Psykose: Hva er det, hva forårsaker det og hvordan behandles det?

Psykose er ikke en sykdom, og en psykotisk person er heller ikke en psykopat. Det dreier seg om et symptom, et klinisk kjennetegn som forekommer ved ulike typer lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og til og med Alzheimers sykdom.

Vi kan definere psykose så bredt som: “en mental lidelse hvor den mentale funksjonen er tilstrekkelig hemmet og grovt forstyrrer pasientens kapasitet til å møte vanlige krav til livet.” (KMLE Medical Dictionary).

Hvis du ser på denne definisjonen, kan det hende at du tenker på en bestemt lidelse som kan føre til psykose eller psykotiske symptomer. Disse spenner seg fra schizofreni, schizotypisk personlighetsforstyrrelse, psykotiske lidelser påført av medisiner eller narkotiske stoffer, og psykotiske lidelser med andre medisinske forklaringer.

Hva er psykose?

Lidelser innenfor spekteret av schizofreni og andre psykotiske lidelser er definert av digresjon på ett eller flere av disse følgende områdene: vrangforestillinger, hallusinasjoner, tankeforstyrrelser (tale), forstyrret eller unormal motorfunksjon (inkludert katatoni) og negative symptomer. Dette er ifølge “DSM-V”. Nå, la oss se på karakteristikkene til disse symptomene på psykose.

Vrangforestillinger

Vrangforestillinger er en form for uforanderlige oppfatninger, der selv de mest logiske motargumenter er nytteløse. De varierer veldig i emner (de kan være religiøse, storhetsideer, etc).

Selv om det er å overforenkle kan vi kalle det noe sånt som “oppdiktede historier” syke mennesker har, selv om de ikke vet at de er oppdiktede. Derfor vil personen uttrykke det han eller hun mener er ekte og handle i forhold til det, selv om det ikke passer med virkeligheten.

Vi anser vrangforestillinger som eksentriske hvis de helt tydelig er urealistiske, uforståelige og ikke kommer av tidligere livserfaringer.

• Et eksempel på en eksentrisk vrangforestilling er overbevisningen om at en utenomjordisk kraft har tatt en persons indre organer og byttet dem ut med andres uten å etterlate seg sår eller arr.
• Et eksempel på en ikke-eksentrisk vrangforestilling er en person som tror at det blir overvåket av politiet, selv uten noen form for tydelige beviser.

Hallusinasjoner

Hallusinasjoner er sanseopplevelser som kommer uten noen ytre form for påvirkning. De er levende og klare, med all styrke og innflytelse av normale oppfatninger. Men de kan ikke frivillig kontrolleres. De kan dukke opp med en hvilken som helst av våre sanser, men auditive hallusinasjoner er de mest vanlige med schizofreni og andre lignende lidelser.

I følge “DSM-V”, oppleves auditive hallusinasjoner oftest i form av stemmer, kjente eller ukjente, og oppfattes som utenfor en persons egne tanker. Det kan også være taktile hallusinasjoner, lukt-hallusinasjoner og visuelle hallusinasjoner.

Tankeforstyrrelser (tale)

Forvirret tankegang (tankelidelse) oppdages vanligvis igjennom en persons tale eller talemåte. Det er svært vanskelig å ha en samtale med en psykotisk person. De kan forandre tema plutselig. De kan respondere på spørsmål vi aldri har stilt. Og deres tale kan være så forvirrende at det stort sett er umulig å forstå hva de sier.

Sterkt forstyrret eller unormal motorfunksjon (inkludert katatoni)

Sterkt forstyrret eller unormal motorfunksjon kan manifesteres på forskjellige måter, fra barnslig “dumhet” til uforutsigbar agitasjon. En person kan ha problemer med å utføre en bestemt oppgave eller nå et bestemt mål. Med andre ord, kan de ha vanskeligheter med å gjøre hverdagslige ting.

Katatonisk adferd oppstår som en markert forminsking i en persons reaktivitet på deres omgivelser. Det kan se ut som:

• Motstand mot å følge instrukser
• En stiv, upassende eller eksentrisk holdning
• Totalt fravær av verbale eller motoriske responser

Ander trekk er:

• Stereotype, repeterende bevegelser
• Å stirre
• Grimaser
• Ingen tale
• Kontinuerlig gjentagelse av ord

Negative symptomer

To spesielt prominente negative symptomer av schizofreni er redusert emosjonell uttrykking og apati. Først og fremst består redusert emosjonell uttrykking av en reduksjon i en persons ansiktsuttrykk, øyekontakt, stemmeleie og bevegelse av hender, hode og ansikt som vanligvis følger vår tale.

I tillegg er apati er en reduksjon av aktiviteter enten styrt av personlig initiativ eller av en spesiell grunn. Personen kan kanskje bli sittende i lange perioder eller vise liten interesse i å delta i arbeid eller sosiale aktiviteter.

Hva forårsaker psykose?

Dette er et vanskelig spørsmål å besvare fordi det ikke er kun en årsak. Det er en stor variasjon i faktorer som forårsaker psykose. Derfor skal vi besvare spørsmålet ved å se på de forskjellige typene av lidelser som psykose kan forårsake.

Schizofreni

Genetiske faktorer spiller en viktig rolle i en persons risiko for å utvikle schizofreni. Dette er et faktum, selv om de fleste som blir diagnostisert med schizofreni ikke har en familiehistorie med psykose.

Komplikasjoner ved graviditet og barnefødsel assosieres med hypoksi (mangel på oksygen) og høyere alder samsvarer også med en større sannsynlighet for schizofreni.

Årstider med mange fødsler har også blitt satt sammen med en høyere forekomst av schizofreni. For eksempel, noen steder er det på slutten av vinteren/begynnelsen av våren. Forekomsten av schizofreni og relaterte sykdommer er også høyere hos barn som har vokst opp i et urbant miljø og hos noen etniske minoriteter.

Schizoaffektiv lidelse

Denne lidelsen er definert som en uavbrutt periode med sykdom inkludert en kraftig episode av en følelsesmessig tilstand (mani eller kraftig depresjon), så vel som vrangforestillinger, hallusinasjoner, taleforstyrrelser, veldig forstyrrende oppførsel eller negative symptomer.

Det kan være en større sjanse for å lide av schizoaffektiv lidelse for familier i nær kontakt med mennesker som har schizofreni, bipolar lidelse eller schizoaffektiv lidelse.

Kortvarig psykotisk lidelse

Risikofaktorene for denne lidelsen er satt sammen av tidligere personlighetsforstyrrelser og kjennetegn som Schizotypisk personlighetsforstyrrelse, borderline personlighetsforstyrrelse, eller spesifikke trekk som mistanke. Kortvarig psykotisk lidelse har en tendens til å komme etter en stressende hendelse. Dette betyr likevel ikke at alle stressende opplevelser vil føre til psykotiske lidelser.

Andre psykotiske lidelser

Generelt, kan vi si at psykose ikke vil utvikles i en person uten de nødvendige “sertifikatene”. Den største risikofaktoren er biologisk. Triggeren har en tendens til å være en meget stressende situasjon i en persons liv, eller bruk av visse rusmidler.

Selv om ikke alle psykotiske episoder kommer av inntak av rusmidler, øker det risikoen. Visse rusmidler som Cannabis, kan føre til en psykotisk episode. Mennesker som allerede har hatt en episode er spesielt følsomme ovenfor effekten av rusmidler. Detter er spesielt hvis den tidligere episoden var knyttet til inntak av rusmidler.

Det blir gjort mye forskning på de mulige årsakene. Vi er ikke sikre på de eksakte mekanismene som gjør at disse symptomene oppstår og utvikler seg. Når det er sagt, stress-sårbarhetsmodellen er den mest aksepterte konklusjonen på nylig forskning.

I følge denne modellen, er en person med psykotiske symptomer mer sårbar for lidelsen enn andre mennesker. Dette kan være på grunn av biologiske faktorer eller hendelser i livet deres.

Behandling av psykose

Behandlingsplanen for psykotiske lidelser må være tverrfaglige og godt koordinert, siden terapien normalt blir utført av flere profesjonelle. Anbefalingene til en passende terapeutisk plan er:

• Først, evaluere og diagnostisere symptomene.
• Deretter, utvikle en behandlingsplan. Den foretrukne metoden for behandling er medisinsk, men dette kan også støttes opp av psykologisk terapi, som har en større virkning på negative symptomer, psykososial funksjon og spesielt en persons livskvalitet.
• Å finne en passende lege/psykolog og pasient-relasjon, hvor de profesjonelle tar en aktiv interesse i behandlingen.
• Opplæring i sykdommen for pasienten og deres familiemedlemmer.
• Behandling av andre komorbiditeter.
• Terapi for pasientens sosiale funksjon.
• Koordinering av pasientens forskjellige behandlinger.
• Informasjon om behandlingen som blir gitt.

Medisinsk behandling

Medisiner er alltid den foretrukne metoden for behandling av psykotiske pasienter. Men denne behandlingen er mest aktiv når kombinert med psykologisk terapi.

Medisiner foreskrevet til disse pasientene er antipsykotiske midler også kalt nevroleptika. I tillegg blir anxiolytika-medikamenter og antidepressiva vanligvis foreskrevet, med mål om å behandle angsten eller depressive symptomer.

Psykologisk behandling

Psykoedukativ familieterapi

Familieterapi er fundamentalt, da familien må forstå symptomene så de kan takle dem på en god måte. Noen mål for opplæringen er å:

• Gi en god forklaring på lidelsen
• Lette byrden for familien
• Oppmuntre til en varm familieatmosfære
• Forbedre kommunikasjonen

Trening på sosiale ferdigheter

De fleste med psykose har en mangel på sosiale ferdigheter, noe som bidrar til tilbakefall og forverring av symptomer, på toppen av et veldig lavt nivå av sosial funksjon. For eksempel, en terapeut vil arbeide med:

• Gester
• Verbal flyt
• Tone og rytme i språket
• Holdning
• Uttrykk
• Å uttrykke seg emosjonelt og sosialt

“Integrated Psychological Therapy” (IPT) av Roder og Brenner (2007)

IPT er et adferds-opplæringsprogram for schizofreni. Det er gruppebasert (5-7 pasienter) og foregår tre ganger i uka, i minst tre måneder. Det er 5 moduler. De inkluderer kognitiv rehabilitering (kognitiv differensiering, sosial oppfatning og verbal kommunikasjon). I tillegg omfatter det sosial kompetansetrening (trening på sosiale ferdigheter og mellommenneskelige forhold).

For å konkludere, behandlinger for psykotiske lidelser er vanligvis medisinske med underbyggende psykologisk terapi, for å øke effektiviteten. Medisinsk behandling er veldig viktig fordi det hjelper med symptomer og gjenoppretter en persons balanse. For å si det enkelt, vil medisin fremme forhold som bidrar til at psykologisk terapi til fungerer.

Bibliografi

American Psychiatry Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), 5th Ed. Arlington, VA: American Psychiatric Association, 2013.