Forskjellene mellom personlighet, temperament og karakter

Personlighet, temperament og karakter er tre konsepter som er brukt i psykologi til å forklare forskjellige måter å føle og tenke på. Dette gjør dem veldig koblet til hverandre. Den likheten forvirrer ofte folk om deres betydning. Slik at du kan bruke begrepene personlighet, temperament og karakter på en korrekt måte skal vi forsøke å forklare disse tre begrepene. Før vi begynner med å se på forskjellene deres, må du huske at temperament og karakter er deler av personlighet, det vil si at de er begge fundamentale deler av den. Personlighet, temperament, og karakter; konsepter som er brukt i psykologi til å snakke om forskjellige måter å føle og tenke på. Forskjellene mellom personlighet, temperament og karakter – Temperament: fundamentet Temperament er den naturlige delen av din personlighet som stammer fra genene dine. Derfor ser vi den som den biologiske og instinktive delen av en personlighet. Faktisk, så er det den delen av personligheten din som alltid viser seg først. Du kan til og med se forskjellige temperament i spedbarn. For eksempel har noen spedbarn en sterkere tendens til å vise og føle positive følelser eller negative. Noen spedbarn har bare en tendens til å ha et godt eller dårlig humør. På atferdsspråket kaller vi disse spedbarnene “lettere” eller “vanskeligere spedbarn.” Siden det er genetisk og kommer blant dine arvede trekk er temperament vanskelig å manipulere eller forandre. På den ene eller andre måten vil de trekkene alltid være der. Det betyr ikke at du ikke kan forsøke å framheve eller stoppe dem. Om du var et isfjell, ville det vært den delen som er under vann, det vil si at du kan fremdeles ha litt kontroll over hva som vises i den delen som stikker opp av vannet. Hippokrates og Galen: kroppsvæskene Hippokrates var en lege i det Gamle Hellas. Hans teori om de fire kroppsvæskene var en av de første teoriene som forsøkte å forklare idéen om temperament. Han mente at en person sin personlighet og helsen deres var avhengige av en balanse av fire forskjellige substanser: gul galle, svart galle, slim, og blod. Han kalte dem kroppsvæskene. Flere århundrer senere tok Galen fra Pergamon Hippokrates’ idé for å kategorisere folk etter deres temperament og kom frem til fire forskjellige typer folk: Kolerisk (gul galle): lidenskapelige og energiske folk som blir fort sinte. Melankolsk (sort galle): triste folk som blir fort opprørt og har en stor kunstnerisk følsomhet. Flegmatisk (slim): kalde og rasjonelle folk. Sangvinsk (blod): lykkelige og optimistiske folk som uttrykker kjærlighet mot andre folk og som er selvsikre. Karakter: gjenspeilingen av dine erfaringer Dette er den delen av personlighet som inkluderer temperament (arvede egenskaper), det sosiale og de vanene du har lært. Det er derfor det både er en naturlig komponent av personlighet og en du lærer. Karakter er delen av deg som kommer av ditt miljø. Det er også et resultat av erfaringene og de sosiale samhandlingene i livet ditt, de du lærer noe av. Det gjør så at disse vanene har en innvirkning på ditt temperament og de biologiske predisposisjonene. Vanene har også en innvirkning på de disposisjonene og sliper dem, noe som former din personlighet. Derfor er karaterens røtter i kultur. Karakter er ikke like stabilt som temperament. Siden den ikke er genetisk viser den seg ikke helt i de tidligere stadier av utviklingen. Den går faktisk gjennom forskjellige stadier og tar sin fulleste form i ungdomsårene. Det er også derfor du kan gjøre endringer i den, for eksempel gjennom sosial opplæring. Folk nå for tiden har en sterk tendens til å blande det begrepet med personlighet, så det er veldig vanlig for folk å bruke dem på samme måte. Personlighet: biologi og miljø Personlighet kommer fra å blande karakter (temperament og lærte vaner) og oppførsel. Det vil si at den inkluderer begge disse tingene på en gang. Det sammentreffet er også noe som gjør det lettere å klare opp forskjellene mellom personlighet, temperament, og karakter. Dette er grunnen til at du ikke bare kan se på det som et produkt av genetisk arv. Det er også et resultat av de miljø-baserte påvirkningene som omgir en person. Personlighet er noe som skiller mellom individer, som vil si at det er kjennetegn på hver enkelt person. Ifølge mange studier er det stabilt over tid og gjennom forskjellige situasjoner. “Hver enkelt person er et idiom i seg selv, et tilsynelatende brudd på setningslærene av de forskjellige arter.” - Gordon Allport - Definering av personlighet I psykologi er personlighet gruppen av følelser, oppfatninger og handlinger som former en persons atferdsmønster. Det er måten du føler, tenker,eller handler på. Det er en gruppe med prosesser som handler sammen med hverandre, regulerer seg selv og former et dynamisk system. De to mest brukte og aksepterte definisjonene i psykologi akkurat nå er: “Personlighet er summen av en organismes atferdsmønstre (nåværende eller potensielle) bestemt av genetikk og miljø.” Hans Eysenck (1947). “Personlighet er de typiske atferdsmønstrene (inkludert følelser og tanker) som karakteriserer en persons tilpasning til hendelsene i livet.” Walter Mischel (1976). Det finnes ikke en enkelt, klar definisjon på hva personlighet er. Det er fordi det er et komplekst system, og det er like mange definisjoner som det er teoretikere og trender. Hver filosofi eller teori har gitt sitt syn og sitt konsept, og de er alltid like, men litt forskjellig. De har derimot alle en ting til felles: de mener det er et spesifikt mønster i alle som får folk til å oppføre seg på en lignende måte i lignende situasjoner. Det er så klart mange variabler som spiller inn på dette mønsteret og som former det. Disse variablene får forskjellige navn, alt avhengig av trend: det karakteristiske, materielle, delene, egenskapene … Hovedsaken er at den store omfatningen av psykologien om personlighet kommer fra alle disse bidragene, teoriene, studiene, og forskningen. Og mer så når de alle blir brakt sammen. Personlighet, temperament, og karakter er forskjellige konsepter. Det er i den forskjellen at du kan finne en del av dens verdi. Til syvende og sist kan de hjelpe deg med å forstå din oppførsel, og du kan bruke dem til å forutsi den.