7 av de beste sitatene fra psykologen Carl Rogers: Empati, toleranse og mer
Carl Rogers snakket ofte om kontrollen vi har over skjebnen, om erfaring og personlig vekst, så vel som verdien av mennesker og relasjoner.
Siden 1950-tallet har Carl Rogers vært en fremtredende figur innen humanistisk psykologi. Hans mest kjente publikasjoner er Client-Centered Therapy (1951), og Becoming a Person (1961).
Sammen med Abraham Maslow var Rogers en psykolog som ga stor betydning for personlig utvikling. Mange av Rogers sitater fokuserer på å hjelpe folk til å reflektere over deres eget liv. Derfor har vi samlet noen av hans beste sitater her for deg.
Empati, et av Carl Rogers favorittemner
“Å være empatisk er å se verden gjennom øynene til den andre, ikke å se din egen verden reflektert i deres øyne.”
Fra Carl Rogers perspektiv er empati et grunnleggende konsept. Faktisk betraktet han det som en av de grunnleggende holdningene som en person må utvikle for å nå selvrealisering.
Nå, å være empatisk, ifølge Carl Rogers, er ikke å sette deg i den andres sko. Empati krever seriøst arbeid, refleksjon og kunnskap om hvordan den andre personen observerer og opplever verden rundt dem.
Empati er ikke bare det du ville gjort i den andres situasjon, men også hvordan du ville reagert i den situasjonen basert på deres verdenssyn.
Direkte erfaring som en prioritet
“Verken Bibelen, heller ikke profetene, eller Guds eller menneskets åpenbaringer … Ingenting har prioritet over direkte erfaring.”
Dette sitatet er kontroversielt, men det får også deg til å tenke. Rogers legger vekt på at vår viktigste veiledning ikke er andre, ikke engang religion. Den viktigste veiledningen er inni deg selv.
Rogers sier at den høyeste autoriteten er ens egen erfaring. Mens han mener at andre menneskers dom burde bli hørt, sier han at de ikke bør betraktes som en veileder.
Således skal ethvert menneske bli behandlet som et individ som er verdig respekt, med rett til å evaluere deres erfaring på egen måte, og med kraften til selvstendig valg.
Godkjenning som en impuls for endring
“Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.”
For Rogers er aksept grunnlaget for endring. Hvis det ikke er noen aksept, er det ingen endring fordi sinnet har “gått seg bort”. Derfor er å se på hvem vi virkelig er og kjenne oss selv, nøkkelen til å vokse som en person.
Verdien av å være deg selv
“Jeg føler meg lykkeligere bare ved å være meg selv og la andre være seg selv.”
Carl Rogers mener mennesker er like vakre som solnedganger – hvis de får lov til å være solnedganger. Det vil si, han setter pris på oppriktighet og autentisitet fremfor alt; den naturlige tilstanden til hver og en av oss.
Rogers lærte i sine relasjoner at det på lang sikt ikke hjelper å opptre som noen han ikke er. Vi kan ikke være lykkelige hvis vi viser en falsk versjon av oss selv, fordi vi effektivt avviser oss selv.
Innrømmelse av våre følelser
“Det handler ikke om å få følelsen ut av hodet, eller gjemme den, men om å oppleve den med aksept.”
Når vi opplever en følelse, er det hensiktsmessig å akseptere den, ikke unngå eller undertrykke den. Følelsen må være skjermet og lyttet til.
Hva er beskjeden det innebærer? Først da vil vi kunne kjenne oss selv og andre. Først da begynner vi å bli kjent med hverandre.
Tolerere usikkerhet
“Jeg innser at hvis jeg var stabil, forsiktig og statisk, ville jeg leve i døden. Derfor aksepterer jeg forvirring, usikkerhet, frykt og følelsesmessige oppturer og nedturer. Fordi det er prisen jeg er villig til å betale for et flytende, forvirrende og spennende liv.”
Frykt og usikkerhet er våre følgesvenner i livet. Ikke alt er kontrollerbart eller forutsigbart, eller en gang trygt. Forvirring og følelsesmessige oppturer og nedturer vil skje, og vi må være forberedt.
Å ha ideen om at vi kan kontrollere alt kommer fra å være redd for ikke å vite hvordan vi skal reagere. Det er resultatet av usikkerhet. Og selv om det er umulig å være forberedt på alt, handler vi noen ganger som om vi kan det og blir fengslet i mental stivhet.
Hvis vi ønsker å leve i flyt, må vi lære å gi slipp. Dette vil åpne veien til fleksibilitet og glede.
Lær å lære
“Mannen som er utdannet er den som lærer å lære.”
Carl Rogers forsto at han som utdannet forsøkte å vokse og forandre seg. Selvkunnskap og selvrealisering går hånd i hånd langs livets vei. For å bli utdannet må man informeres, reflektere og stille spørsmål.
Som vi ser, er arven Carl Rogers etterlot oss en stor kilde til kunnskap og kan virkelig hjelpe folk. I sine første år som profesjonell stilte han seg alltid det samme spørsmålet: hvordan kan jeg behandle, kurere eller forandre denne personen?
Men hans erfaring endret til slutt dette spørsmålet til: hvordan kan jeg gi et forhold som denne personen kan bruke til egen personlig vekst?
Hans mange bidrag til psykoterapi og hans innovative visjon om terapeutisk praksis lever fortsatt i dag. Han utviklet mange teorier, men å reflektere over disse sitatene vil uten tvil hjelpe oss å forstå hans måte å tenke på. De får oss til å tenke.
