Selvregulert læring: Hva er det og hvorfor er det viktig?

Endringer i professor-regulert læring har forstørret viktigheten av selvstyrt læring for studenter i alle aldre. Les alt om det her!

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Eva Maria Rodríguez

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Selvregulert læring er nært knyttet til måten mennesker regulerer sine følelser, kognisjoner, oppførsel og miljøaspekter på under en læringserfaring. Videre vet vi at det er viktig å kunne kontrollere tankene dine når det gjelder læringsprosesser. Jo før du lærer å gjøre det, jo mer vellykket og gledelig vil din pedagogiske opplevelse være.

Det er mange selvregulerende ferdigheter. Noen av dem er god tidsstyring, muligheten til å velge de beste problemløsende strategiene og evnen til å aktivt kontrollere emosjonelle tilstander som frustrasjon.

Definisjon av selvregulert læring

Barry Zimmerman er en av de viktigste forskerne innen selvregulert læring. Han hevder at selvregulering ikke er en mental eller akademisk ytelsesferdighet. Snarere er det en selvstendighetsprosess der studentene kan forvandle sine mentale ferdigheter til akademiske ferdigheter.

Ifølge Zimmerman innebærer selvregulert læring ikke bare å oppnå detaljert kunnskap om et evne, men også andre ferdigheter som selvbevissthet, selvmotivasjon og evnen til å oppføre seg på en måte som gjør det er mulig for deg å bruke det du lærte riktig.

Nybegynnerstudenter vurderer seg selv ved å sammenligne seg med andre og motta tilbakemeldinger fra dem. De tildeler også ofte feil til mangler de ikke har kontroll over. På den annen side godtar erfarne studenter som vet hvordan de skal håndtere sin egen læring at de har mislyktes når de har det. I stedet for å skylde på feilen deres, fokuserer de imidlertid på hvordan de kan fikse sine svake punkter.

Når man ser på det fra en annen vinkel, er ikke selvregulering noe som noen studenter har og andre ikke har. Ifølge Zimmerman består selvregulering av å anvende bestemte prosesser selektivt til hver læringsoppgave. Disse må velges på grunnlag av personlige egenskaper. Derfor er det best å snakke om selvregulering i sammenheng med læring eller en bestemt type læring.

Selvregulert læring innebærer å etablere mål og deretter velge riktige strategier for å nå dem. Når de er valgt, må du overvåke fremdriften og omstrukturere teknikkene dine hvis du ikke oppfyller målene dine. Du må også bruke fritiden din effektivt, evaluere metodene du har valgt og tilpasse metodene dine til fremtidig læring. Selvfølgelig bør du alltid bruke de nye tingene du har lært til fremtidige bestrebelser.

Selvregulerte læringsevner

Selvregulerte læringsevner er viktige verktøy for læring. Likevel lærer lærerne dem bort eksplisitt. Derfor mangler mange elever uavhengighet, motivasjon, utholdenhet og positiv trivsel i løpet av studiet. For at lærere skal overføre disse ferdighetene effektivt til elevene, er det viktig for dem å være godt kjent med de viktigste selvreguleringsmekanismene.

Studentene går gjennom tre hovedfaser når de regulerer egen læring: planlegging, utførelse og refleksjon. Disse stadiene er ikke nødvendigvis suksessive. Studentene kan gjennomgå mange sykluser gjennom en læringsoppgave.

• Under planleggingsfasen etablerer studentene målene og standardene sine. De skal kunne møte dem i løpet av en bestemt oppgave, økt eller kurs. Denne fasen innebærer studentens oppfatning av læringsmiljøet.
• Under prestasjonsfasen demonstrerer studentene engasjementet sitt for sin læringserfaring. På dette tidspunktet overvåker de sin egen læring. De kan sammenligne fremgangen deres med de standardene de etablerte i planleggingsstadiet.
• Under refleksjonsfasen tenker studentene og evaluerer deres læreerfaring. Dette inkluderer reflekterende tilbakemeldinger og mental lagring av ideer og konsepter for bruk i fremtidig læring.

Lærere og selvregulert læring

Gitt viktigheten av selvregulert læring, er det viktig at professorer lærer bort disse ferdighetene eksplisitt. De må også tilby strategier for å hjelpe elevene med å bruke dem i løpet av læringsprosessen. En del av denne læringsprosessen bør omfatte:

• Å forklare nytten og betydningen av selvregulerte læringsferdigheter.
• Å undervise eksplisitt i selvregulerte læringsstrategier.
• Å hjelpe elevene til å identifisere når og hvordan de kan bruke disse selvregulerte læringsferdighetene.

En studie fra 2012 av Dignath-van Ewjik, C, Van Der Werf og G som fokuserte på lærernes selvregulerte læringsoppfattelser og oppførsel, viste at lærerne tror på å overføre disse ferdighetene til elevene sine. Resultatene av studien fremhevet hvordan lærerutdanning ville gi dem ferdigheter og kunnskap for å fremme selvregulert læring effektivt.

Vi bør utvikle strategier for at lærere skal kunne lære bort selvregulerte læringsevner til studenter. Dette vil inkludere verktøy, ressurser og strategier de kan bruke i klasserommet.