Kognitiv dissonans i emosjonelt avhengige forhold
I denne artikkelen skal vi snakke om Leon Festingers berømte teori om kognitiv dissonans. I akkurat denne artikkelen skal vi studere teorien i konteksten av emosjonelt avhengige forhold. Vi bestemte oss for å gjøre det på denne måten på grunn av all skade som skjer når vi ikke tar tak i problemet med kognitiv dissonans på rett måte.
Kognitiv dissonans er et klassisk konsept innen psykologi. Det ble først brukt av psykologen Leon Fastinger i 1957. Det viser til det faktum at mennesker generelt sett forsøker å beholde en indre balanse mellom sine tanker, verdier og adferd.
Når denne balansen trues, føler personen seg svært ukomfortabel og forsøker å gjenopprette balansen. Kognitiv dissonans er en svært vanlig psykologisk konsekvens. Sannheten er at vi alle har opplevd det på et større eller mindre nivå. I dag skal vi se nærmere på effekten kognitiv dissonans har på emosjonell avhengighet.
Strategier for å lure oss selv
Vi er som regel ikke klare over denne dissonansen. Når vi først oppdager den har vi ofte en rekke ulike strategier for å konfrontere den, selv når det foregår på et ubevisst plan. Vi trivialiserer oppførselen vår (“det betyr ingenting” eller “vi skal alle dø av noe”) eller så bedriver vi selvbedrag (” jeg er sikker på at ting kommer til å endre seg”).
Ved andre anledninger endrer vi kanskje vår egen mening eller forsøker å få andre til å endre sine. Vi tar i bruk teknikker for å unngå sammenligning med andre personer. For eksempel: “Ja, det er sant at han døde av kreft fordi han røykte, men han hadde en historie med kreft i familien og det har ikke jeg.”
Kognitiv dissonans i forhold preget av emosjonell avhengighet er et vanlig tema. Når noen befinner seg i et giftig forhold vet de som regel innerst inne at de burde komme seg ut av det. Allikevel er det alltid noe som hindrer dem.
Frykten for ensomhet og opplevelsen å miste noen går hånd i hånd med det daglige ubehaget man opplever i et destruktivt forhold.
Når “Jeg må” møter “Jeg trenger”
Den kognitive dissonansen i et forhold preget av emosjonell avhengighet oppstår når personen begynner å føle at hver dag han eller hun tilbringer med sin partner er som et fengselsopphold. Dette kan oppstå når kjæresten ydmyker eller fryser vedkommende ut. Andre triggere er aggressivitet,utroskap eller en kverulerende holdning. Resultatet her er at den avhengige personens selvfølelse blir stadig mer påvirket av kjærestens oppførsel.
Ved tilfeller der den emosjonelt avhengige personen har et øyeblikk av klarhet ser de tingene som de egentlig er. De blir bevisst sin egen lidelse. Dette er overveldende øyeblikk der de innser at de må avslutte forholdet ettersom det er for smertefullt.
Dessverre innebærer emosjonell avhengighet at frykten for å bli avvist eller forlatt er enda sterkere enn smerten i et destruktivt forhold. Derfor får heller ikke disse øyeblikkene av klarhet noen varig effekt.
Når du finner tilflukt i en falsk trygghet
I stedet for å gjøre det eneste logiske og ende forholdet, så tar ofte vedkommende tilflukt i den falske trøsten av å “trenge” den andre personen for å unngå å være alene. Derfor fortsetter også alt som før uten at noen ting endres.
Den avhengige personen blir værende i det giftige forholdet, noe som leder til en svært ukomfortabel kognitiv dissonans. Selv om du vet at du trenger å avslutte forholdet blir du livredd av tanken på et nærstående brudd.
Den kognitive dissonansen blir enda mer ubehagelig når de rundt deg tydelig ser hva som foregår og påpeker at du burde ende forholdet. De har de beste intensjoner og ønsker å hjelpe deg. De sier ting som “Ser du ikke at han er utro?”, “Du skal ikke finne deg i å bli skreket til på den måten” og “Kom deg ut før det er for sent.”
Dette skaper nødvendigvis en større indre konflikt og den avhengige personen kan fort få en konfliktfylt relasjon til disse personene, eller rett og slett kutte dem ut av sitt liv for å unngå en enda større dissonans. Den kognitive dissonansen forverres når mennesker, og spesielt personer som er viktige for oss, er i konflikt med vår oppførsel.
Unnskyldninger og selvbedrag
Innen rammeverket for giftige forhold er unnskyldninger og selvbedrag svært vanlige. De kommer ofte til overflaten i et forsøk på å redusere det ubehag som følger av kognitive dissonans. På denne måten ender folk med å tenke at tingene som de har skapt i sitt indre faktisk er virkelige i et forsøk på å skape en viss mening i situasjonen.
Kognitiv dissonans i emosjonelt avhengige relasjoner gir oss muligheten til å oppdage selvbedrag. De beste indikasjonene er dine egne følelser. Når du er i et skadelig forhold og din oppførsel ikke er tilpasset dette faktumet, føler du ubehag.
Dette kan lede til depresjon og alt som det kan innebær: søvnløshet, manglende apetitt og apati …
Å revurdere vår indre dialog
Om vi virkelig føler oss ukomfortable eller opprørte bør vi kanskje se over vår indre dialog. Om vi gjør det kan vi kanskje bli mer bevisst de tingene vi forteller oss selv for å overbevise oss om at vi kan fortsette på samme måte.
Tenk på bruddet
En annen måte vi lurer oss selv på, er at når vi tenker på et potensielt brudd er det som om vi står foran en avgrunn. Vi fylles av en intens frykt for den usikkerhet som venter fremover ved et eventuelt brudd.
Dette overbeviser oss ofte om at vi trenger vår partner. Ikke så mye for å få kjærlighet, men for frykten av å være alene. Vi stoler simpelthen ikke på oss selv, på våre evner, ressurser eller potensiale.
Å gå i terapi er avgjørende om vi ønsker å avdekke alle de triksene vi bruker på oss selv. Triks vi bruker for å oppnå en sikker, men uønsket framtid.
En psykolog kan hjelpe oss med å redusere denne dissonansen ved bruk av metoder som vi ikke vil ta skade av. Vi trenger å begynne å ta de skrittene som vil lede oss til en situasjon der vi konfronterer virkeligheten og tar handling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Morales, F.(1994). Psicología Social. Madrid: McGraw-Hill.