumatiske sår som de bærer på gjør forsoning umulig, så det å skape litt avstand kan hjelpe dem med å komme seg videre.
  • Det er en markant forskjell mellom barnets egne verdier og foreldrenes. Dette er i utgangspunktet ikke en sterk nok grunn til å kutte all kontakt. Men, når foreldre ikke respekterer barnas livsstil eller ideer, og derfor straffer eller kritiserer dem, bestemmer barna seg for å gjøre drastiske tiltak.

Barn som ikke elsker foreldrene sine: Stillheten av uforståelighet

Det er noen barn som bare velger å slutte å snakke med foreldrene sine. Den stillheten kan gjøre foreldre både engstelige og forvirrede. Denne avgjørelsen ble imidlertid ikke tatt over en natt. Ofte vil det ligge en lang historie med problemer bak, som gjør en slik avgjørelse den enkleste og vanligste veien ut. La oss analysere de bakenforliggende begrunnelsene.

  • Personlighetstype. Noen mennesker med problematisk atferd bestemmer seg for å kutte all kontakt med foreldrene sine. Data viser imidlertid at denne distanseringen vanligvis er midlertidig.
  • Psykologiske problemer eller avhengighet. Noen ganger bestemmer barn seg for å forlate hjemmet eller slutte å kommunisere med foreldrene på grunn av inntak av diverse narkotiske midler, eller på grunn av psykiske lidelser.
  • Bærer nag. Økonomisk ustabilitet, problemer mellom søsken, slagsmål og misforståelser eller mangel på støtte kan føre til en uunngåelig distansering mellom familiemedlemmer.
  • Romantiske forhold. Dette er uten tvil et annet element som må vurderes. Når barn innleder et romantisk forhold, vil de forståelig nok distansere seg litt fra familien sin. Det er faktisk mer vanlig i medavhengige forhold der en person kontrollerer og isolerer den andre personen for å fjerne deres emosjonelle støtte.
Hva kan gjøres når barn "slår opp" med foreldrene sine?

Hva kan gjøres når barn «slår opp» med foreldrene sine?

Det er mange grunner til at barn «slår opp» med foreldrene sine. Enhver persons realitet er unik, og hver familie har unntak og særegenheter. Det er til og med tilfeller der avstand er nødvendig for visse mennesker (spesielt hvis det å være sammen blir en traumatisk opplevelse).

Men, det eksperter anbefaler, uansett hva situasjonen er, er kommunikasjon. Hvis et barn trenger å etablere en viss distanse mellom seg og familien, må de forklare begrunnelsen bak denne avgjørelsen. Det hjelper med å finne løsninger og å komme til enighet. I tillegg kan det å få profesjonell hjelp være noe familien behøver.

På den andre siden, vil eksperter ofte fortelle foreldre med problematiske barn at de må være tålmodige. I de fleste tilfellene vil barna gjenoppta kontakten når de føler seg klar for det.

  • Ermisch, J. (2008). Adult child-parent relationships. In Changing Relationships (pp. 127–145). Routledge Taylor & Francis Group. https://doi.org/10.4324/9780203884591
  • Lawton, L., Silverstein, M., y Bengtson, V. (2006). Afecto, contacto social y distancia geográfica entre hijos adultos y sus padres. Diario del matrimonio y la familia , 56 (1), 57. https://doi.org/10.2307/352701
  • Treas J. , & Gubernskaya Z . ( 2012 ). Farewell to Moms? Maternal contact for seven countries in 1986 and 2001 . Journal of Marriage and Family , 74 , 297 – 311 . doi: 10.1111/j.1741-3737.2012.00956.x
  • Umberson D . ( 1992 ). Relationships between adult children and their parents: Psychological consequences for both generations . Journal of Marriage and the Family , 54 , 664 – 674 . doi: 10.2307/353252