Språkets psykologi og nye måter å lære på

Forskning på språkets psykologi, eller psykolingvistikk, har hjulpet forskere med å forstå de mentale aspektene ved språk og tale. Takket være psykolingvistikk, har vi nye og innovative måter å tilnærme oss læring på.

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Hvor ofte stopper du opp og tenker på hvor viktig kommunikasjon er? Når språket mislykkes, påvirker det deg på et kognitivt, emosjonelt og adferdsmessig nivå. Det er grunnen til at mange forskjellige fagfelt studerer språk og prøver å forstå det bedre. Et av disse fagområdene er språkets psykologi, eller psykolingvistikk.

I denne artikkelen skal vi utforske psykolingvistikk. Vi vil diskutere hvordan det er forskjellig fra andre grener av psykologi, hva det studerer og hva psykolingvistiske evner er.

Hva er språkets psykologi?

Først og fremst er det viktig å tydeliggjøre at psykolingvistikk trekker fra to spesifikke fagområder: psykologi og språkvitenskap. Den første studerer menneskelige tanker, følelser og atferd, og den andre studerer språket og dets manifestasjoner.

Begge disse feltene kommer sammen for å studere det menneskelige språket. Psykolingvistikk er imidlertid ikke bare summen av disse delene. I stedet trekker det på teorier og tilnærminger fra begge feltene og studerer også nye ting.

Jacob Robert Kantor er psykolingvistikkens far. Han var den første som brukte begrepet i boken sin An Object Psychology of Grammar. Imidlertid begynte forskere å bruke begrepet oftere etter at forfatteren NH Pronko publiserte artikkelen Language and Psycholinguistics: A Review.

Psykolingvistikk er en vitenskap som studerer hvordan mennesker tilegner seg, forstår og produserer språk. Den studerer også sykdommer eller problemer relatert til språk og vektlegger de kognitive mekanismene som griper inn når hjernen behandler språklig informasjon.

Psykolingvistikk studerer både de psykologiske og nevrologiske faktorene som påvirker språket. Det er en teoretisk og eksperimentell vitenskap.

Hvordan skiller psykolingvistikk seg fra andre fagområder?

Språkpsykologien er forskjellig fra andre fagfelt i måten den nærmer seg språk på. I et nøtteskall består den psykolingvistiske tilnærmingen av:

• Studie i hvordan språk brukes. Psykolingvistikk fokuserer på bruk av kunnskap og de psykologiske prosessene som er involvert i det.
• Handling. Psykolingvistikk evaluerer settet med prosedyrer som kunnskap bruker for produsering og forståelse av språklige uttrykk.
• Handlingsprosesser. Den fokuserer også på de som omsetter språklige instinkter til handling.

Selv om andre fagfelt studerer språk, gjør de det fra et annet perspektiv. Sosiolingvistikk studerer for eksempel forholdet mellom sosiokulturelle og språklige fenomener. Lingvistikk i seg selv studerer språkets opprinnelse, evolusjon og struktur.

Det er lett å forveksle språkvitenskap med psykolingvistikk. Xavier Frías Conde gjør forskjellene enkle å forstå i sin artikkel Introduction to Psycholinguistics. Her er en liste over forskjellene:

• Fatteevne. I språkvitenskap er den minste akustiske enheten fonemet. I psykolingvistikk er det stavelsen.
• Produksjon. I språkvitenskap er studiefaget det ideelle morsmålet. I psykolingvistikk er derimot subjektet det viktige.
• Studieobjekt. Når det gjelder språkbruk, søker lingvistikk den mest elegante, formelle og abstrakte språkbruken. Psykolingvistikk studerer operative prinsipper.

Nå som du kjenner det grunnleggende, lurer du kanskje på hvordan forskere gjennomfører en psykolingvistisk studie. Generelt bruker de en tosidig tilnærming:

• Observasjon. Forskere trekker fra språklige atferdstester. De samler også inn data i relevante hverdagssituasjoner.
• Eksperimentelt. Ved hjelp av den vitenskapelige metoden, utfører psykolingvistiske forskere også lab-eksperimenter.

Psykolingvistikk, som de fleste andre disipliner, følger en nøye metodikk. Følgelig har eksperimenter i dette feltet en tendens til å være merkbart godt designet og utført. Psykolingvistisk forskning genererer også stadig nye spørsmål, noe som legger til rette for videre studier. Det er en veldig aktiv disiplin.

Språkets psykologi og dens evner

Psykolingvistiske evner er avgjørende for menneskelig kommunikasjon fordi det er det folk bruker for å kommunisere. De er:

• Språk
• Tanker
• Skrift
• Auditiv forståelse
• Sekvensiell lydhukommelse
• Visuell forståelse
• Visuell forening
• Verbalt uttrykk
• Motorisk uttrykk
• Visuell integrasjon
• Auditær integrering
• Visuelt-motorisk sekvensielt minne

For å evaluere disse psykolingvistiske ferdighetene er forskere avhengige av paradigmet til kognitiv psykologiforskning, som er basert på mentalistiske, funksjonalistiske, beregningsfulle og restriktive teorier.

Oppsummert er språkets psykologi en samtidsdisiplin. Takket være denne disiplinen, kommer vi sakte nærmere forståelsen av menneskets språk. Hver dag forstår vi mer og mer om hvordan mennesker produserer, kodifiserer og bruker språk som et kommunikasjonsverktøy.