Trening og psykisk helse: Hvor mye er for mye?

· mai 28, 2019
Ifølge en undersøkelse, øker trening signifikant vår oppfatning av psykisk helse, og den påvirker direkte stemningen vår og hvordan vi tar vare på oss selv.

Trening og psykisk helse har direkte innvirkning på din generelle helse. Mange studier tyder faktisk på at trening hjelper folk med å håndtere psykiske helseproblemer og at det øker velværet vesentlig. En nylig studie bekreftet imidlertid en hypotese som bør komme som en advarsel til noen: For mye mosjon kan påvirke din psykiske helse negativt.

Studier av psykisk helse

En annen observasjonsstudie, den største av sitt slag i verden, fant at personer som trener rapporterer færre psykiske problemer sammenlignet med personer som ikke trener.

Studien konkluderte også med at lagsport som sykling, aerobic og å gå på treningsstudio er forbundet med de største reduksjonene av psykiske helseproblemer. Denne studien ble utført av forskere ved Yale University i New Haven, Connecticut.

Studien ble utført for å bedre forstå hvordan trening påvirker psykisk helse. Forskerne prøvde også å identifisere hvilke typer trening som gir en emosjonell boost. I tillegg ønsket de å vite hvor mye trening som er for mye. Disse funnene ble publisert av The Lancet Psychiatry journal.

«Trening er forbundet med en lavere psykologisk byrde for mennesker, uavhengig av alder, rase, kjønn, familieinntekt og utdannelse,» sier Dr. Adam Chekroud, hovedforfatter av studien. Chekroud forklarer også: «[…] detaljene i fordelingen av treningen, samt type, varighet og frekvens, spilte en viktig rolle i denne foreningen. Nå bruker vi dette til å prøve å tilpasse treningsanbefalinger og bringe folk sammen med et bestemt treningsregime som bidrar til å forbedre deres mentale helse.»

Menn som sykler.

Mer kan være mindre

Mer mosjon er ikke alltid bedre. Studien nevnt ovenfor fastslår at det å trene tre til fem ganger i uken i 45 minutter er veldig gunstig. Studien omfattet alle slags typer fysiske aktiviteter, som det å sitte barnevakt, husarbeid, klipping av gress, fisking, sykling, treningsaktiviteter, løping og skigåing.

Vi vet at trening reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom, hjerneslag, diabetes, og at det kan til og med forsinke døden litt. Tilknytningen til psykisk helse forblir imidlertid uklar. Dette skyldes at forskningen som har blitt utført på effekten av trening på psykisk helse har gitt motstridende resultater.

Mens noen bevis tyder på at trening forbedrer mental helse, går effekten begge veier. For eksempel kan inaktivitet være et symptom på, og en bidragsyter til, dårlig psykisk helse. Å være aktiv kan være et tegn på eller bidra til motstandskraft. Forfatterne påpeker at deres studier ikke kan fastslå hva som er årsak og hva som er en effekt.

I studien brukte forfatterne data fra 1,2 millioner voksne fra alle 50 USA-statene som fullførte undersøkelsen om Behavioral Risk Factor Surveillance System i 2011, 2013 og 2015. Dette inkluderte demografiske data, samt informasjon om fysisk og psykisk helse. Studien tok bare hensyn til depresjon.

Forholdet mellom trening og psykisk helse

Deltakerne nevnte hvor mange av de siste 30 dagene de følte at deres sinn ikke fungerte bra på grunn av stress, depresjon og andre emosjonelle problemer.

Forskerne spurte også deltakerne hvor mange ganger de trente de siste 30 dagene og hvor lenge. Alle resultatene ble justert etter alder, rase, kjønn, sivilstand, inntekt, utdanningsnivå, sysselsettingsstatus, kroppsmasseindeks, selvrapportert fysisk helse og tidligere depresjonsdiagnoser.

I gjennomsnitt indikerte resultatene at deltakerne opplevde 3,4 dager dårlig psykisk helse hver måned. Folk som trente rapporterte 1,5 færre dager med dårlig psykisk helse hver måned. Det representerer en reduksjon på 43,2% eller 2 dager.

Resultatene og hva de betyr

Reduksjonen i antall dager med dårlig psykisk helse var større for personer som tidligere hadde blitt diagnostisert med depresjon. I denne gruppen utgjorde trening 3,75 færre dårlige dager med psykiske helse i forhold til folk som ikke trente. Dette representerte en reduksjon på 34,5% eller 7,1 dager for personer som trente i forhold til 10,9 dager for personer som ikke trente.

Generelt var 75 typer trening inkludert i studien og ble delt inn i åtte kategorier: aerobic og gymnastikk, sykling, hjemmeaktiviteter, lagsport, fritidsaktiviteter, løping og jogging, turgåing og vinter- eller vannsport.

Alle typer trening resulterte i forbedret psykisk helse. Men de sterkeste resultatene for alle deltakerne kom fra de som praktiserte lagsport som sykling, aerobic og gymnastikk. De representerte en reduksjon av dårlige psykiske helsedager på henholdsvis 22,3%, 21,6% og 20,1%. Selv å fullføre husarbeidet er gunstig og representerte 10% færre dårlige psykiske helsedager.

Koblingen mellom trening og mental helsegevinst avhenger av sosiale eller demografiske faktorer. For eksempel hadde høyskoleutdannede 17,8% færre dårlige psykiske helsedager sammenlignet med personer uten høyskoleutdanning. Og folk med normal BMI hadde 4% færre dager med dårlig psykisk helse sammenlignet med personer som var overvektige. I tillegg viste personer med inntekt på over $50 000 17% færre dårlige psykiske helsedager sammenlignet med personer som tjente mindre.

Trening og mental helse

Frekvensen og tiden folk brukte på å trene var også en viktig faktor i studien. Folk som trente tre til fem ganger i uken sa at de hadde bedre mental helse enn de som trente mindre eller mer i løpet av en uke. Dette betyr 2,3 færre dager med dårlig psykisk helse sammenlignet med personer som trente to ganger i måneden.

Å trene i 30-60 minutter viser den største reduksjonen av dager med dårlig psykisk helse (ca. 2,1 færre dager sammenlignet med personer som ikke trente). Resultatene var ikke så signifikante hos personer som trente i mer enn 90 minutter om dagen. Trening i mer enn tre timer om dagen betydde imidlertid dårligere mental helse.

Forfatterne bemerket at personer som trener for mye, kan ha obsessive kompulsive egenskaper som kan sette dem i større risiko for dårlig psykisk helse.

Trening og psykisk helse.

Siste kommentarer

Lagsport fører til den laveste psykiske helsebelastningen, og dette kan tyde på at sosiale aktiviteter øker motstanden. De reduserer også depresjon siden de reduserer sosial isolasjon og følelser av ensomhet. Dette gir sosial idrett en fordel over andre typer sport.

Videre må du huske på at studien analyserte folks selvvurdering i forhold til deres mentale helse og trening. Dermed analyserte den oppfattet mental helse og ikke objektiv mental helse. Deltakerne nevnte bare deres hovedform for trening. Dermed kan det være en god mengde ukontrollert varians hvis vi tar hensyn til personer som trener mer enn en sport.

«Trening gir meg mestringsfølelse og selvtillit. Det er idiotisk at det er noe som funker så bra som å trene.»

-Lene Kongsvik Johansen-