Positiv oppdragelse og dens fordeler
I dag vet vi at et barns oppdragelse markerer fremtiden deres. Derfor prøver foreldre å sikre at barna deres får best mulig oppdragelse i en verden i stadig endring. Men hva er best for dem? Hvilken pedagogisk stil bør de velge? Positiv oppdragelse gir svar og en klar orientering som veileder dem mot målene de har satt for barna sine.
Barn kommer ikke med en bruksanvisning selv om foreldre ofte skulle ønske de gjorde det. Dessuten har nok oppdragelsemodellene de ble oppdratt med blitt foreldet, og utfordringene er også forskjellige, så de kan ikke falle tilbake på minnene sine.
Det er heller ingen følelse av fellesskap i dag som lar tvil, frykt og bekymringer uttrykkes og løses uten frykt for å bli dømt. På grunn av dette kan foreldreskap bli en usikker og ensom reise.
Hvis du ønsker å sikre den beste utviklingen for barna dine og nyte et harmonisk familieliv, kan positiv oppdragelse godt være det riktige valget. Nedenfor beskriver vi kort hva det består av, slik at du kan prøve det.
Positiv oppdragelse
Positiv oppdragelse er definert som en oppdragelsesstil der foreldrenes oppførsel er basert på barnets beste. Dermed blir barnet anerkjent som et individ med fulle rettigheter og forelderen har som mål å beskytte, veilede og fremme deres utvikling på alle nivåer. Gjennom hengivenhet, trygghet og veiledning søker de å fremme barnets autonomi slik at de kan oppnå de beste resultatene på alle de ulike områdene av livet.
Denne oppdragelsemodellen er ekstremt forskjellig fra den autoritære pedagogiske stilen implementert i tidligere generasjoner, der foreldre forventet en lydig og passiv holdning fra barna sine. Det er imidlertid ikke en ettergivende eller uaktsom modell heller. Faktisk må tilsyn, grenser og godt forstått disiplin være til stede.
Komponentene i positiv oppdragelse
For bedre å forstå positiv oppdragelse, la oss se på noen av dets grunnleggende elementer. Dette er prinsippene som styrer positiv oppdragelse :
- Varme affektive bånd mellom alle medlemmer av familien.
- Et strukturert miljø som tilbyr hensiktsmessige rutiner og grenser.
- Passende stimulering for å forbedre evnene og ferdighetene til mindreårige.
- Tilstedeværelse, oppmerksomhet og delt kvalitetstid.
- Anerkjennelse av den mindreårige som en person med fulle rettigheter. Deres meninger, interesser og behov blir hørt og tatt hensyn til.
- Forbedring av barns selvsikkerhet, selvfølelse og trygghet. Dette betyr at de føler seg i stand til å styre sine egne liv og påvirke miljøet.
- En oppdragelse basert på ikke-vold. Faktisk er det ingen plass for fysisk eller psykisk straff. Mindreåriges upassende oppførsel korrigeres gjennom konsekvenser som ikke krenker eller nedverdiger dem. For eksempel oppfordres de til å reflektere over og reparere skaden de har forårsaket.
Fordelene med positiv oppdragelse
Positiv oppdragelse gir først og fremst fordeler for de mindreårige. Barn og ungdom oppdratt langs linjer som intelligent kombinerer hengivenhet, betingelser og pålegg av grenser vokser opp og føler seg beskyttet, elsket, akseptert og dyktig. Det er lettere for dem å utvikle god selvfølelse og å kunne sette intelligente grenser for andre også.
I tillegg gir den positive utøvelsen av oppdragelse fordeler for foreldrene. Tross alt er det ingen foreldre som liker å se hjemmet sitt forvandlet til en slagmark, måtte jage barna sine for å adlyde, komme i maktkamp med dem eller utdele straff. Fra den positive tilnærmingen oppnås sunnere og mer harmoniske familieforhold, konflikter reduseres og tilliten økes. Følgelig styrkes båndene mellom foreldre og barn.
Eksempler på positiv oppdragelse
For bedre å forstå hvordan denne typen oppdragelse oppstår i hverdagen, her er en liste med eksempler:
- I møte med enhver konflikt, problem eller beslutningstaking i familien, møtes både foreldre og barn for å snakke og sammen finne den mest hensiktsmessige løsningen. I dette tilfellet blir alle lyttet til med respekt, og enhver mening blir tatt i betraktning. Dermed oppnås enighet som favoriserer hele familien.
- Foreldre engasjerer seg i barnas skolehverdag og interesserer seg for deres utdanningsprosess og det de lærer.
- Hvis et barn gjør noe som anses som uakseptabelt, i stedet for å ty til fysisk eller psykisk straff, oppfordres de til å reparere skaden som er forårsaket. Hvis de for eksempel slår en klassekamerat, lærer de barnet å reparere skaden i stedet for at foreldrene straffer dem med et klaps eller lar dem være uten videospill i en uke. I dette tilfellet kan det innebære å be det andre barnet om unnskyldning.
- Foreldre bruker tid på aktiviteter sammen med barna sine. Dette skal være kvalitetstid og ikke bli avbrutt av andre mennesker eller oppgaver. Hensikten er å gjennomføre en aktivitet som både foreldre og barn trives med.
Ti tips for å fremme positiv oppdragelse
Til slutt gir vi deg en liste med tips utstedt av Redd Barna, som lar deg etablere positiv oppdragelse.
- Barn har rett til hensiktsmessig omsorg og veiledning.
- Oppdragelse og utdanning må være basert på å kjenne, beskytte og samtale.
- Det affektive båndet er avgjørende, så det må fremmes og opprettholdes til enhver tid.
- Hengivenhet må vises åpent slik at barn føler seg elsket.
- Regler og grenser er viktige, da de gir barna struktur og trygghet.
- Barn må delta aktivt i familiens beslutninger slik at de føler seg ansvarlige, men også lyttet til og verdsatt.
- Barn bør irettesettes når de oppfører seg dårlig, men ikke straffes.
- Slag, fornærmelser, trusler og rop er verken effektive eller tilstrekkelige for å undervise barn.
- Konflikter må løses uten å ty til vold
- For at barn skal ha det bra, må foreldre også ha det bra.
For å konkludere må vi understreke at det finnes like mange oppdragelsesstiler som det finnes familier, til tross for at alternativene generelt er redusert til noen få, basert på ulike parametere. I virkeligheten skapes pedagogisk stil på daglig basis, i det kontinuerlige samspillet mellom foreldre og barn. Derfor er det opp til hver enkelt familie å velge den modellen som passer best for deres behov.
Men på grunn av de påviste fordelene med positiv oppdragelse, er det vel verdt å vurdere for oppdragelsen til våre fremtidige generasjoner.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rodrigo, M., Máiquez, M., & Martín, J., (2010). Parentalidad positiva y políticas locales de apoyo a las familias. Orientaciones para favorecer el ejercicio de las responsabilidades parentales desde las corporaciones locales. Madrid: FEMP. https://www.sanidad.gob.es/ssi/familiasInfancia/docs/folletoParentalidad.pdf
- Capano, Á., & Ubach, A. (2013). Estilos parentales, parentalidad positiva y formación de padres. Ciencias psicológicas, 7(1), 83-95.
- López, S. T., Calvo, J. V. P., Pérez, O. G., & Inda, M. (2019). Evolución de la Parentalidad Positiva: Estudio longitudinal de los efectos de la aplicación de un programa de educación parental. Revista electrónica interuniversitaria de formación del profesorado, 22(3), 109-126.
- Conocer, proteger y dialogar. (2020, 25 febrero). Save the Children. https://www.savethechildren.es/publicaciones/conocer-proteger-y-dialogar
- Leijten , P., Et al. (2019). Meta-Analyses: Key Parenting Program Components for Disruptive Child Behavior. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. Volume 58, Issue 2, February 2019, Pages 180-190. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0890856718319804
