Sosial kognisjon, hva er det egentlig?

· september 24, 2018

Hva er sosial kognisjon? Sosial kognisjon er hva vi kaller studiet av hvordan vi prosesserer informasjon (Adolphs, 1999). For å si det på en annen måte, den prosessen inkluderer måten vi koder, lagrer og henter frem informasjon på fra sosiale situasjoner.

Foreløpig er sosial kognisjon den rådende modellen og tilnærmingen innenfor sosialpsykologi. Alternativet er behaviorisme, som avviser mentale prosesser når den forklarer atferd (Skinner, 1974).

Sosial kognisjon er måten vi tenker på andre på. I utgangspunktet er det et grunnleggende, kraftig verktøy for å forstå sosiale relasjoner. Gjennom sosial kognisjon, forstår vi andre personers emosjoner, tanker, intensjoner og sosiale atferd. Faktisk kan det å vite hva andre tenker og føler være en stor fordel.

Lær mer om emosjoner her: Hva emosjoner er – De viktigste teoriene

Sosial kognisjon, hva er det egentlig?

Hvordan virker sosial kognisjon?

Folk nærmer seg ikke situasjoner som nøytrale observatører – selv om vi ofte liker å late som om vi gjør det. Vi har våre egne ønsker og forventninger, og de påvirker det vi ser og hva vi husker. Med andre ord, våre sanser mottar informasjon som vi da tolker og analyserer. Deretter kontrasterer vi disse tolkningene med informasjonen vi lagrer i hukommelsen vår.

Denne enkle beskrivelsen gir en god forklaring, men det er imidlertid ikke alltid slik det skjer i virkeligheten. Det er andre faktorer, for eksempel emosjoner, som også påvirker prosessen. Husk at tanker påvirker emosjoner, men også at emosjoner influerer tanker (Damasio, 1994).

For eksempel, når vi er i godt humør, er verden (det kan ihvertfall virke slik) et mye bedre sted. Når vi er glade, har vi en tendens til å oppfatte nåtiden mer optimistisk, samtidig som vi ser både fremtiden og fortiden i et mer positivt lys også.

Hvordan utvikles sosial kognisjon?

Sosial kognisjon utvikles sakte (Fiske og Taylor, 1991). Vi går gjennom en prosess med prøving og feiling basert på observasjoner. Det er direkte erfaringer og læring gjennom veiledet utforskning. Men, sosial kunnskap er meget subjektivt; vi kan trekke vidt forskjellige slutninger om den same sosiale begivenheten.

I tillegg, selv om vi har mentale strukturer som fremmer informasjonsprosessering og -organisering, er det ikke alltid de fungerer som de skal. Disse strukturene eller ordningene påvirker hva vi fokuserer på. De påvirker også hvordan vi koder og henter frem informasjon, og kan lede til selvoppfyllende profetier. Disse er prediksjoner som forårsaker at det som ble predikert faktisk skjer (Merton, 1948).

På den andre siden er sosial kunnskap, i hvert fall delvis, uavhengig fra andre typer kunnskap. Folk som gjør det meget bra i problemløsning målt i IQ-tester, er ikke alltid like gode på å løse sosiale problemer.

Problemløsningsferdigheter kan læres eller undervises i, adskilt fra intellektuelle evner. Derfor er et viktig å jobbe med våre ulike typer av intelligens, som for eksempel emosjonell og kulturell intelligens.

Sosial kognisjon, hva er det egentlig?

Sett deg selv i den andres sko

En av de nyttigste modellene for sosial kognisjon kommer fra Robert Selman. Selman la frem en teori angående menneskers evne til å se fra det sosiale perspektivet til andre. For han, er det å kunne ta på seg en annens sosiale perspektiv det som gir oss muligheten til å forstå oss selv og andre som individer. Dette gir oss muligheten til å reagere på vår egen atferd fra en annens synspunkt. Selman (1977) skapte 5 stadier av perspektivendring:

  • Stadie 0: Udifferensiert perspektiv (fra 3 til 6 år). Inntil barn er 6 år, kan de ikke tydelig skille mellom sin egen fortolkning av en sosial situasjon og et annet synspunkt. De kan heller ikke forstå at deres egen oppfatning kanskje ikke er riktig.
  • Stadie 1: Sosialinformasjons-perspektiv (fra 6 til 8 år). Ved denne alderen, utvikler barn kunnskapen om at andre mennesker kan ha et ulikt perspektiv enn dem selv. Imidlertid har barn liten forståelse for logikken som ligger bak andres perspektiv.
  • Stadie 2: Selv-reflekterende perspektiv (8 til 10 år). Barn på dette stadiet kan se fra perspektivet til et annet individ. De er allerede i stand til å skille mellom ulike perspektiver. De kan også reflektere over motivasjonene som ligger bak deres egen atferd fra en annen persons perspektiv.
  • Stadie 3: Tredjeparts- eller «forbipasserende» perspektiv (10 til 12 år). Barn kan se sine egne perspektiver, perspektivene til sine jevnaldrede, så vel som perspektivet til en nøytral tredjeperson. Som observatører fra tredjeperson ser vi oss selv som objektet.
  • Stadie 4: Samfunnsperspektiv (ungdomsår og voksenliv). Det er to egenskaper som ligger under ungdommers oppfatning av andre mennesker. Først blir de oppmerksomme på at motiver, atferd, tanker og følelser er formet av psykologiske faktorer. For det andre begynner de å sette pris på det faktum at en personlighet er et system av egenskaper, tro, verdier og holdninger.

To måter å se sosial kognisjon på

Innenfor psykologi er det flere ulike måter å forstå sosial kognisjon på. En av de viktigste måtene vektlegger den sosiale dimensjonen av kunnskap. Kunnskap, ifølge dette perspektivet, har en sosiokulturell opprinnelse, siden det deles av sosiale grupper.

Moscovici er den viktigste representanten for denne ideen (1988). Han snakket om «sosiale representasjoner», ideer, tanker, bilder og kunnskap som medlemmer av et samfunn deler. Sosiale representasjoner har en dobbel funksjon: å kjenne virkeligheten for å kunne planlegge atferd og også for å fremme kommunikasjon.

Det amerikanske perspektivet på dette temaet har også hatt en stor innvirkning (Lewin, 1977). Det er en måte å forstå sosial kognisjon på som fokuserer på individet og deres psykologiske prosesser. Ifølge dette perspektivet, konstruerer en person deres egne kognitive strukturer fra interaksjoner med deres fysiske og sosiale miljø.

For å konkludere, sosial kognisjon er den måten vi håndterer den voldsomme mengden sosial informasjon vi tar inn over oss hver dag på. De stimuli og data vi samler inn med våre sanser, analyseres og integreres i mentale ordninger, som senere vil påvirke og lede våre tanker, emosjoner og atferd.

Disse ordningene, når de er formet, er vanskelige å endre. Som Albert Einstein sa, det er vanskeligere å splitte fordommer enn et atom. Våre førsteinntrykk blir værende med oss, dersom vi ikke tenker på dem i et kritisk lys.

 

Adolphs, R (1999). Social cognition and the human brain. Trends in Cognitive Sciences 3: 469-79. Damasio, AR (1994). Descarte’s error: Emotion, reason and the human brain. Nueva York: Picador. Fiske, S. T. y Taylor S. E. (1991). Social Cognition. McGraw-Hill, Inc. Lewin, K. (1997). Resolving social conflicts: Field theory in social science. Washington, DC: American Psychological Association. Merton, R. K. (1948). The self fulfilling prophecy. Antioch Review, 8, 195-206. Moscovici, S. (1988). Notes towards a description of social representations. Journal of European Social Psychology, 18, 211–250. Selman, R. L., Jaquette, D. y Lavin, D. R. (1977). Interpersonal awareness in children: Toward an integration of developmental and clinical child psychology. American Journal of Orthopsychiatry, 47, 264–274. Skinner, B. (1974). Sobre el conductismo. Barcelona: Fontanella.