Den psykologiske profilen til en seksualforbryter
Visste du at bare rundt to prosent av alle seksuelle overgrep i verden blir oppdaget? Tallene er like for Europa. Derfor er det vanskelig å gjøre et sant estimat av antall overfall som finner sted, selv om de forekommer i mange forskjellige sammenhenger og kulturer.
De siste årene har forbrytelser mot seksuell frihet og skadesløsholdelse opplevd en økning på 30,1 prosent. Omtrent 215 000 voldelige seksualforbrytelser ble registrert i EU i 2015 (Eurostat).
En typisk seksualforbryter
De hyppigste seksualforbrytelsene er de som to eller flere menn begår mot en kvinne. I USA er anslagsvis 91 prosent av ofrene for voldtekt og seksuelle overgrep kvinner og 9 prosent menn. Nesten 99 prosent av gjerningspersonene er menn (Supporting Survivors).
Det er lite forskning på seksualforbrytelser begått av kvinner. Noen studier har imidlertid vist at kvinner kan være involvert, men mye sjeldnere, i denne typen forbrytelser. Men hvis man ser bort fra gjerningspersonene bak forbrytelsen, bør det ikke glemmes hvordan ofrene kan ha det.
Den psykologiske profilen til en mannlig seksualforbryter
Hver seksualforbryter er forskjellig. Når det er sagt, er det visse psykiske egenskaper som har blitt observert oftere hos disse individene.
Lav selvfølelse, negativt syn på kvinner og rusproblemer preger ofte seksualforbryteren. De kan også lide av emosjonelle og seksuelle reguleringsproblemer, traumer eller personlighetsforstyrrelser.
I noen tilfeller av seksualforbrytere som handler alene, er det en sammenheng med tilstedeværelsen av parafile lidelser, som frotteurisme og ekshibisjonisme. I andre tilfeller kan individer presentere eksternaliserende atferd (f.eks. aggressivitet) og antisosiale personlighetsforstyrrelser.
En studie utført i Tyskland pekte på tilstedeværelsen av seksuell sadisme og schizoide personlighetstrekk hos seksuelle mordere som handlet alene.
Kvinnelige seksualforbrytere
Ulike studier indikerer at faktorene knyttet til seksuell vold hos menn også er til stede hos kvinner. For eksempel rusmisbruk, visse oppfatninger om forbrytelser, vanskeligheter med mellommenneskelige ferdigheter og parafilier. I tillegg til endring av emosjonell regulering, kan det være traumer og personlighetsforstyrrelser.
Imidlertid har det blitt funnet at hos kvinner er det større tilstedeværelse av psykiske problemer, mindre rusmiddelbruk og mindre forekomst av parafilier sammenlignet med menn som begår samme forbrytelse.
Har gruppeseksualforbrytere de samme psykiske trekkene som individuelle seksualforbrytere?
Ved gruppeangrep er det observert andre motiver og ikke-individuelle faktorer som kan forklare denne atferden. Harkins og Dixon (2013) foreslo en modell kjent som den multifaktorielle modellen for seksuelle krenkelser med flere gjerningspersoner (MPSO). Den hevder at det er ulike risikofaktorer som påvirker når et overgrep blir begått i gruppe.
De inkluderer individuelle faktorer, som impulsivitet; sosiokulturelle, slik som bestemte oppfatninger om kjønnsroller; og situasjonsbetinget, slik som legitimert bruk av vold. I tillegg øker tilstedeværelsen og konvergensen av disse tre faktorene sannsynligheten for at atferd av denne spesifikke seksuelle karakteren vil bli utført.
Ved en sammenligning mellom seksualforbrytere i gruppe og de som handler alene, kan det bemerkes at sistnevnte handler motivert av egne impulser. På den annen side, ved seksuell aggresjon i gruppe, gjenspeiles andre utløsende faktorer.
Disse er gruppeinnflytelse, beslutningstaking, gruppetenkning, av-individuering og eksistensen av en leder. Faktisk finnes det ingen solide bevis for at individene som utfører gruppekriminell atferd handler på grunn av tilstedeværelsen av psykiske lidelser eller spesifikke personlighetstyper.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carvalho, J. y Nobre, P. J. (2019). Five-factor model of personality and sexual aggression. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 63(5), 797-814. https://doi.org/10.1177/0306624X13481941
- De la Torre-Laso, J. (2020). ¿Por qué se cometen agresiones sexuales en grupo? Una revisión de las investigaciones y propuestas teóricas. Anuario de Psicología Jurídica, 30(1), 73-81. https://doi.org/10.5093/apj2019a18
- Drury, A. J., Elbert, M. J. y DeLisi, M. (2020). The dark figure of sexual offending: A replication and extension. Behavioral Sciences & the Law, 38(6), 559-570. https://doi.org/10.1002/bsl.2488
- Harkins, L. & Dixon, L. (2013). A multi-factorial approach to understanding multiple perpetrator sexual offending. In J. Wood & T. Gannon (Eds.) Crime and crime reduction: The importance of group processes (pp. 75-95). New York: Routledge.
- Hill, A., Berner, W. y Briken, P. (2018). Perpetrators of sexual homicides in Germany: medical, psychiatric and psychological characteristics. En J. Proulx,. A.J. Carter., E. Beauregard., A. Mokros., R. Darjee., J. James, J. (Eds.), Routledge international handbook of sexual homicide studies (pp. 219-236). Routledge/Taylor & Francis Group.
- Miller, H. A. y Marshall, E. A. (2019). Comparing solo-and co-offending female sex offenders on variables of pathology, offense characteristics, and recidivism. Sexual Abuse, 31(8), 972–990. https://doi.org/10.1177/1079063218791179
- Petrella, A., Harkins, L. y Eastwood, J. (2018). Considering the role of leadership and dominance in multiple perpetrator sexual assault. Instituto de Tecnología de la Universidad de Ontario. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3238125
