Emosjonell resonnering – når følelsene påvirker tankene våre

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Emosjonell resonnering er en kognitiv prosess som vi bruker til å skape en idé eller en tro basert på hvordan vi føler oss. Det er antakelig den vanligste formen for selvsabotasje. For eksempel, dersom vi føler oss triste, er det fordi bare vonde ting skjer med oss. Dersom vi føler oss sjalu, er det fordi vår utvalgte partner har en hemmelighet. Vi innbiller oss at de vil være utro mot oss når vi minst venter det.

Resonnering basert på hvordan vi føler oss er noe vi alle har gjort langt oftere enn vi tror. Det er en felle, et triks skapt av hjernen vår, som noen ganger har problemer med å tolke og håndtere våre egne følelser. På samme måte vil ikke bevisene vi observerer spille noen rolle uansett, for ethvert objektivt og rasjonelt faktum blir bevisst ignorert eller avvist til fordel for “sannheten” våre følelser skaper.

Feilaktige overbevisninger

I denne sammenhengen spiller det ingen rolle om vi forstår at arbeidplassen vår og hjemmet er to helt ulike steder. For noen ganger, når vi kommer hjem stresset, utslitte og sinte, og partneren vår kommer med en upassende kommentar, ender vi opp med å skjenne på ham eller henne på grunn av alle de negative følelsene våre. Vi har noen ganger en tendens til å tro at “alle er ute etter det samme”: å ergre oss, og å gjøre oss ulykkelige.

Vi kunne utvilsomt finne mange flere eksempler, noen av dem kan være på grensen til irrasjonell oppførsel. For eksempel dersom noen bestemmer seg for å ta en tur med den mest skremmende attraksjonen i fornøyelsesparken. Kort etter har denne personen den sterke overbevisningen om at de kommer til å dø under turen. Deretter, med en fast og desperat  idé om å flykte fra risikoen, som er ekte og overhengende etter vedkommendes mening, bestemmer de seg for å løsne sikkerhetsmekanismen og sette seg selv i virkelig fare.

Emosjonelt resonnement – en veldig primitiv mekanisme

Vi kunne bringe opp den interessante teorien til Paul MacLean angående den treeninge hjernen. Vi kunne snakket om den andre hjernen – det limbiske system. Denne ideen oppsto basert på reptilhjernen og kontrollerer og former vår emosjonelle oppførsel. For mange mennesker er det det limbiske system som regulerer grunnleggende prosesser som klassisk betinging og operant betinging. Det er også det limbiske systemet som noen ganger får oss til å oppføre oss ulogisk og til og med irrasjonelt.

Men det er viktig å huske at dette ikke er en solid modell for nevrovitenskap. Dette skyldes at hjernen vår faktisk er en unik, sammenkoblet og sofistikert struktur der det ikke finnes noe spesifikt område som plutselig kan få full kontroll.

Vi legger vekk evnen vår til analyse, refleksjon, induksjon og logikk. Vi glemmer logikken som er nødvendig for å å skape solide forhold og ha effektiv utvikling i enhver situasjon. Og emosjonell resonnering er en av hjørnesteinene i kognitiv terapi, som ble grunnlagt av Aaron Beck på 1970-tallet. Hans teorier og tilnærminger er veldig nyttige for bedre å forstå denne usunne mekanismen.

La oss ta en titt på dem.

Aaron Beck – følelsene dine og realiteten rundt deg er ikke det samme

Noen ganger når vi går gjennom skogen ved soloppgang, eller når vi er på toppen av et fjell, kan vi plutselig se en tykk røyk som omgir oss. Dette er ikke resultat av en brann. Ingenting brenner. Det er bare tåke. Den enkle handlingen med å fremme den subtile balansen mellom årsak og følelser i sinnene våre. Det ville utvilsomt la oss trekke mer nyttige og nøyaktige konklusjoner i dagliglivet.

Men de som lar seg rive med av sine emosjonelle impulser vil ende opp med å bli fanget av en frykt som skjuler og forvrenger alt. Vi ser ild der det bare er fredelige sletter. Dessuten former dette fenomenet det Aaron Beck definerte som en form for sabotasje utført av vår egen hjerne. En type kognitiv forvrengning der vi lar oss selv bli styrt utelukkende av de mest ekstreme av våre negative følelser.

Negative mekanismer som hindrer logisk resonnering

• Utsettelse er et annet merkelig fenomen som finner sted innen emosjonell resonnering. Dersom det er noe som plager oss eller bekymrer oss, vil vi utsette det i stedet for å gjøre det. Og den samme oppførselen dukker opp når det er en aktivitet vi tror vi kommer til å mislykkes med. Denne vedvarende utsettelsen innen å ta avgjørelser styres også av den rene emosjonelle og instinktive verdenen som ønsker å unngå risikoer for enhver pris, og begrense oss til komfortsonenen våre.
• Noen ganger må vi legge til utsettelsen en overdreven generalisering av en anekdotisk eller veldig punktlig hendelse. For eksempel “dersom personen jeg liker har avvist meg, er det tydelig at kjærlighet ikke er noe for meg …”
• Til slutt har vi faktumet  med å bedømme oppførselen til den emosjonelle statusen hos andre basert på hvordan vi føler oss i øyeblikket. Dette er en karakteristikk som er spesielt vanlig hos personer som er vant til å bruke emosjonelt resonnement.

Hvordan kan vi bekjempe emosjonell resonnering?

Kognitiv atferdsterapi, basert på Aaron Becks tilnærmelser, er en god metode for å prøve å bekjempe denne typen kognitive forstyrrelser. Under er noen grunnleggende strategier å reflektere over:

• Vi må identifisere våre automatiske tanker. For å gjøre dette, må vi huske at tankene våre har en direkte påvirkning på følelsene våre. Så vi må klare å identifisere dem på den ene siden og evaluere dem på den andre siden.
• Når emosjonell resonnering styrer, klarer ikke følelsene våre å oppfatte fakta. Emosjonell resonnering gjør stress verre, depresjon dypere og angst mer smertefull. Derfor er det avgjørende at hver gang vi opplever en negativ følelse, må vi stoppe og reflektere over den. Vi må analysere den, kanalisere den og bryte den ned …
• Hver gang vi feller en dom, uansett hvor liten den er, må vi utforske følelsene bak den. Vi må også analysere tankene som har fått oss til å komme til denne bestemte ideen eller vurderingen.
• Vi må spørre oss selv om vi klarer å tenke på den nåværende situasjonen fra et annet perspektiv. For eksempel, dersom vi forteller oss selv at vi er naive som stolte på noen som sviktet oss, kan vi ende opp med å konkludere med at “du kan ikke stole på noen”. I stedet bør vi tenke at “vi er ikke naive. I dag lærte vi en viktig lekse. Vi faller ikke for den samme tingen igjen.”

Til slutt vet vi at det er et hovedproblem med emosjonell resonnering. Når vi lar våre emosjoner forandres til antatte sannheter, er det veldig vanskelig å endre og trekke inn ankeret til disse øyene som er bebodd av smerte. Men vi må ta kontroll over våre emosjonelle univers.