Dyreassistert terapi for pasienter med Alzheimers

Dyreassistert terapi er innarbeidet i terapeutiske prosesser som er designet for å fremme forbedring i de fysiske, psykososiale og kognitive funksjonene til mennesker som er påvirket av Alzheimers sykdom.

Ifølge noen studier, er dyreassistert terapi en av de beste ikke-medisinske behandlingene for pasienter med Alzheimers.

Det finnes per nå fem medisiner for å behandle kognitive problemer som er et resultat av Alzheimers sykdom. Fire av dem er acetylkolinesterasehemmere og den siste er en NMDA-reseptor-blokker. 

Ifølge studier, drar ikke pasienter stor nytte av bruken og ingen medisiner har klart vist en forsinking eller stans i progresjonen av denne sykdommen.

Grunnet effektiviteten til dyreassistert terapi hos Alzheimers-pasienter, blir det nå brukt sammen med andre kognitive stimulerende aktiviteter i en rekke institusjoner, som musikkterapi, latterterapi, og enkle fysiske aktiviteter.

I tillegg må du huske at den kontrollerte samhandlingen mellom pasienter med Alzheimers og et dyr er ganske fordelaktig på et kognitivt, sosialt, emosjonelt og autonomt nivå.

På grunn av at emosjonelle minner er de siste minnene som forsvinner fra hjernen til en person med Alzheimers sykdom, er det derfor ganske mulig å skape et positivt emosjonelt bånd mellom pasienten og dyret. La oss dykke dypere inn i dette.

Effektiviteten av dyreassistert terapi for Alzheimers-pasienter

Mange studier viser fordelene med dyreassistert terapi hos mennesker med Alzheimers og andre former for demens. Hovedmålet i disse ikke-medisinske behandlingene er å forbedre livskvaliteten til disse menneskene. 

Videre blir dette oppnådd ved å fokusere på fire grunnleggende områder hos en pasient som lider av denne sykdommen: fysiske, kognitive, emosjonelle og sosiale.

Mange av oss vet allerede at dyr er den beste medisinen for pasienter med alle slags lidelser. Dette er fordi pasientens humør forbedres merkbart etter enkel kontakt med et kjæledyr.

Dyreassistert terapi er en av de mest ettertraktede alternativene i både offentlige og private institusjoner fordi det umiddelbart gir fordeler til pasienter, mest merkbart i de tidlige stadiene av denne typen nevrodegenerativ sykdom. 

Pasienter jobber vanligvis med hunder. Men katter og hester blir også brukt av og til. I prinsippet kan enhver hunderase fungere i terapi. Det eneste kravet er å bruke en som har passende trening for dette formålet. De mest brukte hunderasene for denne jobben er labrador retriever, golden retriever, yorkshire terrier og fårehund.

Med tanke på dette er utvalgskriteriene strenge. Dermed burde dyret oppfylle kriteriene til pålitelighet, forutsigbarhet, kontroll og tilpasningsdyktighet. I tillegg må de inspirere til selvtillit hos hele terapi-teamet.

Fordeler med dyreassistert terapi

1. Forbedringer i motoriske ferdigheter

Dyreassistert terapi hjelper pasienter med Alzheimers med å forbedre motoriske ferdigheter og balanse. Enkle aktiviteter som gåturer, børsting, fôring og samhandling med dyret på en eller annen måte, tilrettelegger for motorisk og sensorisk kapasitet. Dermed kan terapeuter bruke disse dyrene for å hjelpe pasienter med å bli mer selvstendige.

I tillegg reagerer et støttende kjæledyr på kommunikativ stimuli, vekker interesse, fokuserer oppmerksomhet og fremmer konsentrasjonen.

2. Forbedret livskvalitet for Alzheimers-pasienter med dyreassistert terapi

Dyr lar disse pasientene få noen å elske, og dermed noe å se frem til, som leder til en forbedret livskvalitet. I tillegg hjelper dyreassistert terapi med å forbedre oppmerksomheten og kommunikasjonsferdighetene deres.

Kjæledyrene som blir brukt i denne formen for terapi er spesifikt trent til å samhandle med eldre mennesker. Derfor kan de skape en større følelse av velvære og lykke kun ved sin egen tilstedeværelse og selskap. 

I tillegg gir de ro samtidig som de hjelper pasienter med å ta ansvar for visse oppgaver, noe som gjør at de føler seg nyttige.

3. Forbedret hukommelse

Med denne formen for terapi, glemmer ikke mennesker med Alzheimers de grunnleggende aktivitetene i hverdagen, som å kneppe igjen klærne sine eller gre håret. Dette er fordi de er ansvarlige for livet til en annen skapning. De fleste av dem er særlig opptatt av å ikke glemme å ta vare på sin dyrevenn.

4. Dyreassistert terapi for pasienter med Alzheimers gir forbedret humør

Denne formen for terapi reduserer også irritasjon og aggresjon hos mennesker med demens. Videre gir et dyr en sterkt motiverende stimulus i hendene til en profesjonell.

Dette genererer positive følelser og legger også til rette for, og forbedrer, personlige forhold og kommunikasjon innenfor en gruppe.

På den andre siden fremmer oppmerksomheten et dyr krever fysisk, kognitiv og sosial aktivitet i tillegg til at det bygger selvtillit og forbedrer det generelle velværet. 

Konklusjon

Et kjæledyr kan endre livet til en person med demens betydelig. Dette er fordi å ha noen å elske og som trenger dem, er en sterk motivasjon, som i sin tur fremmer dem på et fysisk og emosjonelt nivå.

Selv om det ikke finnes noen kur for de fleste degenerative sykdommer som demens, søker dyreassistert terapi etter å redusere innvirkningen deres. For det meste er målet med denne formen for terapi å bremse progresjonen til kognitiv svikt og forsinke komplikasjoner. Dyreassistert terapi blir brukt for å kontrollere atferdslidelser og adresserer spesifikke helseproblemer som kan oppstå.