Anemoi, melankolien for tider vi aldri har opplevd

Det menneskelige sinn er fullt av følelser som vi ofte ikke kan forklare. Og hvordan er det mulig å føle nostalgi for tider vi aldri har opplevd? Enten vi ser på et svart-hvitt-fotografi, lytter til en sang på vinyl eller ser et periodedrama, er mange av oss fylt av en merkelig melankoli kjent som anemoi.

Du har sikkert allerede opplevd det. Du ser på en film som er satt i viktoriatiden, og plutselig begynner tankene dine å vandre og tenke på hvor fantastisk det ville vært å oppleve de maskeradeballene med levende musikk og blikk som sier mer enn ord. Det er som om du savner noe du aldri hadde, men du føler at det er ditt.

Hvor kommer ordet anemoi fra?

Anemoi er et nyere begrep som gir navn til den historiske melankolien som bare lever i fantasien, siden den aldri kan oppleves på nært hold. Ordet ble poetisk skapt av forfatteren John Koenig i hans verk The Dictionary of Obscure Sorrows, hvor han definerte det som «lengsel etter en tid du aldri har kjent».

I motsetning til vanlig nostalgi, som å huske tegneserier fra barndommen eller en tidligere kjærlighet, er anemoi basert på lånte erfaringer. Den etymologiske opprinnelsen kommer fra de greske anemos (vind) og noos (sinn), en metafor som kan forstås som en «vind i sinnet», en søt tristhet for tider vi bare kjenner gjennom historier, fotografier, sanger eller minner som ikke tilhører oss.

Det bør imidlertid bemerkes at selv om selve begrepet er nyttig for å beskrive disse emosjonelle opplevelsene, regnes det ikke som en klinisk diagnose eller en anerkjent psykisk lidelse. Det bør heller ikke forveksles med tilstander som depresjon, dissosiasjon eller angst.

Når man ser på gamle bilder, er det vanskelig å ikke føle en slags nostalgi for de som levde og døde før vi kom hit. Til de som sov i samme hus som oss, så på den samme månen, pustet den samme luften, følte det samme blodet i årene sine, og levde i en helt annen verden.

Hvorfor opplever vi denne følelsen?

Det er mange opplevelser som kan utløse anemoi. Noen opplever dette når de ser på retromote eller lytter til besteforeldrenes favorittmusikk. For andre oppstår denne følelsen når de leser en gammel bok eller ser filmatiseringen av den på kino. Uansett hva som er utløsende, er noen av årsakene følgende:

• Idealisering av fortiden: Vi tror ofte, på grunn av den kollektive fantasien eller personlige smaken, at noen epoker var bedre med tanke på verdier eller estetikk, noe som kan føre til nostalgiske følelser når vi tenker på dem.
• Kulturell påvirkning: Mote, musikk eller historiske hendelser fra en bestemt epoke kan få oss til å føle oss knyttet til den, selv om denne påvirkningen er basert på ytre informasjon og ikke personlige erfaringer.
• Følelsesmessig frakobling: Noen ganger kan vi føle at vi ikke passer inn i vårt nåværende liv og søker følelsesmessig tilflukt i fortiden, og tenker at vi kanskje kunne ha vært lykkeligere der.
• Delte minner: Gamle familiebilder, historier fra besteforeldre eller tradisjoner hjemmefra kan få oss til å føle oss knyttet til minner som ikke tilhører oss direkte, men som føles som om de er våre.
• Personlig følsomhet: Noen mennesker kan ha større empati og følsomhet for gamle kjærlighetshistorier, retromusikk eller måter å se livet på som forbinder dem med svunne tider.

Hverdagseksempler på anemoi

Nesten alle av oss har på et tidspunkt i livet opplevd anemoi uten å vite det. Noen eksempler er som følger:

• Å høre en Beatles-sang for første gang og forestille seg hvordan det ville ha vært å oppleve Beatles-manien på 1960-tallet.
• Bla gjennom et gammelt blad og forelsker seg i 1940-tallsmoten, og tenker på hvor magisk det ville være å kle seg slik.
• Når vi besøker et gammelt hus og tenker på menneskene som bodde der.
• Å se på månen og vite at for tusenvis av år siden var det andre som betraktet dens skjønnhet.
• Etter å ha sett på et gammelt portrett og tenkt på hvordan livet til motivet kunne ha vært.

Kort sagt, det finnes mange måter, og de genererer alle en nostalgisk, men likevel trøstende følelse. Faktisk kan det gjenspeiles i måten vi innreder rommene våre på. Som når vi kjøper et vintagemøbel eller en gammel radio fordi dens unike skjønnhet bringer oss nærmere en tid vi elsker.

Eller når vi velger å skrive vår personlige dagbok på en skrivemaskin fordi det transporterer oss til en tid da livet var roligere og ikke så dominert av teknologi.

Denne følelsen kan være så sterk at den ofte brukes i markedsføringsstrategier. fordi det vekker tiltrekning og følelser som ofte påvirker kjøpsbeslutningene våre. Det er til og med vanlig at noen deltar på historiske rekonstruksjonsmesser for å la fantasien løpe løpsk og føle seg som en del av vikingfeiringer eller periodedanser.

Hvordan kan vi omfavne denne følelsen uten å miste nåtiden av syne?

Det finnes tider når nostalgien som kjennetegner anemoi kan påvirke det emosjonelle velværet. Hvis vi bruker mer tid på å ønske at vi var i en annen tid enn å nyte nåtiden, kan vi bli koblet fra virkeligheten og gå glipp av muligheter vi har i dag.

Og, som beskrevet i en studie av Emotion Review, kan nostalgi for fortiden være både en positiv og negativ følelse. Hos optimistiske mennesker med lav ensomhet kan denne melankolien over det som ikke er levd forbedre humøret deres, og representere en form for emosjonelt tilfluktssted eller en gnist av inspirasjon.

Nøkkelen er å omfavne følelsen og ikke se den som en form for flukt. Så lenge den gir næring til nåtiden vår og ikke søker å erstatte den, kan vi bruke den til å føle oss trøstet, som en referanse for å dekorere hjemmet vårt, bruke tid på å lytte til gamle vinylplater, eller for å romantisere, på vår egen måte, den viktorianske estetikken, for eksempel.

Refererer anemoi og saudade til det samme?

Det finnes ord på forskjellige språk som prøver å beskrive den klumpen i halsen som vi noen ganger føler uten å vite hvorfor. For eksempel er «saudade » et begrep av portugisisk opprinnelse for nostalgien man føler for noe eller noen som ikke lenger er der. Det er en melankoli over ting fra fortiden som vi levde lykkelig med og som fortsatt lever i våre hjerter.

Anemoi, selv om den likner, fokuserer ikke på personlige minner. I dette tilfellet trenger ikke opplevelsene å ha blitt levd for å såre. Alt er basert på tanker basert på idealiseringen av en tidsalder. Enkelt sagt, mens saudade er født fra minnet, er anemoi født av lengsel.

Andre begreper som hiraeth (på walisisk), som refererer til lengsel etter noe du aldri har hatt, eller sehnsucht (på tysk), en dyp lengsel etter noe uoppnåelig, kommer nærmere betydningen av anemoi.

Måtte anemoi bevege deg og ikke begrense deg

Å føle anemoi er ikke et tegn på svakhet, men snarere en demonstrasjon av følsomhet og tilknytning til historie, estetikk eller historier fra andre tider. Denne nostalgien for det som ikke har blitt levd kan vekke fantasien vår og invitere oss til å skape og berike vår nåtid med betydninger som overskrider vår egen erfaring.

Nøkkelen er å vite hvordan man håndterer følelser og ikke la dem bli en barriere for å verdsette livene våre her og nå. Til syvende og sist kan selv det vi ikke opplever lære oss noe om hvem vi er og hvor vi ønsker å dra.