Kanskje vil jeg ikke svare på WhatsApp-meldingene dine?

Den emosjonelle tvangen vi utsettes for av meldingstjenester som WhatsApp ødelegger prinsippene for god kommunikasjon. Det er ikke uvanlig at vi har et antall konflikter gående med personer som forventer en slags fluiditet i sine meldingssamtaler.

Ingen er nødt til å svare, men vi føler oss ofte presset til å gjøre det. Dette gjør våre forsøk på kommunikasjon til en Odyssevs reise.

Derfor burde vi hevde våre teknologiske rettigheter og verdsette våre egne ønsker. Å forplikte seg selv til å oppfylle andres forventninger vil bare gjøre deg utslitt, forgifte deg og slette ut din egen identitet.

Hvem har ikke opplevd å få spørsmål om måten de har svart på meldinger på? Hvem har ikke blitt presset eller skyndet på av andre? Hvem har ikke følt at sosiale medier krenker deres privatliv?

Å svare eller ikke svare: det er ditt valg

Du har retten til å ikke svare om du ikke vil, eller å svare når det passer deg. Og du burde også utøve retten til å publisere det du vil på sosiale medier. Det finnes en rekke eksempler på personer som har valgt å ta en pause og forlate WhatsApp og andre applikasjoners verden, med målet om å lette byrden det har på livet deres og gi seg selv litt fred og ro.

På grunn av dette har de måttet utholde utspørringer og kritikk fra mange mennesker. Mange personer vil få deg til å tro at det å ikke svare er å være “asosial” eller ” hensynsløs”, mens du egentlig bare utøver dine rettigheter.

Den psykologiske sårbarheten som kommer med WhatsApp

Det som vi snakker om i denne artikkelen påvirker ikke alle på samme måte. Faktisk avhenger den psykologisk sårbarheten på personlighetstrekk og den emosjonelle tilstanden som definerer vedkommende i øyeblikket.

I det siste har det dukket opp mange studier som forsøker å forklare avhengighet og upassende bruk av sosiale medier. Disse studiene peker på personlighetstrekk som:

• Dårlig selvtillit: personer med dårlig selvtillit har en tendens til å søke bekreftelse fra andre og har et stort behov for sosial annerkjennelse. På grunn av disse behovene så er det vanlig for dem å bruke telefonene sine på en dårlig måte.
• Utadvendthet: Utadvendte personer har en tendens å søke seg til sosiale situasjoner med det resultatet at de bruker sine telefoner på en upassende måte.
• Impulsivitet: En begrenset evne til å tenke over konsekvensene av en handling før de utfører dem kan fort lede til støtende oppførsel overfor andre.

Utifra dette er det lett å forstå at personer som er svært avhengige av teknologi og som presser andre personer gjennom sosiale nettverk på grunn av dette, ofte kjennetegnes av minst én av de ovennevnte trekkene. La oss her huske på at sosialt press er noe man lærer og at behovet av å være i konstant kontakt med andre fremmer en totalt subjektiv oppfatning av nærhet.

Vi velger selv om vi vil være slaver av teknologien eller ikke

Det er derfor viktig å overveie dette og huske på at om noen ikke svarer deg, så betyr ikke det at de ikke setter pris på deg eller ikke vil ha en relasjon med deg. Kanskje sover de, kanskje ser de på tv eller leser en bok, spiser, puster eller simpelthen lever livet sitt.

Kanskje føler de ikke for å svare, eller så tror de kanskje ikke at det trengs. Men det burde ikke gjøre deg nervøs eller få deg til å gjøre hastige konklusjoner. Det betyr ikke at du er mer eller mindre viktig for dem. Den beste leksa vi kan lære av alt dette er at mennesker er frie til å gjøre det de vil. Vi kan alle velge hvorvidt vi vil være slaver av teknologien eller ikke.

Vi er ikke forpliktet til å være lette å lokalisere eller å alltid være klare for å ha en samtale. Livet ditt burde kontrolleres av deg og ikke sosiale media. Om du tenker over saken, og setter grenser med selvtillit, så vil du oppleve en vidunderlig følelse av emosjonell frihet.

Føler du alltid at du må svare med én gang når noen snakker til deg på WhatsApp eller lignende applikasjoner?