Å endre mening er et tegn på intelligens

Hvis du har nok mental fleksibilitet til å ombestemme deg i møte med ny informasjon, bruke den på innovative måter og løse utfordrende problemer med den, er du intelligent.

Å endre mening er et tegn på intelligens og en praksis som du bør utføre regelmessig. Imidlertid er det de som mener at å gjøre det avslører en mangel på overbevisning og til og med karakter. De tror at det viktigste er å beskytte stoltheten sin og ikke ydmyke seg selv til å innrømme feilene sine.

Eksperter på menneskelig intelligens og kreativitet foreslår at når du våkner om morgenen, bør du spørre deg selv hvilken idé, tilnærming eller tro du skal endre i dag. De hevder at å gjøre det er en øvelse i mental fleksibilitet som lar deg oppnå visdom, kognitiv åpenhet og lykke.

Livets flyt krever endringer og bevegelse, akkurat som sinnet ditt. Dermed, hvis du ikke tillater deg selv å endre noen av ideene dine fra tid til annen, vil du ende opp med å tro på ting som ikke er sant. Du vil heller ikke være i stand til å håndtere usikkerhet og vil ikke rette opp feilene dine. Dessuten vil du bli ganske vanskelig å leve med.

Intelligens går langt utover det å være et geni i kvantefysikk eller å ha to doktorgrader i matematikk. Det strålende sinnet er et fleksibelt sinn.

Å endre mening er et tegn på intelligens

Få ting er mer behagelig enn å forsvare de samme ideene som deles av venner, partner, arbeidskolleger og familie. Å ha de samme troene, ideologiene og holdningene til felles med referansegruppen din gir deg tilfredshet og samhold. Men hva skjer når du plutselig er uenig med resten og forsvarer din egen motsatte mening?

Det som skjer er at de rundt deg føler seg utfordret. De spør deg når du begynte å tenke slik og hvorfor du plutselig har så forskjellige meninger. Noen må ha hjernevasket deg, hevder de. Fordi å endre mening er noe som ikke alle forstår eller respekterer. Faktisk opplever de ofte at det er motstridende.

De foretrekker deg med dine fokuserte ideer, forankret i dine vanlige forutsigbare tilnærminger som er i samsvar med hva andre tenker. Likevel, bare fordi du forsvarer en idé du tidligere har avvist betyr ikke at du er en falsk, en forræder eller mindre ærlig. Faktisk er det å være åpen for andre tilnærminger og erkjenne deres nytte et uunngåelig tegn på visdom.

Gode ledere vet viktigheten av å endre mening

Som vi allerede har nevnt, er det å endre mening et tegn på intelligens, men mange føler at det undergraver deres autoritet. Dette er nøyaktig hva Harvard Business School-ekspertene Martha Jeong, Leslie K. John, Francesca Gino og Laura Huang oppdaget. I sin forskningsstudie oppdaget de at mange ledere og gründere er motvillige til å endre fokus eller avvise noen av ideene sine.

Det ser ut til at de tror at det å gi opp sannhetene sine eller innrømme feil er en feilbarlighet. For noen er det å stå fast i sine opprinnelige posisjoner et bevis på makt og overbevisning. Men sanne ledere og svært vellykkede mennesker vet at skrythalser ikke kommer langt. Bare de som tillater seg å være fleksible og endre perspektiv fra tid til annen avslører ekte briljans.

Noen ganger må du endre tilnærmingen din for å ha rett

Å plutselig oppdage at noe du tidligere tok for gitt er feil kan være smertefullt. Det kan påvirke ditt ego, moral, selvfølelse og til og med identitet. Det faktum å se hvordan ny informasjon motsier det du forsvarte før, genererer det som er kjent som kognitiv dissonans.

Dette begrepet definerer disharmonien du opplever når ditt indre tanke-, tros- og holdningssystem kommer i konflikt. Du vet at det å endre mening er et tegn på intelligens fordi det lar deg forkaste unyttige ideer, men det er verken enkelt eller raskt å gjøre det. Det merkelige er at for å unngå dette psykiske ubehaget, tyr du i de fleste tilfeller til utrolig intellektuell sjonglering.

Her er et eksempel:

• Jeg liker å røyke, men jeg blir fortalt at røyking forårsaker kreft. Å akseptere dette irriterer meg, så jeg foretrekker å tro på en annen idé. Bestefaren min røykte hele livet og døde i en alder av 100. Så det kan ikke være så ille.

Utover din overbevisning er fleksibilitet

Miguel Serveto, Giordano Bruno, Kopernikus, Galileo Galilei … Vår historie er full av skikkelser som utfordret en verden i en tid hvor nye ideer ble sett på som angrep på troens dogme siden vitenskap og religion aldri kom særlig godt overens. Selv i dag er det faktisk mange som holder fast ved sin overbevisning slik inkvisisjonen gjorde med sine trosbekjennelser.

Samfunnet går ikke videre uten åpne sinn. Når det er sagt, selv i dag er det mange som forsvarer meningene sine med vold uten å innse at ideene deres er bygget på kvikksand.

Å endre mening er et tegn på intelligens, men det krever også å utøve intellektuell ydmykhet. Det er ikke lett å gjennomføre det når du blir lært at din overbevisning er det som gjør deg til den du er, og at du må forsvare den med nebb og klør.

Dessverre glemmes det ofte at endring letter fremskritt, at sannheten er skjult under fremdrift, og at for å tilrettelegge for det, må gamle ideer forkastes for å anta bedre argumenter og nye perspektiver. Ha det i bakhodet. Spør deg selv hvilken idé eller tro du har som er verdt å endre i dag.