Stoffavhengighet: Toleranse og abstinens
Vi har alle hørt om stoffavhengighet, toleranse og abstinens. Men hva betyr disse ordene egentlig?
Som det vanligvis blir forstått, gjelder begrepet narkotikaavhengighetslidelse alle stoffer som påvirker en persons sinnstilstand og oppførsel når det blir inntatt i kroppen. Blant disse stoffene er lovlige midler som alkohol og sigaretter, så vel som ulovlige stoffer som cannabis, kokain, og LSD.
Dagens oversikt over utbredelsen av psykoaktivt stoffmisbruk er sjokkerende. 91% av folk ved 15 år eller eldre har konsumert alkohol og 64% har brukt tobakk. Det er enda mer bekymringsfullt å se på tallene over stoffmisbruk. I aldersgruppen 14-18 år, er det 66% som bekrefter å ha konsumert alkohol og 37% som har brukt tobakk i løpet av den siste måneden.
Noen nøkkelaspekter for å kunne forstå hvorfor stoffavhengighet inntreffer, er prosessen rundt toleranse og abstinens. Disse to prosessene er nøye knyttet sammen fordi de begge er kompenserende reaksjoner i kroppen. Men før vi forklarer, trenger vi å forstå hva som skjer i hjernen når vi bruker forskjellige stoffer.
Stoffmisbruk og belønningssystemet
De fleste psykoaktive stoffer er nært knyttet til dopamin og belønningssystemet i hjernen. Dopamin er en nevrotransmitter som blir frigjort når vi utfører “behagelige” handlinger. Dens funksjon er å forsterke disse handlingene slik at vi gjentar de i framtiden. Dopamin er enkelt fortalt “belønningen” kroppen vår gir oss. Det får oss til å føle nytelse når vi gjør noe den oppfatter som riktig.
Stoff trigger eller til og med simulerer frigjøringen av dopamin i vårt belønningssystem. Noen av dem, sånn som alkohol, gjør det igjennom indirekte mekanismer. Andre stoffer har ganske enkelt en lik kjemisk sammensetning og fungerer som dopamin ville ha gjort. Amfetaminer er et eksempel på denne siste gruppen.
Denne falske frigjøringen av dopamin når man inntar stoff aktiverer vårt belønningssystem. Så vi forbinder visse situasjoner med en form for nytelse. Hjernen tror at bruken av disse stoffene er bra for kroppen, selv om det er helt motsatt og de er veldig skadelige.
Når det er sagt, disse store utslippene av “falsk dopamin” skaper også en alvorlig ubalanse i den individuelles homeostase.
Denne ubalansen gjør at kroppen frigjør sin regulatoriske mekanisme for å fikse det. Dette siste skrittet er det som fører til toleranse og abstinens, prosessen vi skal forklare nedenfor.
Toleranse og abstinens-syndrom ved stoffavhengighet
Kroppens regulatoriske mekanisme hindrer en intern ubalanse fra å oppstå ved å modulere hjernens kjemi. Stoffmisbruk er et eksempel på en situasjon hvor det skjer. La oss se hva det handler om.
Vi kan forestille oss at hver lørdag, går du ut og tar deg et par drinker av en hvilken som helst alkoholholdig drikke. Siden alkohol er et stoff som etterligner endorfiner, vil ditt endogene smertehemningssystem bli hyperaktivert. Dette vil igjen gjøre at dopamin og følelsen av nytelse oppstår. Hvis du gjentar denne handlingen, vil kroppen lære av det og skape en kompenserende respons.
Dette er der toleranse til stoff kommer inn. Den påfølgende lørdagen når du går ut igjen, vil hjernen din allerede vite at du skal til å innta alkohol og dette vil skape en ubalanse. Så den vil senke basalnivåene av endorfiner.
Dette vil føre til at det endogene smertehemningssystemet blir deprimert, men det vil bli normalt igjen når du begynner å drikke. Din underbevisste følelse vil være at alkohol ikke har noen effekt på deg. Derfor vil du måtte drikke mer for å veie opp for at kompensasjonsfallet på grunn av toleranse.
Hva skjer nå, hvis du plutselig slutter å drikke alkohol? Hva skjer med kompensasjonsresponsen? Selv om du reduserer inntaket til et minimum eller kutter det fullstendig ut, fortsetter kompensasjonsresponsen.
Hvis vi går tilbake til det forrige eksemplet, hvis du går ut og ikke har til hensikt å drikke alkohol, vil hjernen din fortsatt tro at du har det. Det er dette tidligere erfaringer har lært den.
Derfor, vil endorfinnivået ditt falle raskt. Siden det ikke er noen kompensasjon med inntak av alkohol, vil det resultere i angst. Dette er det som er kjent som abstinenssyndrom.
Konklusjon
Toleranse og abstinens er tydelige symptomer på stoffavhengighet. Hvis symptomene av toleranse begynner å dukke opp, vil også abstinenssymptomer dukke opp når det ikke er stoffinntak.
På toppen av det, abstinenssymptomer fører vanligvis til at personen konsumerer stoffet for å føle seg bedre. Vi må ta i betraktning disse biologiske mekanismene for å forstå prosessen av stoffavhengighet.
Stoffavhengighet er et globalt helseproblem. Vi må forstå at det i stort omfang og skaper problemer sosialt, personlig, i forhold til arbeid og helse. I tillegg, hvis vi ønsker å forbedre folks livskvalitet, er det nødvendig å øke bevisstheten rundt hvordan narkotika fungerer, slik at folk forstår risikoen.
