Utforsk hva sleeper-effekten er, og hvordan den fungerer

30 september, 2020
The Sleeper Effect, eller sleeper-effekten er et psykologisk fenomen som sier at over tid, vil informasjon fra en upålitelig kilde, og som du først avviste, virke mer og mer troverdig.

Sleeper-effekten er et begrep som refererer til den innflytelsen en bit av informasjon som du i utgangspunktet vurderte som usann, vil ha på deg over tid. I følge visse teorier innebærer denne effekten at noen først aviser informasjon de anser som utroverdig. Imidlertid vil de etterhvert endre denne oppfatningen, og se informasjonen som sann, eller troverdig. Denne endringen kan forekomme på grunn av nye og ytre bevis som støtter påstanden. På den andre siden kan det komme fra indre overveiinger som presser deg til å revaluere informasjonen.

Denne strategien kan virke litt motstridende fordi man har en tendens til å stille spørsmål ved informasjon du i utgangspunktet ikke vurderer som troverdig i motsetning til det du anser som sant. Allikevel betyr ikke dette at visse biter av informasjon som er lagret i hukommelsen din ikke vil være viktige en dag, selv om du først var tvilsom til dens troverdighet. Informasjon begynner å bli signifikant når du finner andre biter som får deg til å revurdere.

Sleeper-effekten er et fenomen som kan få deg til å endre mening over tid.

Opprinnelsen til sleeper-effekten er propaganda

På 1940-tallet, under andre verdenskrig, rullet regjeringer ut mange reklamekampanjer for å påvirke folkets meninger om krigen, spesielt ønsket de at folket skulle se den i et positivt lys. Videre var det amerikanske krigs-departementet interessert i å finne ut om propagandafilmene deres var effektive eller ikke.

Med dette målet for øyet, utviklet de en serie eksperimenter for å analysere hvordan filmene deres påvirket soldatenes holdninger. Resultatene var ganske merkelige. Forskerne oppdaget at kortfilmene ikke påvirket soldatenes holdninger som de hadde forventet.

Når filmene var av en informativ karakter, styrket de visse allerede eksisterende holdninger. Imidlertid gjorde de generelt sett ikke soldatene mer optimistiske. Med andre ord, hadde ikke produsentene og psykologene oppnådd det opprinnelige målet med kortfilmene.

Sleeper-effekten er latent

Det som var mer merkelig, var at de oppdaget at disse kortfilmene etter noen måneder skapte en finurlig effekt på soldatene. Mens de ikke forandret holdningene deres om krigen umiddelbart, kunne forskerne se markante endinger etter 9 måneder. For eksempel, demonstrerte soldatene som hadde sett en film kalt “The Battle of Brittainlitt høyere sympati for britene enn de som ikke hadde sett den. 9 uker etter, økte dette nivået av sympati. Carl Hovland, professor ved Yale University, kalte dette fenomenet sleeper-effekten.

Som du kanskje forventer, har dette fenomenet siden da blitt diskutert ofte og gjennomgående i vitenskapelig psykologi. Det er fordi det er vanskelig å si nøyaktig om endringene i holdninger etter så lang tid kun kan tilskrives visningen av en kortfilm.

Visse pålitelige studier viser at den overbevisende effekten av et budskap eller bit av informasjon, er på sitt mest påvirkende rett etter at du har fått informasjonen. Følgelig vil du anta at desto mer tid som går, desto mer vil informasjonenes innflytelse reduserer. Annonsører er godt kjent med slike teorier. Derfor tilbyr de ofte en belønning, eller et incentiv til de som kjøper raskt.

Nødvendige forhold

For at dette fenomenet skal manifestere seg, er det to viktige forhold som må møtes:

  • En sterk innledende virkning: Sleeper-effekten er oftere målbar dersom det overbevisende budskapet har en kraftig innledende innvirkning. Dette er fordi et sterkt inntrykk garanterer at informasjonen vil holde seg i hukommelsen og tankene lenger.
  • Et budskap som kan anses som sunn fornuft: Når kilden til informasjonen ikke er pålitelig, har man en tendens til å diskreditere budskapet. Allikevel, dersom man opplever kilden til et budskap ikke er pålitelig etter at man har fått informasjonen, vil du fremdeles være mer mottakelig for budskapet.

Annonsører er veldig klar over dette. De kan for eksempel legge ut en artikkel om fordelene ved sjokolade i et forsøk på å få folk til å kjøpe, og spise, mer sjokolade. På slutten av artikkelen avslører de at forfatteren av artikkelen har tilknytninger til et selskap som produserer sjokolade. Så når du får et overbevisende budskapfør du kjenner til kilden, vil du ha en større sannsynlighet for å oppleve sleeper-effekten.

Sleeper-effekten er kun oppnåelig dersom visse forhold er tilstede.

En enkel forklaring

Forklaringen på sleeper-effekten er ganske enkel. Noen hevder at tankene dine, etter som tiden går, glemmer at kilden til informasjonen ikke var helt pålitelig. Men selve informasjonen forblir i hukommelsen. Dette er grunnen til at du senere blir mer utsatt for å se på informasjon fra suspekte kilder som mer troverdig senere, enn da du først fikk informasjonen.

Sleeper-effekten er en av måtene annonser og mediekampanjer kan overtale deg til å være oppmerksom på noe. Det kan også gjøre at du kjøper visse produkter eller stemmer på en bestemt politisk kandidat eller parti. I tillegg kan dette fenomenet få deg til å ignorere de dårlige sidene av et produkt de tilbyr.

Tarcan Kumkale, G., & Albarracín, D. (2004). The Sleeper Effect in Persuasion: A Meta-Analytic Review. Psychological Bulletin. https://doi.org/10.1037/0033-2909.130.1.143

Pratkanis, A. R., Greenwald, A. G., Leippe, M. R., & Baumgardner, M. H. (1988). In Search of Reliable Persuasion Effects: III. The Sleeper Effect is Dead. Long Live the Sleeper Effect. Journal of Personality and Social Psychology. https://doi.org/10.1037/0022-3514.54.2.203

Lariscy, R. A. W., & Tinkham, S. F. (1999). The sleeper effect and negative political advertising. Journal of Advertising. https://doi.org/10.1080/00913367.1999.10673593

Albarracín, D., Kumkale, G. T., & Vento, P. P. Del. (2017). How people can become persuaded by weak messages presented by credible communicators: Not all sleeper effects are created equal. Journal of Experimental Social Psychology. https://doi.org/10.1016/j.jesp.2016.06.009