Unngå dårlig forskningspraksis med forhåndsregistrering
Undersøkelser må utføres på etiske måter. Forskere må overholde etiske standarder som sikrer gyldigheten av deres forskning. Tidligere har enkelte forskere imidlertid brukt dårlig forskningspraksis. Disse metodene består i hovedsak av å begå små brudd for å kunne fortsette med undersøkelsen og til slutt publisere den.
Målet med moderne forskningsdynamikk er å publisere resultater. Dette målet kan gi negativt press på forskerne. Derfor er det vanlig for mange av dem å ty til dårlig forskningspraksis. Det har vært noen svært slående tilfeller gjennom historien, som Stanford Prison Experiment og Diederik Stapel-saken.
Store svindler
The Stanford Prison Experiment er et av de mest kjente sosialpsykologiske eksperimentene. Imidlertid ble noen opptak som viste de dårlige forskningsmetodene som ble brukt til å utføre dette eksperimentet oppdaget. For eksempel stolte de på anekdotiske bevis, trente vaktene, laget implisitte krav og tolket resultatene feilaktig. Helt siden alt kom til lys, har folk diskutert om denne studien fortsatt skal inngå i lærebøker.
Diederik Stapel var professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Tilburg. I 2011 ble det oppdaget at Stapel hadde forfalsket data fra mange av sine studier. I stedet for å bruke deltakere i studiene, hadde Stapel oppfunnet data på en slik måte at han alltid fikk de resultatene han forventet.
Disse dårlige forskningspraksisene var ukjente for elevene hans, som stolte på læreren sin. Dette var frem til en av hans Ph.D.-studenter syntes det var rart at han alltid fikk de resultatene han forventet. Fra det tidspunktet falt alt fra hverandre.
“Vitenskap er den store motgift mot gift av entusiasme og overtro.”
-Adam Smith-
Dårlig forskningspraksis
Selv om disse tilfellene kom til lys, er de i minoriteten. De fleste dårlige forskningsmetoder er mer subtile. Her er de vanligste dårlige forskningsmetodene:
- P-hacking: For å teste hypotesene av statistiske analyser bruker forskerne p-verdien, som vanligvis er 0,05. Men når de bruker mange variabler og eksperimentelle forhold, kan denne verdien være partisk. Derfor er anbefalingen å redusere den, som forskere bør gjøre før de gjennomfører studien.
- Lav effekt: En liten prøvestørrelse kan få studien til å få lav statistisk effekt. I sin tur vil lav effekt trolig føre til en falsk positiv. Forskningen vil med andre ord foreslå noe som egentlig ikke eksisterer.
- HARKing: Det består i å endre hypotesen når forskerne ser at resultatene ikke er det de opprinnelig forventet.
Hva er forhåndsregistrering?
En løsning på slike dårlige forskningsmetoder er forhåndsregistrering. Forhåndsregistrering består i å gjøre målene for studien og metodene forskerne skal bruke offentlig. Derfor kan alle verifisere at forskerne har gjennomført studien etisk, eller som de oppgav på forhånd.
Forhåndsregistrering er veldig enkelt. Det finnes nettsider som kan hjelpe deg, for eksempel Open Science Framework (OSF). På denne siden finner du forskjellige forhåndsregistreringsmaler. På samme måte kan du laste opp alt studiemateriellet (databaser, spørreskjemaer, tilleggsmateriale, osv.) og gjøre det offentlig på en enkel måte.
“Det viktige innen vitenskap er ikke så mye å skaffe seg nye fakta som å oppdage nye måter å tenke på.”
-Sir William Lawrence Bragg-
Hvordan kan man forhåndsregistrere seg for å unngå dårlig forskningspraksis?
Som nevnt, finner man forskjellige forhåndsregistreringsmaler i Open Science Framework. Noen ber om mer informasjon enn andre. Hvis vi tar en av de enkleste malene som kalles AsPredicted som et eksempel, er seksjonene du trenger å fylle ut:
- Data: Om du allerede har samlet dataene eller vil samle dem etter forhåndsregistrering.
- Studie-hypotesen: Forklar hypotesen du vil teste ut.
- Variabler: Hva studievariablene er og hvordan du måler dem.
- Betingelser: Vilkårene du vil tildele deltakerne (for eksempel kontroll og eksperimentell).
- Analyse: Analysen du vil gjøre når du har samlet dataene.
- Observasjoner: Antall observasjoner du vil samle. Med andre ord, antall deltakere som du trenger.
Ved å gjøre dataene i studiene offentlige, er de synlige for alle. Dermed minsker muligheten for å bruke dårlige forskningsmetoder. Selv om forhåndsregistreringen tar lengre tid siden du må tenke på hva du skal undersøke, gjør mange mennesker det. I tillegg tillater det vitenskapen å være mer gjennomsiktig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bakker, M., van Dijk, A., & Wicherts, J. M. (2012). The rules of the game called psychological science. Perspectives on Psychological Science, 7(6), 543–554. doi:10.1177/1745691612459060
- Leif Uri, J. (2017). How to properly preregister a study. Recuperado de http://datacolada.org/64
- Nosek, B. A., Spies, J. R., & Motyl, M. (2012). Scientific utopia: II. Restructuring incentives and practices to promote truth over publishability. Perspectives on Psychological Science, 7(6), 615–631. doi:10.1177/1745691612459058
- Willis, G. B., & Moya, M. (2017). A more transparent science: recommendations to increase the informative value of articles submitted to the Revista de Psicología Social / Una ciencia más transparente: recomendaciones para aumentar el valor informativo de los artículos enviados a la Revis. Revista de Psicología Social, 32(3), 447–461. doi:10.1080/02134748.2017.1352140
