Sukking for å roe angsten
Sukking er en handling som diktere tilskriver elskere. Men i virkeligheten sukker du ikke bare når du drømmer om noen du elsker. Faktisk er dette pustemønsteret nært knyttet til følelsene dine, men det hjelper også kroppen din til å frigjøre oss fra vekten av spenninger og stress.
Et sukk, som vanligvis alltid er hørbart, kort, og går foran en dypere innånding av luft, er en mekanisme for homeostase. Det balanserer oss. Det avlaster oss. Det trøster oss og ser til og med ut til å frigjøre oss fra visse byrder. I tillegg fungerer denne fysiologiske responsen ofte som en kommunikasjonsmekanisme.
For eksempel husker du sikkert at moren din sukket dypt da du hadde gjort noe rampete før hun irettesatte deg. Når du hører noen sukke, spør du nesten alltid hva som er galt.
Det er fordi du vet at sukket deres er en respons en emosjonell tilstand som kan trenge validering og støtte.
Både mennesker og dyr sukker, og vi gjør det på grunn av en intens emosjonell tilstand.
Sukking, en fysiologisk omstart du har for hånden
Andrew Huberman, professor i nevrobiologi ved Stanford University (USA), hevder at sukking er den stille kunsten å redusere stress og angst. Når vi håndterer disse emosjonelle tilstandene, vises allerede dette pustemønsteret automatisk, både hos oss og hos dyr.
Men vi gjør det ikke ordentlig. Selv om sukk genererer en viss lettelse, gir det ikke alltid en permanent fordel. Det er fordi vi puster så raskt. Faktisk får stress en stor del av lungealveolene våre til å kollapse med luft på grunn av den høye frekvensen til hjertet vårt. Vi puster raskt og CO₂-nivået stiger. Alt dette fører til tretthet og ubehag.
Hvis du skal ha nytte av et sukk, må det være en fullstendig bevisst handling. En langsom, dyp pust har en gjenopprettende effekt på kroppen. Det er gunstig fordi det klarer å fornye oksygen, eliminere karbondioksidavfall og øke hastigheten på endorfiner. Vi opplever en behagelig følelse av velvære som er mer vedvarende over tid.
Dype åndedrag, de som vi har full kontroll over og tar bevisst, gir oss stor psykisk lettelse.
Fordelene med dyp utpust for angst
I 2016 gjennomførte Universitetet i Leuven (Belgia) en studie som fant at dyp sukking reduserte nivået av angst hos personer som led av dette problemet. Oppdagelsen av denne helsefordelen er imidlertid ikke ny.
Faktisk er det dokumenter som snakker om hvordan, i 1930, en teknikk kalt et “fysiologisk sukk”ble identifisert. Vi vet at kroppen vår gir små sukk gjennom hele dagen ubevisst. Vi gjør det for å regulere og optimere funksjonen til lungene våre. Men når du håndterer stress og angst, blir disse sukkene hyppigere, men kortere og pustere.
Det fysiologiske sukket består av et dypt og frivillig pust som vi puster ut på en vedvarende måte i mellom seks til åtte sekunder. Hjertets reseptorer oppdager denne bevegelsen i mellomgulvet, og sender meldinger til hjernen om å redusere hjertefrekvensen. Snart begynner vi å føle oss behagelig avslappet.
Ta et dypt pust 3 ganger om dagen
Emosjonelle tilstander med negativ valens som frykt, angst, angst og til og med tristhet får oss til å sukke mye mer. Derfor vil det å øke antallet av våre daglige sukk, langt fra å få oss til å føle oss bra, øke følelsen av årvåkenhet. Faktisk kan det i mange tilfeller utløse hyperventilering.
Så langt det er mulig bør du prøve å regulere og kontrollere antall ganger du sukker. Å lære å puste når du går gjennom vanskelige tider vil være fordelaktig og lindrende. Videre vil det også være nyttig å sukke dypt og bevisst tre til fire ganger om dagen.
Dette er teknikken du bør bruke.
- Pust jevnt inn gjennom nesen i tre til fire sekunder. Du må sørge for at luften fyller magen.
- Hold pusten i syv sekunder.
- Pust høyt ut (husk at når du sukker, lager du alltid en lyd) i minst åtte sekunder.
- Gjenta to ganger.
Sukking som en mekanisme for emosjonell kommunikasjon
Sukking er også en ressurs for emosjonell kommunikasjon. For eksempel, når du hører noen sukke, vet du at det er noe som plager dem. Ikke desto mindre bør det huskes at selv om vi alle sukker etter følelser av negativ valens, gjør vi det også av positive grunner. Faktisk kan følelser av spenning og kjærlighet også aktivere denne fysiologiske tilbakestilleren.
Likevel, når noen ved siden av deg sukker, spør du dem vanligvis hvorfor. Et sukk er på en måte en vekker i en sosial kontekst som har som formål å gi støtte til hverandre. Vi bør ikke overse det. Det er godt å spørre dem hva som bekymrer dem eller gjør dem engstelige.
For selv om sukking gir tilstrekkelig homeostase til kroppen, snakker om det som gjør vondt, helbreder og reparerer mye mer. Derfor, neste gang du hører noen sukke, sørg for at du tar hensyn til denne typiske menneskelige mekanismen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Finesinger, J. E. (1944). The effect of pleasant and unpleasant ideas on the respiratory pattern (spirogram) in psychoneurotic patients. American Journal of Psychiatry, 100, 659-667.
- Ramirez JM. The integrative role of the sigh in psychology, physiology, pathology, and neurobiology. Prog Brain Res. 2014;209:91-129. doi: 10.1016/B978-0-444-63274-6.00006-0. PMID: 24746045; PMCID: PMC4427060.
- Vlemincx, Elke & Diest, Ilse & Van den Bergh, Omer. (2016). A sigh of relief or a sigh to relieve: The psychological and physiological relief effect of deep breaths. Physiology & Behavior. 165. 10.1016/j.physbeh.2016.07.004.
- Vlemincx, E., Taelman, J., De Peuter, S., Van Diest, I., & Van Den Bergh, O. (2011). Sigh rate and respiratory variability during mental load and sustained attention. Psychophysiology, 48, 117-120