Trygghetssøkende terapi: En ny behandling for avhengighet

Avhengighet er vanlig blant personer med posttraumatisk stresslidelse. Denne kombinasjonen kompliserer alle inngrep. Trygghetssøkende terapi er utviklet for disse tilstandene. Finn ut om det her.

Hvorfor er avhengighet hyppigere hos personer som lider av psykiske lidelser? En av teoriene som har forsøkt å forklare årsaken til denne koblingen er selvmedisineringshypotesen. Den foreslår at personer med negative emosjonelle opplevelser inntar stoffer for å kunne regulere seg selv. Men hvis dette er sant, hvordan kan terapeuter gripe inn i disse tilfellene? I denne forbindelse skal vi snakke om trygghetssøkende terapi.

Lisa M. Najavits, MD, er drivkraften bak denne terapien. Hun er også en av lederne i en bevegelse som dedikerer sin innsats til å foredle intervensjoner i traume- og avhengighetsmiljøer. Trygghetssøkende terapi er en kognitiv atferdsintervensjon som fokuserer på individets nåværende øyeblikk.

Trygghetssøkende terapi

Denne terapien er en anbefalt intervensjon for pasienter diagnostisert med PTSD, rusmisbruk eller andre typer avhengighetsatferd. Det kan gjennomføres både individuelt og i grupper. Modellen foreslått av Najavits består av tre stadier: trygghet, sorg og gjenoppkobling.

I all terapi er søken etter trygghet prioritert. Selv om innflytelsen av traumer på et individ tas i betraktning, unngås det å dykke ned i fortiden til deres plagsomme historie. Målet er ikke bare å lage en sammenstilling av tidligere hendelser, men å fokusere på å reetablere målene som pasienter har mistet eller utsatt som et resultat av rusmiddelbruk.

Terapeutens rolle er å vise en medfølende holdning til pasientens opplevelse. I tillegg fremmer de atferd som oppmuntrer dem til å kontrollere restitusjonsprosessen. I løpet av terapien blir det lagt spesiell vekt på å generere praktiske løsninger. Oppgaver er foreskrevet og målet er at pasienten skal praktisere det de har lært.

1. Elementer

Trygghetssøkende terapi er kompatibel med alle terapimodeller som fokuserer på å redusere skade og risiko fra selvmordsatferd. Den tar hensyn til både selvmordsatferd og selvskading. Dessuten fremmer det mestringsferdigheter for å håndtere høyintensive følelser.

Egenomsorgsferdigheter er avgjørende. De som fremmes i terapi er relatert til medisinsk, fysisk, emosjonell og atferdsmessig egenomsorg. Målet er at pasientene skal bli ansvarlige for sin egen bedring. Terapien tar også for seg forhold til giftige mennesker, der vold i hjemmet er rammet inn.

Målet er å øke pasientens følelse av kontroll og dermed også deres evne til bevisst å påvirke hva som skjer med dem. Dette betyr at de kan takle dissosiasjonssymptomer og tilbakeblikk bedre.

2. Prosess

Etter hvert som øktene utvikler seg, utvikler pasientene forskjellige ferdigheter, samtidig som de bekrefter forpliktelsen til å fortsette å øve og generalisere dem til andre sammenhenger. Slik sett rettes spesiell oppmerksomhet mot å forsterke trygghetsplanen for å forhindre selvmordsatferd og selvskading, samt atferd knyttet til å be om hjelp. Det er nyttig å bruke en sikkerhetskontrakt i nødstilfeller.

I løpet av økten tenker og reflekterer pasientene over forpliktelsene de får og resultatene de oppnår ved å oppfylle dem. Målet er å fremme deres mestringstro gjennom å forsterke prestasjoner. Samtidig løfter de nye forpliktelser for fremtiden.

En hyppig teknikk i denne terapeutiske sammenhengen er jording. Det består i å utvikle evnen til å koble seg til jorden i det nåværende øyeblikk. Det brukes til å hjelpe pasienter med å roe seg ned og koble fra smertefulle og selvdestruktive impulser.

3. Resultater

Forskning på effekten av terapien er lovende. Denne intervensjonsmetoden har klart å forbedre de posttraumatiske symptomene til pasienter. Det er imidlertid ikke rapportert noen signifikante forbedringer i forbruket av visse stoffer som alkohol. Selvfølgelig er ytterligere undersøkelser nødvendig for dette feltet fordi studiene for tiden er knappe og langt fra avgjørende.