Sigmund Freud: Libido handler om mer enn bare sex

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Raquel Lemos Rodríguez

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Mange av oss har veldig reduserte ideer om libido: begrenset til den seksuelle tolkningen. Men Sigmund Freud, psykoanalysens far, brukte dette uttrykket veldig annerledes. Han snakket om libido i mye bredere betydning enn vi bruker det i dag.

Freud definerte libido som energien som kommer fra behovene og instinktene og styrer oppførselen vår. Når det er sagt, skilte han mellom to typer behov: livskraften og dødsønsket.

Livskraften henviser til impulsene som har å gjøre med kjærlighet eller følelser. De som inviterer oss til å forelske oss og reprodusere oss og forholde oss til andre mennesker. Freud sa at dette kan assosieres med det han definerte som “id” eller “ego”. To uttrykk som vi vil forklare senere.

På den andre siden, har vi dødsønsket. Det står i motsetning til livet og innebærer litt slitasje. Her finner vi repetisjoner som inviterer oss til å snuble over de samme steinene. For eksempel når vi forelsker oss i den samme typen personer som ender opp med å såre oss.

Libido og nytelse

Selv om vi umiddelbart knytter sammen libido og seksuell nytelse, går nytelse lenger for Freud. For eksempel, føler vi ikke nytelse hvis vi drikker vann når vi er tørste? Føler vi ikke nytelse når vi smaker på en delikat dessert? Og når vi varmer oss ved et bål om vinteren?

For Freud bekreftet dette at libido er til stede i det han definerte som id, egoet og super-egoet. Id er der nytelsesprinsippet finnes, det vi kaller umiddelbar nytelse. Det er den delen av vår psyke som ubevisst leder oss mot nytelse. For eksempel, jeg er tørst: Jeg finner meg en kald øl.

På den andre siden, begrenser egoet libidoenergien. Det er ansvarlig for å oppnå nytelse samtidig som det tar realitetene med i beregningen. På dette punktet kommer omgivelsene våre inn i bildet, i tillegg til sosiale regler. Hvis vi fortsetter med det forrige eksemplet, jeg vil kanskje ha en øl, men kanskje jeg velger et alkoholfritt alternativ fordi jeg må kjøre.

Og til slutt, superegoet ligner på egoet, men legger stor vekt på moral. Det har bygd inn normene og verdiene i samfunnet. Reglene vi lærer gjennom kontakt og samhandling med andre.

Tilbake til eksemplet, jeg får kanskje skyldfølelse når jeg drikker øl, ettersom det å drikke utenfor en sosial kontekst blir sett ned på av samfunnet. Jeg føler meg skyldig på grunn av de indre beregningene jeg gjør.

Trinnene innenfor psykoseksuell utvikling

For Freud er libido også til stede i de ulike stadiene av menneskelig utvikling. Men den er ulik i hvert utviklingstrinn. Det vil si at libido uttrykkes på ulike måter avhengig av hvor en person er i sin utvikling.

• Oral fase: nytelse oppnås gjennom munnen
• Anal fase: sfinkter og avføring kontrolleres, aktivitet lenket til nytelse og seksualitet
• Fallisk nytelse: nytelse oppnås gjennom urinering, takket være nytelsesfølelsen det skaper
• Latent fase: beskjedenhet og skam oppstår, relatert til seksualitet
• Genital fase: ankomsten av pubertet og seksuell modenhet

Men, ifølge Freud, stagnerer libido noen ganger. Det vil si at den ikke alltid følger den naturlige utviklingen. Dette skjer når det er en eller annen fiksering som hindrer framgang.

For eksempel, dersom vi holder fast ved nytelsen vi får fra munnen i den orale fasen, vil det bli vanskelig å gi slipp på den og fordype oss i den neste fasen.

Som vi har sett, tenkte ikke psykoanalysens far på libido slik vi gjør i dag. For ham var det ikke bare begjæret etter seksuell nytelse. Men den nytelsen var implisert i andre områder av livet vårt og endrer seg også etter hvert som vi går gjennom stadiene av psykoseksuell utvikling.