Vennlighet er bra for hjernen

Vennlighet, eller godhet, er ikke lett å definere. Ordet er relatert til empati og solidaritet, men det er ikke begrenset til disse beskrivelsene. Det er ikke bare en egenskap, det er en menneskelig verdi. At det er informert og beriket av en etisk beslutning, betyr at det er mer enn en evne.

I ordboken er vennlighet definert som tilbøyelighet til å gjøre det bra. Problemet er at “bra” er et relativt konsept. En mer nøyaktig mening ville være at vennlighet er evnen til å føle medfølelse. Med andre ord, å føle andres lidelse som om den var din egen, og å prøve å løse den.

Denne vakre dyden gjelder ikke bare for andre mennesker. Vi uttrykker også vennlighet mot andre levende ting. Det kan til og med gjelde for ting som ikke er i live, det kan tolkes som et ønske om å bevare noe som det er. Det betyr at vi kan vise godhet til et maleri, eller en stein i veien.

Vennlighet er en overlegen dyd fordi den involverer så mange andre dyder. Innen vennlighet er kjærlighet, respekt, solidaritet, generøsitet og mange andre. Det innebærer en bemerkelsesverdig åndelig og mental utvikling. Forskere har også kunnet bevise, takket være mange studier, at godhet er en sporbar evne i hjernen. De har vist at det er grunnlaget for en meningsfylt livskvalitet.

Hjernens sone av vennlighet

En gruppe forskere ved University of Oxford og University College of London identifiserte et område av hjernen som ser ut til å være relatert til vennlighet. Gruppen, ledet av doktor Patricia Lockwood, jobbet med en gruppe frivillige. De ba dem om å finne ut hvilke symboler som var gunstige for dem selv, og hvilke som var gunstige for andre mennesker.

Mens de frivillige utførte sin oppgave, ble hjernene deres overvåket med MR. Forsøket oppfordret studieemnene til å vurdere og verdsette måten symbolene kan hjelpe andre mennesker på. De måtte avgjøre om hvert symbol bare virket for seg selv, eller om det også var nyttig for andre.

Når hver frivillig oppdaget måten symbolet hjalp andre på, ble bare ett område av hjernen aktivert. Denne sonen kalles “anterior cingulate cortex”. Selvfølgelig er ikke vennlighet bare et spørsmål om hjernens funksjon. Vi må huske at dette fantastiske organet har en utrolig plastisitet. Dens funksjon er formet av erfaringer og oppførsel.

Godhet helbreder hjernen

Nevropsykologen Richard Davidson studerte ved University of Wisconsin etter en tur til India. I 1992 møtte han Dalai Lama, som spurte ham et spørsmål som etterlot et godt inntrykk: “Jeg beundrer arbeidet ditt, men jeg tror at du er veldig fokusert på stress, angst og depresjon; har du ikke tenkt på å fokusere dine nevrovitenskapelige studier på vennlighet, ømhet og medfølelse?“.

Richard Davidson har utført en rekke studier relatert til dette spørsmålet. Han viste for eksempel at noen strukturer i hjernen kan endres på bare to timer. Et rolig sinn gir generell trivsel. Og for å ha en rolig hjerne, trenger du bare et par timer med meditasjon. Dette ble vitenskapelig målt i hans laboratorium.

På samme måte fant han at nevrale kretser av empati ikke er de samme som de av medfølelse. For å komme til medfølelse (en annen form for vennlighet) må du ta veien av følsomhet, sympati og empati. På det høyeste nivået er medfølelse. Medfølelse er et skritt utover evnen til å oppfatte, føle og forstå lidelsen til den andre personen. Det innebærer en oppfordring til handling når man er vitne til andres lidelse.

Davidson oppdaget også at vennlighet og ømhet økte trivselen ved ulike områder av livet. I en studie av barn og ungdom ble flere cerebrale endringer dokumentert da forskerne lærte dem å være mer medfølende og ømme. Alle av dem viste forbedringer på skolen og deres helse ble bedre. Evnen til å være medfølende kan læres. Vennlighet er et resultat av en forsettlig innsats på å forbedre vårt indre selv.