Stress og hypertyreose: Et forhold med alvorlige effekter

Siden stress og hypertyreose er relatert, betyr det å ta vare på følelsene våre, som stress og angst, å investere i helsen vår.

Stress og hypertyreose deler et svært viktig forhold. Ofte forstår vi imidlertid ikke hvilken innvirkning kronisk stress kan ha på vår generelle helse. Kortisol, hormonet som er forbundet med tilstander som hyperaktivitet og hypervigilans (stress, med andre ord), endrer ikke bare skjoldkjertelfunksjonen vår til et usunt punkt av akselerasjon, men også binyrene våre.

Vi vet at sykdommene som er forbundet med skjoldkjertelen er svært vanlige. Vi vet også at de utvikler seg på grunn av mange ulike faktorer. Dermed kan autoimmune forhold som Graves’ sykdom, graviditet, endringer i hypofysen eller en mangel på jod få oss til å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte) eller hypertyreose (høyt stoffskifte).

På den andre siden, vet vi ikke alltid hvor mye våre emosjoner og følelser kan forandre og påvirke kroppen vår. De kan faktisk ha store innvirkninger på metabolismen vår. Dermed er studier som de som er publisert i tidsskriftet Thyroid Research viktige, fordi de viser et tydelig forhold mellom nivåer av kortisol og TSH (skjoldkjertel-stimulerende hormon).

Med andre ord representerer stress en risikofaktor for hypertyreose. Press, angst og konstant bekymring over flere måneder eller til og med år, ender opp med å påvirke funksjonen av skjoldkjertelen ved å akselerere den.

Koblingen mellom stress og hypertyreose

Hver dag stilles nye diagnoser som er relatert til endringer i skjoldkjertelen. Vi kan ikke glemme at skjoldkjertelhormonene oppfyller mange funksjoner. Disse hormonene er essensielle for å holde vevet vårt sunt og for å oppfylle uendelig mange oppgaver knyttet til metabolisme, som for eksempel proteinsyntese.

Det er derfor pasienter med hypertyreose vanligvis lider av et bredt spekter av symptomer og en rekke andre lidelser. Disse symptomene og de tilhørende forholdene kan oppsummeres som følgende:

• Uvanlig nervøsitet og rastløshet.
• Svingninger i humøret som gjør personen mer irritabel.
• En opplevelse av svakhet.
• Økt appetitt.
• Vekttap til tross for økt appetitt og matinntak.
• Problemer med konsentrasjon og hukommelse.
• Struma: et symptom forbundet med hypertyreose der personen lider av hevelse i halsen og har problemer med å svelge, drikke eller snakke.
• Tynning eller tap av hår.
• Tynnere hud.
• Liten toleranse for varme.
• Endringer i menstruasjon.
• Takykardi (rask puls).
• Søvnproblemer.

I tillegg påvirker sykdommer relatert til skjoldkjertelen flere menn enn kvinner. Men, når diagnosen først er stilt glemmer vi ofte å stoppe opp, og tenke over hva det er som kan ha forårsaket sykdommen.

Riktig behandling er veldig viktig fordi en terapeutisk strategi vil drastisk forbedre pasientens livskvalitet. S iden det er et direkte forhold mellom stress og hypertyreose bør vi imidlertid også vite hvordan kroppen produserer dette forholdet.

Stress og hypertyreose: en endring i skjoldkjertelens antistoffer

I 2012 finansierte flere nederlandske universiteter en grundig og omfattende studie. Målet var å finne ut av forholdet mellom stress og hypertyreose. De signifikante resultatene av denne studien ble deretter publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology. Studien viste at kortisol har en alvorlig innvirkning på skjoldkjertelen i stressende situasjoner.

• Antistoffer fra skjoldkjertelen blir forandret og begynner faktisk å angripe kroppen vår. De genererer også endringer som utmattelse, søvnforstyrrelser, nedsatt fordøyelse, tap av hår, tynn hud, osv. Endringer forekommer også ofte på et kognitivt nivå, som forklarer svingningene i humør og vanskeligheter med konsentrasjon.
• Personer med panikklidelser lider også ofte av problemer forbundet med skjoldkjertelen. Denne komorbiditeten skaper en syklus som resulterer i klassisk hypertyreose og har alvorlige kliniske konsekvenser.

Forebygging av hypertyreose forårsaket av stress

Hypertyreose (uansett om det er forårsaket av stress eller ikke) vil utvilsomt ha en spesifikk behandlingsmetode: antityroide legemidler som for eksempel propylthiouracil og methimazole. Imidlertid er hver pasients tilfelle annerledes. Hver pasient må få en faglig evaluering for å finne den mest hensiktsmessige og effektive behandlingen for dem.

Utover behandling, er det imidlertid også viktig at vi vet hvordan vi kan forhindre disse forholdene i utgangspunktet. Utløseren vil ikke alltid være stress, vi må også ta de autoimmune lidelsene med i betraktningen. Men, siden visse psykologiske forhold utløser metaboliske endringer må vi vite hvordan vi kan håndtere disse situasjonene. Under har vi funnet noen forslag som kan hjelpe.

• Begrenset stress over tid har ingen effekt på skjoldkjertelen. Problemet er kronisk stress som vi ikke håndterer, kontrollerer eller anerkjenner. Derfor må vi bruke litt tid hver dag på å ta oss av hver bekymring, alle komplekse emosjoner og alle ting som plager vårt sinn. Ikke la det som plager deg i dag vente til i morgen.
• Gi deg selv nok kvalitetstid. Gjennom dagen må vi minst ha to timer kun til oss selv. Fysisk trening, yoga eller teknikker som mindfulness er svært effektive for å håndtere stress.
• På samme måte er det viktig at vi passer på kostholdet vårt og forbedrer vanene vi har. Det er viktig å fokusere på hvile med god kvalitet og positive sosiale relasjoner som kan gi deg energi.

For å konkludere, siden stress og hypertyreose er relatert, betyr det å ta vare på følelsene våre, som stress og angst, å investere i helsen vår. Dersom vi står opp, tar en dusj og kler på oss hver dag, kan vi også klare å delta i vårt eget, indre og komplekse univers hver dag.