Bivirkninger av psykoterapi
Psykoterapi anses av mange for å være en intervensjon som er blottet for uønskede bivirkninger. Hvis vi skulle be folk om å sammenligne bivirkningene de ville forvente av en terapeutisk intervensjon med de av en farmakologisk intervensjon, ville de sannsynligvis gi uttrykk for denne oppfatningen.
Forskning rapporterer imidlertid at psykologisk intervensjon ofte kan ha relevante uønskede bivirkninger. Videre bør dette forventes, siden de fleste effektive intervensjoner har en tendens til å ha en rekke uheldige effekter.
Oppfatningen om at psykoterapi ikke har noen bivirkninger
Noen faktorer har blitt nevnt som kan forklare hvorfor vi har en tendens til å tro at psykoterapi ikke har noen bivirkninger. Når det er sagt, er omfanget av forskning på dette emnet ganske lavt.
Blant årsakene til denne oppfatningen er det faktum at terapeuten er forfatteren av den psykologiske intervensjonen. Dermed blir de sett på som ansvarlige for eventuelle negative effekter av en intervensjon. Dette betyr at deres oppfatning er partisk. De har en tendens til å være mer interessert i de gunstige effektene enn de negative typene.
Farmakologisk intervensjon fokuserer kun på symptomer. På den andre siden fokuserer psykologisk intervensjon på både symptomer og kontekst. Dette tilleggselementet kan generere et større antall uønskede bivirkninger (Linden, 2014).
Til slutt er det uenighet rundt konseptet med uønskede psykoterapeutiske effekter. I tillegg er det vanskeligheter når det gjelder å skille mellom en bivirkning og fravær av en positiv effekt (eller terapeutisk svikt) etter anvendelse av en psykologisk intervensjon.
«Dessverre finnes det ingen generelt aksepterte instrumenter tilgjengelig for å vurdere bivirkninger av psykoterapi.»
Bivirkninger av psykoterapi
Når det gjelder uønskede psykoterapeutiske effekter, kan bivirkninger referere til de som oppstår mens intervensjonen administreres og som utgjør et problem, både for individet og dets omgivelser.
Det bør huskes at det faktum at bivirkninger er tilstede, betyr ikke at intervensjonen er negativ. For å trekke en parallell med biologiske behandlinger, kan en pasient som lider av en sykdom bli foreskrevet et antibiotikum. Til slutt blir de kurert. Imidlertid har de også utviklet en negativ bivirkning av diaré.
«En tilfredsstillende behandling gir sekundære effekter, mens en dårlig behandling gir effekter av feilbehandling, en differensiering som er avgjørende.»
– Michael Linden –
Noen mulige kandidater
På en annen måte er det interessant å evaluere hvordan disse uønskede psykoterapeutiske effektene produseres og hvordan de påvirker. Evalueringen av ettervirkningen på klinisk nivå bør gjøres i topografiske termer. Dette betyr å vurdere hvor intense effektene er, hvor lenge de varer og hvordan de endrer individet. Blant de vurderte bivirkningene (Linden, 2014) er:
- Produksjon av nye, tidligere ikke-eksisterende, symptomer.
- Forverring av allerede eksisterende symptomer.
- Fravær av bedring eller større alvorlighetsgrad av det kliniske bildet.
- Overdreven midlertidighet av intervensjonen.
- Mangel på etterlevelse eller dårlig etterlevelse av psykoterapeutiske oppgaver.
- Fravær av en stabil terapeutisk allianse.
- En overdreven terapeutisk allianse. Dette kan være et tegn på avhengighet.
- Ubehag i familie- eller sosialfaglig sammenheng.
- Utvikling av atferd relatert til stigma.
Det er for tiden lite forskning som spesifikt sporer bivirkningene av psykoterapeutiske intervensjoner. Vi skal imidlertid gjennomgå noen mulig relevante data.
En tilnærming til bivirkninger av psykoterapi.
Ved kognitiv atferdsterapi (CBT) brukt på traumer, kan opptil tre mulige kandidater betraktes som bivirkninger (Linden, 2014). For eksempel frykten for miljøer uten lys eller mørke, og vannlating eller avføring på upassende steder. Dette er kjent som henholdsvis enurese og enkoprese.
I ett tilfelle, når han intervenerte i Tourettes syndrom, fant Piacentini (2015) opptil 200 bivirkninger av behandlingen. De inkluderte bein- og nakkeskader og blåmerker. Men det er fortsatt ukjent om disse bivirkningene var fra selve lidelsen eller som en konsekvens av intervensjonen.
Åpenbart er det viktig å inkorporere variabelen uønskede psykoterapeutiske effekter i enhver fremtidig forskning på kostnadseffektiviteten til behandlinger. Det er forventet at de forekommer hos nesten 20 av 100 pasienter som mottar psykoterapi (Linden, 2014).
«Det bør være obligatorisk at alle kontrollerte kliniske studier som undersøker psykoterapi grundig analyserer bivirkninger.»
– Michael Linden –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
LINDEN, M., & SCHERMULY-HAUPT, L. U. I. S. E. (2014). Definición, evaluación y frecuencia de efectos secundarios de la psicoterapia. WPA, 306.
-
Barilá, L. C., Bunge, E., & Biglieri, R. R. Efectos adversos en psicoterapia. Veinte años de Encuentros.
-
Piacentini, J., Woods, D. W., Scahill, L., Wilhelm, S., Peterson, A. L., Chang, S., … & Walkup, J. T. (2010). Behavior therapy for children with Tourette disorder: a randomized controlled trial. Jama, 303(19), 1929-1937.
-
Deblinger, E., Mannarino, A. P., Cohen, J. A., Runyon, M. K., & Steer, R. A. (2011). Trauma‐focused cognitive behavioral therapy for children: impact of the trauma narrative and treatment length. Depression and anxiety, 28(1), 67-75.
