Trekk og funksjoner av de seks grunnleggende følelsene

I denne artikkelen forteller vi deg om trekk og funksjoner av de seks grunnleggende følelsene; overraskelse, avsky, frykt, lykke, tristhet og sinne.

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Alejandro Sanfeliciano

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Vi har en gammel vane, arvet fra filosofi, av å håndtere resonnering og følelser som om de grunnleggende følelsene kan endre resonnementet. Vi tror at følelser er hedonistiske, transcendentale og irrasjonelle. Den troen fører oss til en annen tro: at følelser ikke tjener noe formål i det hele tatt.

Dette er imidlertid en stor feil. Følelser og emosjoner spiller en svært viktig rolle: de bidrar til å lede vår oppførsel og handle raskt. De mest betydningsfulle følelsene er de vi kaller de grunnleggende følelsene: overraskelse, avsky, frykt, lykke, tristhet og sinne.

Disse grunnleggende følelsene er en del av den naturlige utviklingen av ethvert menneske. De er de samme for alle, uavhengig av individets miljø. Generelt er de prosesser relatert til evolusjon og tilpasning, og de har en medfødt, universell nevral bakgrunn. De har også en tilhørende karakteristisk følelsesmessig tilstand, som vi kan kalle en følelse.

Overraskelse

Vi kan definere overraskelse som reaksjonen fremkalt av noe uventet, nytt eller underlig. Med andre ord, det er når en stimulus dukker opp som motivet ikke hadde tenkt på på forhånd. Den subjektive opplevelsen som følger med overraskelse er en følelse av usikkerhet, sammen med følelsen av at ens sinn er helt tomt.

Når det gjelder fysiologiske reaksjoner, ser vi vanligvis en reduksjon i hjertefrekvensen og en økning i muskeltonen. Pusten blir dypere, tonehøyde går opp, og individet gjør spontane vokaliseringer.

Formålet med overraskelse er å tømme arbeidsminnet for all gjenværende aktivitet for å møte den uventede stimulansen. Til det formålet aktiverer overraskelse oppfølgingsprosesser, sammen med oppførsel relatert til utforsking og nysgjerrighet. Avhengig av kvaliteten på den uventede stimulansen, følger glede (positiv) eller sinne (negativ) ofte denne følelsen.

Avsky

Avsky er en av de grunnleggende følelsene vi lærte om fra Darwins arbeid med dyrs følelser. Det innebærer en følelse av frastøtelse eller unngått mulighet (ekte eller imaginær) til å innta et farlig stoff med forurensende egenskaper. Den subjektive følelsen er en stor misfornøyelse og en markert aversjon mot den fornærmende stimulansen.

De sentrale fysiologiske effektene manifesterer seg i ulike gastrointestinale problemer sammen med kvalme. Det er også en generell økning i aktivering i kroppen. Vi ser dette i økningen i hjertefrekvens og pustefrekvens, hudens ledningsrespons og muskelspenning.

Den adaptive funksjonen til avsky er å avvise stimulanser som kan være giftige. Kvalme og ubehag hjelper med å få personen til å unngå å innta ting som er skadelig for kroppen. I tillegg har denne følelsen over tid tatt på seg en sosial karakter. Vi avviser også giftige sosiale stimuli.

Frykt

Dette er følelsen som forskere studerer mest i mennesker og dyr. Frykt er en negativ eller uheldig emosjonell tilstand. Det innebærer høy aktivering som fører til unngåelse av og flukt fra farlige situasjoner. Opplevelsen av frykt fører til for høy spenning, sammen med en bekymring for ens helse og sikkerhet.

De relaterte fysiologiske symptomene viser oss en rask forhøyning av aktivering og forberedelse på å flykte. Hjerteaktiviteten skyter i været og pusten akselererer. Pusten blir grunn og uregelmessig.

Frykt er en evolusjonær arv som har en åpenbar overlevelsesverdi. Denne følelsen er nyttig for å forberede kroppen og provosere frem en overlevelsesadferd i møte med potensielt farlige situasjoner. I tillegg hjelper det oss med å lære nye, beskyttende responser.

Lykke

Av alle de grunnleggende følelsene er lykke kanskje den mest positive. Vi knytter lykke direkte med glede og fornøyelse. Det kommer som et svar på oppløsningen av noen personlige mål eller etter at man har redusert en negativ situasjon, for eksempel. På grunn av måten vi uttrykker det å, ser det ut til å ikke ha noen form for overlevelsesfunksjon. Det ser ut til å ikke være noe mer enn refleksjonen av vår indre modus.

Lykke er imidlertid et av de kroppslige systemene som beveger oss til handling. Det er også en belønning for atferd som gir oss fordeler. Når vi gjør en form for handling som oppfyller et mål, oppstår lykke. Takket være den følelsen av lykke, vil vi gjenta denne oppførselen for å oppleve lykke igjen. Dette kan være de mest naturlige motivasjonene vi har.

På et fysiologisk nivå ser vi en økning i hjertefrekvensen og bedre pustefrekvens. I tillegg til det, ser vi at hjernen frigir flere endorfiner og dopamin.

Tristhet

Av alle de grunnleggende følelsene, er tristhet sannsynligvis den mest negative. Denne følelsen innebærer en nedgang i humør, samt en betydelig reduksjon i kognitiv og atferdsaktivitet. Til tross for det dårlige ryktet som denne følelsen får, oppfyller den roller som er like viktige, om ikke viktigere enn resten av de grunnleggende følelsene.

Formålet med tristhet er å handle i situasjoner hvor motivet finner seg maktesløst eller ikke kan gjøre noen direkte handling. Et eksempel er tap av en kjær person. Tristhet senker ens aktivitetsnivå, som er kroppen som prøver å spare ressurser og unngå unødvendig innsats.

Tristhet spiller også en selvbeskyttende rolle. Det genererer et oppsiktsvekkende filter som konsentrerer oppmerksomheten på oss selv i stedet for den skadelige stimulansen. Og, viktigst av alt, det presser enkeltpersoner til å finne sosial støtte, noe som vil hjelpe dem ut av en depressiv situasjon.

Sinne

Sinne oppstår når et individ er i situasjoner som gir frustrasjon eller aversjon. Opplevelsen av sinne er ubehagelig. Det kommer med en spent følelse som ber oss om å handle. Det er en mangesidig følelse, og i mange tilfeller, tvetydig. Vi sier tvetydig fordi det ikke alltid er berettiget, og objektet er ikke alltid godt identifisert.

På et fysiologisk nivå ser vi en overdreven økning i aktivering og forberedelse til handling. Vi observerer en økning i hjerteaktiviteten. Muskeltonen og pusten øker også. Det er også en signifikant økning av adrenalin i blodet. Det øker i sin tur kognitiv spenning.

Sinne har en klar evolusjonær funksjon. Det gir oss de ressursene vi trenger for å håndtere frustrerende situasjoner. Når vi må møte en eller annen form for fare eller overvinne en utfordring, vil det å utnytte disse ressursene for å øke aktiveringen hjelpe oss til å lykkes. Hvis vi ikke når vårt mål etter å ha følt sinne, så går vi videre til tristhet. Det betyr at vi prøver å løse problemet ved hjelp av andre verktøy.

Enten de er positive, negative eller nøytrale, har alle følelser en hensikt som hjelper oss å overleve. På den andre siden kan de også være farlige. De kan for eksempel få oss inn i farlige situasjoner, eller dominere vår oppførsel. I slike tilfeller er emosjonell regulering spesielt viktig. Dette er det som gjør det mulig å styre bort fra negativitet når følelser er ved roret.