Sinne-stadiet av sorg: Hvordan oppleves det?

Å miste noen kan føre til at du blir permanent fanget i sinne. Du forstår ikke hvorfor dette måtte skje med den personen du var så glad i. Denne følelsen av sinne er svært vanlig i sorgprosessen.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er svært vanlig å oppleve sinne-stadiet av sorg. Dessverre er det mange som blir sittende fast i dette stadiet. De kollapser følelsesmessig og klarer ikke å overvinne sinnet de føler over det faktum at de mistet noen de var glade i. Det er ikke lett å takle den rotete knuten av følelser der sinne og manglende evne til å godta det som skjedde endrer temperamentet ditt og begrenser deg.

Shakespeare sa at gråt kunne få smertene til å gjøre litt mindre vondt, men hva om du ikke er i stand til å nå dette stadiet av følelsesmessig lindring? Vel, du kan ende opp med å bli som en stein som synker dypere og dypere ned i sorgens brønn. Så, av alle sorgfasene som er definert av Elisabeth Kübler-Ross, kan sinne og frustrasjon være den vanskeligste å takle.

Dette er det stadiet hvor du virkelig begynner å innse at du har mistet den du hadde kjær. I stedet for å godta det, gjør du imidlertid opprør mot det. Du prøver å finne noen eller noe å skylde på. Du begynner å oppleve en konstant følelse av urettferdighet, bitterhet og raseri, og de fortsetter å bygge seg opp i tankene og kroppen din.

Alle disse intense følelsene blir til en slags rasende storm som blåser klærne på en klessnor i alle retninger, rister dem, deformerer dem og prøver å rive dem ned fra snora. Du har lyst til å beholde kontrollen over livet ditt, men du føler deg rett og slett ikke i stand til det. Dette er fordi sinne har blitt til raseri, og det kan gjøre deg til noe du ikke er.

Sinne-stadiet av sorg

Sinne-stadiet av sorg er i utgangspunktet en kraftig avvisning av ideen om at du har mistet noen. Vi kan ikke glemme at sorg, som sinne, er en instinktiv respons som har hjulpet mennesker med å overleve fordi hjernen vår oppfatter det som en trussel. Hva kan vel påvirke oss mer enn å miste noen som er viktige for oss? Dermed er smertene enorme, og hjernen din reagerer på nettopp dette.

Å gå gjennom denne typen ting er helt normalt. Samtidig hevder noen studier, som den som ble utført av Dr. George A. Bonnano ved Columbia University, at det ikke finnes noen “normativ” form for sorg. Med andre ord, selv om Dr. Kübler-Ross kan ha beskrevet de ulike fasene, opplever alle dem på ulike måter og i forskjellige rekkefølger.

Med det sagt, finnes det også spesielt komplekse former for sorg, som for eksempel frossen og forsinket sorg. I begge disse tilfellene bærer du rundt på sorgen i flere år uten å håndtere den. Dette fører nesten alltid til depresjon. La oss imidlertid gå tilbake dagens tema: Sinne-stadiet av sorg.

Ubesvarte spørsmål og en besettelse over hva som skjedde

Når du mister noen, er det vanlig at du stiller deg selv mange spørsmål. En av de vanligste kan virke mer som selvmedlidenhet, men det er også fullt av sinne. Det er når du spør deg selv hvorfor det skjedde med nettopp den personen. “Hvorfor måtte dette skje med pappen min? Han var fremdeles så ung! Han var så snill og så glad i livet. Hvorfor måtte han dra ifra oss så tidlig?”

Hvis du sitter fast i denne sorgfasen, ender denne typen tanker opp med å bli fastsatte punkter av besettelse i tankene dine. Besettelsen din over hva som skjedde og det å prøve å finne forklaringer eller noe å skylde på, er en svært vanlig del av tilbakemeldingssløyfen til sinne i sorgprosessen.

Hyperfølsomhet

Sinne-stadiet av sorg har en tendens til å involvere ekstrem overfølsomhet. Plutselig vil enhver uventet stimulans, nyhet eller hendelse som dukker opp fra ingenting påvirke deg dypt. Du bygger dem deretter opp (negativt) i tankene dine og lar dem ødelegge deg og gjøre deg helt ute av stand til å fungere som normalt.

Personligheten og temperament endres

En ting du trenger å forstå om sinne og raseri, er at de virkelig kan forandre deg. De kan gjøre deg om til noen du ikke er, noen du ikke liker, eller noen du ikke vil være.

Du kan begynne å miste motivasjonen. Du er ikke lenger interessert i ting du pleide å være lidenskapelig opptatt av. Tålmodigheten og nysgjerrigheten din fordamper. Du slutter å ha kontakt med andre mennesker. Det som er kanskje er verst av alt, er at empatien din forsvinner fordi lidelsen din drar deg inn i et sted der du kun fokuserer på deg selv.

Apati, fysisk smerte og mild depresjon

Sinne-stadiet av sorg kan også føre til visse psykosomatiske problemer. Dette betyr at du kan oppleve ting som magesmerter, fysisk og mental utmattelse, hodepine, søvnløshet eller en høyere risiko for å utvikle infeksjoner. Du kan også begynne å oppleve noen milde symptomer på depresjon, noe som kan bli verre hvis du ikke behandler dem.

Hvordan kan man komme seg gjennom sinne-stadiet av sorg?

Noe av det farligste når det gjelder sinne som følger med denne sorgfasen, er at den kan føre deg til potensielt skadelig oppførsel. Noen vender seg nemlig til å drikke, gamble, eller noe annet som kan hjelpe dem med å “glemme” smerten etter tapet.

For å behandle og komme seg gjennom dette stadiet, er ikke terapi bare en god idé, men sannsynligvis den eneste effektive måten å ta kontroll over livet ditt på igjen og komme deg tilbake på sporet. Her er noen av strategiene du kan ta i bruk:

Strategier for å komme gjennom sinne-stadiet av sorg

• Først, en evaluering av helsen din. Før behandlingen begynner, må pasienten gå gjennom en medisinsk kontroll slik at man kan forsikre at de ikke har andre tilstander.
• Hvis du skal gå i terapi, må du også være fast bestemt på å følge den.
• En god teknikk kalles kognitiv omstilling. Du bruker det til å identifisere de begrensende og irrasjonelle tankene dine. Det vil gjøre det enklere å kanalisere følelsene dine, finne lindring og finne ressurser for å berolige din dype følelsesmessige smerte.

Det er også verdt å nevne at denne typen terapi har en tendens til å ha store variasjoner, avhengig av dine behov. Ikke forvent at det kommer til å gå raskt. Dette er en lang prosess som krever en bestemt forpliktelse mellom pasienten og terapeuten.

Men ikke bekymre deg, suksessratene er veldig høye, og det er ingen tvil om at du vil komme deg forbi dette stadiet hvis du sitter fast i det. Bøker som Letting Go With Love: The Grieving Process av Nancy O’Connor kan også være svært nyttig å lese for alle som sliter med sorg.