Spesifikke språkvansker hos barn

Generelt er det vanlig at barn har problemer med å uttrykke seg. Noen spesifikke språkproblemer kan imidlertid bli til et mer alvorlig problem når barnet blir eldre hvis de ikke behandles i tide.

Skrevet og verifisert av psykologen Francisco Roballo.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Folk i alle aldre og steder i livet kan ha språkproblemer. Det kan være alt fra veldig komplekse problemer som gjør det umulig å kommunisere, til enkle ting som å forveksle bokstaven “r” men bokstaven “l”. De fleste av disse problemene er spesielt vanlig i løpet av barndommen når språkutviklingen og læringen er på topp. En type språkproblemer hos barn kalles spesifikke språkvansker, eller SSV.

Barnas hjerne utvikler seg i rykk og napp. De mest komplekse kognitive funksjonene utvikler seg utrolig raskt. Språk er en av de viktigste, med tanke på rollen det har spilt i vår utvikling som art. Evnen til å kommunisere på forskjellige måter har utvidet spekteret av koordinerte aktiviteter som er innen menneskers rekkevidde.

Likevel er språk også en ekstremt kompleks ferdighet som barn oppnår og forbedrer mens de er unge. De fleste språkvansker begynner i løpet av barndommen. Hvis de forblir ubehandlet, kan de forårsake problemer senere i livet.

Hva er spesifikke språkvansker?

Spesifikke språkvansker skjer med barn som har en form for læringsvansker eller -forsinkelse. Gitt at kognitive evner varierer fra person til person, snakker eksperter om SSV i tilfeller hvor det er spesifikke vansker.

Selv om vanskene også kan kompromittere andre ferdigheter, er det generelt en selektiv mangel på læring, ikke en global mangel. Det mest kjente eksempelet er dysleksi. Mennesker med dysleksi har problemer med å lære å lese og skrive, til tross for at intelligensen deres er på et normalt nivå.

Hjernens modenhet og språkutvikling

Språkutvikling skjer gradvis og avhenger av riktig nevral utvikling i hjernen. Spontant språk begynner ved 2-årsalderen, og det sammenfaller med betydelig motorisk utvikling. Denne prosessen sammenfaller med en økning i myeliniseringsnivået i nervecellene til nervesystemet.

Ved 6 måneder, for eksempel, takket være motorisk utvikling og et spedbarns evne til å samhandle med andre, er det mulig for dem å smile. Et annet eksempel er en femåring som nesten er ferdig med den motoriske utviklingen sin, og dermed kan utføre mer komplekse verbale oppgaver enn å si hvor gamle de er eller å gjenta fire tall.

Hva skjer i tilfeller av tidlig hjerneskade?

Tidlig hjerneskade har en tendens til å være forårsaket av en eller annen ulykke. Den første potensielle mangelen er forårsaket av skaden i seg selv, takket være nærliggende nevrale endringer forårsaket av skade på nervesystemet. Man lærer om abnormalitetene senere. De er et produkt av reorganisering.

Nevroplastisitet i barn gjør det mulig å rekonstruere funksjoner, men det fjerner ikke muligheten for en eller annen form for utviklingsvasker. Typen skade barnet har blitt utsatt for vil avgjøre om svekkelsen vil være diffus eller fokusert.

Dysleksi

Dysleksi er en form for lærevansker som involverer problemer med å lese takket være rekkefølgen på ordene, stavelser og bokstaver.

Dette er den vanligste typen av spesifikke språkvansker. Det kan være et resultat av et grunnleggende problem med auditiv prosessering og en visuell-perseptuell svekkelse. Det kan være interessant å vite at svekkelsen varierer avhengig av systemet det er snakk om.

Hvordan identifiserer man dysleksi?

Barn med dysleksi har problemer med å oppfatte elementer i skriftspråk. Dette er fire måter man muligens kan oppdage dysleksi på:

• Problemer med å følge med. Visse oppgaver krever for mange kognitive ressurser, noe som fører til mental utmattelse og problemer med å fokusere eller konsentrere seg.
• Lateralitetsproblemer. Problemer med å identifisere venstre og høyre, samt generelle romlige problemer.
• Problemer med å gjenkjenne og navngi de forskjellige fingrene.
• Følelser av usikkerhet og stahet.

Hva er forskjellen mellom dysleksi og dyskalkuli?

De som har dysleksi, har ikke noen spesifikke problemer knyttet til tall. Svekkelsen deres involverer generelt å ha problemer med å forstå abstrakte konsepter relatert til språk.

Dyskalkuli, derimot, er manglende evne til å mentalt jobbe gjennom matematiske problemer. For å diagnostisere dyskalkuli, ser terapeuter etter følgende:

• Problemer med å lære og huske grunnleggende mattestykker.
• Problemer med å identifisere og bruke tegn korrekt.
• Manglende evne til å telle i hodet. Man bruker mer rudimentære strategier som å telle på fingrene.
• Problemer med å forstå numeriske begreper son “større enn”.
• Problemer med den abstrakte og romlige representasjonen av tall, noe som fører til vanskeligheter med å skrive tall.

Forskjellen mellom spesifikke språkvansker og intellektuelle vansker

Spesifikke språkvansker, som vi nevnte tidligere, er utviklingsproblemer som bare påvirker språket. De kan imidlertid påvirke andre områder av hjernen.

Intellektuelle vansker derimot, er en fullstendig endring i ens intellektuelle funksjon. Det manifesterer seg i de tidligere utviklingsstadiene som intellektuelle evner som er lavere enn gjennomsnittet.

Spesifikke språkvansker: Evaluering og behandling

Vanligvis vil et tverrfaglig team jobbe sammen for å diagnostisere spesifikke språkvansker. Teamet inkluderer ofte følgende:

• En logoped. H*n er ansvarlig for å identifisere hvilket språkområde som forårsaker vanskene.
• En nevropsykolog. I tilfelle av hjerneskade, evaluerer nevropsykologen utøvende funksjon. De kan også stille en differensiell diagnose for å utelukke andre problemer.
• En psykolog. H*n vil være ansvarlig for å håndtere den følelsesmessige siden av det å ha språkvansker. Mange barn med lærevansker har problemer hjemme.
• En lærer. Lærere spiller en grunnleggende rolle i teamet fordi de vanligvis er de som oppdager problemet på skolen.
• Andre spesialister. Nevrologer, leger og psykiatere kan også gripe inn i tilfelle av en hjerneskade eller andre fysiske årsaker.

Behandling

Å behandle spesifikke språkvansker involverer mer enn en spesialist. Etter å ha identifisert de spesifikke vanskene, lager teamet en strategi for å korrigere dem.

Logopeden er vanligvis den som tilbyr pasienten øvelser for å forbedre språkferdighetene sine.

Når et barn for eksempel har en fonetisk svekkelse som gjør at de sier ord feil (de kan for eksempel bytte “l” med “r”), vil logopeden utvikle en rekke øvelser knytte til motorisk og språklig artikulasjon for å korrigere stillingen til munnen.

Behandlingen endres avhengig av typen spesifikke språkvansker barnet har. I denne fasen er det grunnleggende at læreren er involvert i både språk og lytting. De bør være spesielt oppmerksomme på språkforståelse og problemer med å uttrykke seg.

Alt i alt, er det viktig å påpeke at barn har et høyt nivå av hjerneplastisitet fordi de fremdeles holder på med å danne de viktige forbindelsene. Det er nettopp på grunn av dette at det er viktig å behandle språkvansker så raskt som mulig.

Hvis du behandler et barns dysleksi så tidlig som mulig, kan de utvikle strategier og ferdigheter for å kompensere for vanskene sine. Med behandling kan man unngå problemer senere i livet, ettersom det er mye vanskeligere å rette opp problemer i 20- og 30-årene.