Rammeteori og manipulasjon i media

Rammeteori forklarer hvordan vi lager rammer som ikke nødvendigvis stemmer overens med hele bildet. Dette er vanlig å bruke som manipulasjon i media.

Rammeteori og manipulasjon i media hører til en gruppe teorier og ideer i en verden av sosiologi og kommunikasjonsvitenskap. Den er en potensiell forklaring på hvorfor vi fokuserer oppmerksomheten på noen deler av en gitt virkelighet og ikke på andre. Den utforsker også spørsmålet om hvorfor de fleste ender opp med å se virkeligheten på en måte og ikke på en annen.

Folk har allerede begynt å anvende rammeteori i massekommunikasjonsfeltet. Den grunnleggende ideen her er at media viser oss en virkelighet som har blitt “innrammet”. Med andre ord, de viser oss bare visse ting og skjuler andre.

Når de annonserer noe som “sannheten”, er det virkelig bare en del av den, den delen som passer inn i rammen deres. De gjør dette med vilje for å rette folks oppmerksomhet mot en bestemt ting. De former stort sett samfunnet for å se ting på en spesifikk måte.

Manipulasjon i media: Forløpere til rammeteori

En av de første som brukte “rammer” i denne sammenhengen var psykolog Gregory Bateson. I 1955 kom han på ideen om at rammer var delene av sinnet vårt som hjalp oss med å skille mellom ting.

Vi kom med grenselinjer for å skille ting fra hverandre. Du vet for eksempel at en blyant ikke er et termometer på grunn av de spesifikke egenskapene som definerer den.

I 1974 sa sosiolog Erving Goffman at virkeligheten i seg selv ikke er det viktigste, men i stedet måten vi tolker den på. Han etablerte ideen om at vi alltid forstår informasjon på en spesifikk måte og ikke en annen basert på hvordan den blir presentert for oss.

Hvis du for eksempel lager en ramme for “farlige mennesker“, vil alle du oppgir på listen (enten de virkelig hører hjemme på listen eller ikke) virke som en dårlig person. Hvis du setter en hippie på listen, vil antakelig noen som ikke vet mye om den typen personer anta at de er farlige. Rammen bestemmer tolkningen.

Barbara Tuchman brakte denne ideen til kommunikasjonsvitenskap. I 1978 sa hun at nyheter var en egen ramme. Denne rammen kommer fra mediet (TV, aviser, osv.) og personen som rapporterer det. Derfra formes nyheter slik du ser virkeligheten, selv om den ikke stemmer overens med sannheten.

Massekommunikasjonsprosesser

I følge rammeteori er mange forskjellige prosesser involvert i massekommunikasjon:

• Å plukke ut visse sider av virkeligheten.
• Fokuserer mest på dem i en rapport.
• Definere et problem relatert til de spesifikke tingene.
• Legge frem en tolkning som påpeker årsaken til problemet.
• Evaluere problemet moralsk, legge frem løsninger eller anbefale potensielle handlingsforløp.

Rammeteori sier også at disse prosessene skjer i forskjellige stadier:

• Firmaer. Dette er når journalister konstaterer hvordan de skal informere publikum. Interessene til selskapet som finansierer nyhetene spiller en stor rolle her, og det samme gjør reporterens personlige interesser.
• Nyheter. Hva blir sagt og hvordan det er sagt. Reportere finner ut hva de skal legge vekt på, hvor mye informasjon de kommer til å gi og hvordan de vil tolke hvert aspekt.
• Hos publikum. Hvordan de to andre rammene samhandler med menneskers eksisterende verdensbilde (rammer). Det grunnleggende målet er at de to første skal stille opp med det.

Manipulasjon i media

Den viktige tingen å forstå om alt dette er at måten media presenterer en viss historie ikke nødvendigvis er sann. Som samfunn må vi være bevisste på hvor viktig det er å være kritisk med informasjonen vi mottar.

Her er et eksempel på hvorfor. Tenk på USAs invasjon av Irak. Den antatte årsaken var at USA hadde oppdaget en atomvåpenfabrikk som den irakiske regjeringen ville bruke mot uskyldige mennesker. Deretter fikk de det til å virke heroisk at amerikanske tropper ankom ved å dele bilder av tusenvis av mennesker som rev ned statuen av Saddam Hussein.

Hva beviser dette bildet? Ingenting annet enn at tusenvis av mennesker var imot hans regime. De snakket imidlertid ikke for hele Irak. Slik presenterte media det for oss. Vi fikk også vite senere at kjernevåpenfabrikken aldri en gang eksisterte. Og at mange irakere var imot invasjonen.

Til tross for alt dette er det nok mange som ser på det hele gjennom den heroiske linsen. Medienes ramme ble deres egen.