Personsentrert omsorg for selvmordsforebygging
Hvorfor velger en person å skade seg selv? Hva foregår i hodet på folk som bestemmer seg for at de ikke vil leve lenger? Overraskende nok er svaret enkelt. Det er lidelse. Uendelig lidelse, sammen med ødeleggende håpløshet. Dessverre er det en mer enn vanlig opplevelse.
Faktisk øker andelen ungdom og unge voksne som begår selvskadende atferd og forsøker selvmord. Det kan skyldes mange årsaker. For eksempel sosiokulturelle faktorer, mangel på mening, traumer, ensomhet, mobbing osv. Uansett hva den underliggende årsaken kan være, krever en slik alvorlig, og noen ganger til og med brakt til taushet, virkelighet dyktige og effektive hjelpe- og omsorgsstrategier.
Det er viktig at sosialpolitikken blir følsom for det stadig voksende problemet. For eksempel har forekomsten av depresjon og angst blant unge mellom 15 og 24 år økt betraktelig. Tilsvarende øker legevaktbesøk av personer under 25 for tilfeller av selvskading, og nesten 74 prosent av personer som tar sitt eget liv er menn.
Det er på tide at vi begynner å reagere på denne statistikken. Et av de mest nødvendige trinnene er å utforme bedre strategier for forebygging av selvmord. Det finnes én psykologisk ressurs av spesiell verdi, personsentrert omsorg.
Selvmordsforebyggende innsats fokuserer nesten alltid på biomedisinske tilnærminger. Men utover disse diagnosene finnes individer med unike realiteter som vi må forstå.
Personsentrert omsorg
Tenk deg at du har en skade og går inn på en kaffebar. Visualiser scenen. Ingen ser kuttet på beinet ditt. Du setter deg forsiktig ned og ser deg rundt. Ingen oppfatter eller legger merke til din tilstedeværelse. Enda mindre smerten din. Du lider i stillhet og føler deg usynlig. Dette er hvordan en person som lider føler seg. Personen som i et av de forferdelige øyeblikkene tar en fatal avgjørelse.
Det er tydelig at de ønsker å slutte å lide. Men de trenger også at andre hjelper dem, føler med smerten deres, er der for dem og gir dem hjelp. Alle som vurderer ideen om å avslutte livet trenger mer enn en enkel depresjonsdiagnose. De trenger ikke nok en merkelapp. Det de leter etter og det de fortjener er effektiv, rask, empatisk og sensitiv hjelp.
Tom Kitwood er en psykolog som har spesialisert seg på omsorg for personer med demens. Han hevder at mennesker ikke bare er diagnostiske merkelapper. De er vesener med spesielle egenskaper og unike behov som må forstås.
Når noen føler seg validert og ivaretatt uten å dømme, endres deres mentale fortelling. Dette er grunnen til at personsentrert omsorg er en virkelig gyldig ressurs i selvmordsforebygging.
Opprinnelsen og formålet med personsentrert omsorg
Personsentrert omsorg er basert på en terapeutisk modell utviklet av den humanistiske psykologen Carl Rogers. Han hevdet at hver person er unik og deres formål burde være å strebe etter et fullt liv som vekker deres styrker og selvkunnskap. I denne sammenhengen slutter terapeuten å ha en veiledende rolle og er i stedet en tilrettelegger.
Dette betyr at terapeuten er der for å lytte, validere og skape et empatisk miljø som legger til rette for positiv selvoppdagelse. Det er i denne samtaleprosessen de oppdager klientens problem og hva som trenger helbredelse. Når denne typen terapi overføres til selvmordsforebygging, er fordelene ekstremt interessante.
Personsentrert omsorg fokuserer ikke på den biomedisinske merkelappen (den kliniske diagnosen). Den søker å forstå individet som er fanget i håpløshet og ikke kan se en vei ut av ubehaget. Det gjøres et forsøk på å forstå og respektere deres særegenheter, gradvis omforme meningen med deres erfaringer og gi form til nye vitale mål og betydninger.
Et menneske er et selvstendig individ som tar sine egne avgjørelser. De har unike opplevelser og singulariteter som skiller dem fra resten. De trenger å bli forstått, validert og ledsaget for å endre seg.
Forståelse, respekt og kongruens
I 2015 gjennomførte University of Washington School of Medicine (USA) en studie om personsentrert omsorg. De definerte det som en mellommenneskelig allianse fra et humanistisk perspektiv som søker å fremme sunne endringer i individers livsstil.
Teorien høres perfekt ut, men hva med praksisen? Hvordan kan noen som skader seg selv eller tenker på å ta sitt eget liv bli hjulpet? La oss utforske de grunnleggende prinsippene for personsentrert omsorg.
- Det anvendes ubetinget positiv hensyn til individet. Dessuten er det ikke-dømmende og gir stor respekt for alt klienten uttrykker, føler eller trenger.
- Empatisk forståelse. Terapeuten som er utdannet i personsentrert omsorg skaper en kontekst av forståelse og absolutt varme overfor personen foran seg. De lytter til og forstår hver handling, tanke, følelse og opplevelse hos klienten sin. På denne måten legger de til rette for endring, og støtter sine klienter slik at de føler seg validerte og finner styrken til å finne nye formål.
- Konsistens og autentisitet. Terapeuter er tilgjengelige, menneskelige og kongruente. De inntar ikke en overlegenhetsposisjon. De er ikke ledere, og de bruker heller ikke en autoritetsrolle. De jobber fra en posisjon av tilknytning og nærhet.
Forståelse og støtte: en nødvendig tilnærming i primærhelsetjenesten
I 2021 gjennomførte University of Guelph (Canada) en studie. Den hevdet at frekvensen av tilfeller av selvskading som ble registrert hos åtte år gamle barn økte når de var mellom ti og 17 år. Dette er en realitet som for primærhelsetjenesten og legevaktsentraler er en utfordring. Det er en kompleks virkelighet som er vanskelig å håndtere.
Bak selvskading ligger som regel et psykisk helseproblem. Blant unge mennesker er det vanligvis alvorlig depresjon eller spiseforstyrrelser. I mange av disse tilfellene er det 5,5 ganger større sannsynlighet for at det selvskadende individet begår selvmord. Det er unektelig behov for handlings- og forebyggingsprotokoller.
Personsentrert omsorg er en strategi der de mange helsepersonell som behandler disse ungdommene bør få opplæring. Det er mange måter å få kontakt med disse ungdommene på. For eksempel kan terapeuten bare starte med å si noe sånt som «Jeg vet at du er redd og ikke føler deg bra, og det kan være vanskelig for deg å snakke om selvskadingen din, men jeg vil gjerne forstå opplevelsen din, hva du tenker, og hva du føler …».
Til slutt finnes det tusenvis av grunner til at noen kan bestemme seg for å ta sitt eget liv. Det er imidlertid bare én måte å unngå det på: å skape et bevisst sosialt fellesskap som er i stand til å være nær, tilby hjelp og forstå og bryte tabuer. Derfor er sosial politikk, ressurser, forpliktelser og intensjoner avgjørende. Når det gjelder å støtte de som lider i stillhet, kan vi alle gjøre en forskjell.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Duberstein, P. R., & Heisel, M. J. (2014). Person-centered prevention of suicide among older adults. In M. K. Nock (Ed.), The Oxford handbook of suicide and self-injury (pp. 113–132). Oxford University Press.
- Stallman HM. Coping planning: a patient-centred and strengths-focused approach to suicide prevention training. Australas Psychiatry. 2018 Apr;26(2):141-144. doi: 10.1177/1039856217732471. Epub 2017 Oct 2. PMID: 28967263.
