Personer med misofoni: når man hater visse lyder

Personer med misofoni: når man hater visse lyder

Siste oppdatering: 26 august, 2018

Her er en historie, slik at det er lettere å forstå personer med misofoni og alt det innebærer:

Jeg har vært slik nesten hele livet mitt, det er fryktelig. Jeg blir opprørt når jeg er på bussen eller noen andre former for transport. Hvis jeg ikke har ørepropper eller lytter til musikk med hodetelefoner blir jeg nervøs og irritabel. Jeg hører knappene på et tastatur, noen som tygger en tyggegummi, en som biter gaffelen når de spiser, noen som slurper i seg suppen … og det finnes så mange flere eksempler. Jeg drømmer om en dag der jeg kan være komfortabel med dette. Slippe å være alene eller med hodetelefonene mine på. Jeg ønsker ikke å skjære grimaser til folk som gjør det. Jeg kan ikke ha et normalt forhold, for hvem ville vel ikke hatet en som meg?

Det du nettopp leste er en virkelig historie fra en person med misofoni. Men hva er misofoni? Misofoni er definert som stor sensitivitet (overfølsomhet) til en viss type lyd eller lyder.

“Reaksjonen består mest av sinne, ikke avsky. Den dominerende følelsen er sinne. Det virker som en normal respons, men så skjer det for mye.”

– Dr. Sukhbinder Kumar, Newcastle University –

Du har en lav toleranse for lyd, i tillegg til hyperacusis og fonofobi. Folk med misofoni pleier å ha en fysisk reaksjon til visse lydstimuli. Ordet “misofoni” ble satt sammen av doktorene Pawel Jastreboff og Margaret Jastreboff i 2000. Begrepet stammer fra det greske “misos”, som betyr aversjon, og “foné”, som betyr lyd. Dermed kan du også definere misofoni som “selektiv følsomhet overfor lyd”.

Frustrert, skrikende dame

Men nøyaktig hva er misofoni?

Som vi har nevnt består misofoni i en reduksjon av en persons toleranse for visse lyder. Folk med denne tilstanden kan rett og slett ikke tolerere enkelte lyder. Det som for andre bare ville vært bakgrunnsstøy, vil for andre være sterkt ubehagelige lyder.

Lyder som tygging, lyder fra forskjellige kjøkkenredskaper, eller trommingen av fingre på et skrivebord, er uutholdelige for folk med misofoni. Noen av lydene som provoserer frem dette ubehaget har en relativt lav frekvens på rundt 40 eller 50 desibel.

Denne fiendtligheten mot lyder blir verre hvis de som lager dem er nær personen med misofoni. Meredith Rosol, en grunnskolelærer fra Baltimore, ble diagnostisert med misofoni. Hun forteller at hun ikke lenger kan spise sammen med foreldrene sine. Hun kan kun dele et måltid sammen med dem hvis hun bruker ørepropper.

Et problem disse folkene står ovenfor er hvor vanskelig det er å diagnostisere misofoni. Derfor er det også vanskelig å behandle det riktig. Det er jo også heller ikke så lenge siden det ikke en gang var klassifisert som en sykdom.

“Disse pasientene blir mettet når de hører en lyd som trigger reaksjonen.”

– Dr. Sukhbinder Kumar –

Er misofoni en psykisk lidelse?

Noen personer argumenterer for at misofoni ikke er en psykisk lidelse, at det ikke er en fobi. Det ville da blitt behandlet som en nevrologisk tilstand. Den nevrologiske forstyrrelsen er sannsynligvis plassert i visse strukturer i sentralnervesystemet.

Hvor denne instinktive reaksjonen nøyaktig kommer fra er fremdeles ukjent. Det kan ha noe å gjøre med skade på midtre prefrontal cortex, lignende det som skjer i en annen medisinsk tilstand kalt tinnitus. Tinnitus er forestilt ringing eller annen type forestilt bråk i øret, som ofte kommer fra hårcelleskader i sneglehuset i det indre øret.

Dame som tar seg til øret

Symptomer på misofoni

Personer med misofoni føler ubehag, sinne, panikk, frykt … De kan til og med se for seg at de angriper personen som lager lydene. Lydene kan være så dagligdagse og normale som de som kommer av at man spiser, drikker, slurper, puster, hoster osv.

Disse personene føler også ubehag fra andre repeterende lyder, som å tygge en tyggegummi, blåse tyggegummibobler, knekke opp fingrene osv. De manifesterer atferder av angst og unngåelse når de hører disse lydene. I alvorlige tilfeller vil den som lider av misofoni vise aggressiv oppførsel mot objekter, folk eller dyr som er involvert.

Personer med misofoni utvikler noen ganger en autentisk besettelse av disse lydene. Deretter øker overfølsomheten, og en intoleranse mot disse lydproduserende menneskene eller situasjonene kan bli resultatet.

“Jeg føler det er en trussel og jeg får lyst til å angripe. Jeg går inn i kjemp-eller-flykt-modus.”

– Mary Jefferson, et individ med misofoni –

Psykiske problemer som skyldes misofoni

Personer med misofoni kan utvikle alvorlige psykiske problemer. De kan bli aggressive eller ta avgjørelsen om å unngå problematiske situasjoner. Slik kan de isolere seg selv og føle en dyp følelse av ensomhet.

På grunn av mangelen på tilgjengelige ressurser for å behandle sykdommen deres, er sosial integrering ikke lett. Dermed tyr personer med misofoni gjerne til ørepropper eller hodetelefoner. Men de klarer ikke å løse det underliggende problemet.

“Alle som spiser pommes frites vil alltid opprøre meg. Lyden av en plastpose i vinden er nok til å utløse en reaksjon. Jeg tenker umiddelbart, ‘Å Gud, hva er den lyden? Jeg må gå vekk eller få den til å stoppe.’ “

– Paul Clark, et individ med misofoni –

Hvor vanlig er denne tilstanden?

Den eksakte forekomsten av misofoni er ukjent. Personer med misofoni antyder at det er mer normalt enn det som offisielt blir anerkjent. Hørselsproblemer er mer vanlig enn du skulle tro. Mange ganger finnes det behandling for det, mens andre ganger er det mye vanskeligere å behandle. Spesielt når problemet er overfølsomhet overfor visse lyder fordi det involverer en blanding av fysiske og psykiske faktorer.

“Det er fremdeles ikke særlig kjent hvor vanlig denne lidelsen er, siden det ikke er noen klar måte å diagnostisere den på, og siden den kun nylig ble oppdaget.”

– Dr. Sukbinder Kumar –

Jente med hodetelefoner

Hva er behandlingen for personer med misofoni?

Det finnes ingen kjent kur for misofoni. Noen personer med misofoni har funnet ut at kognitiv atferdsterapi kan være nyttig, så vel som omskoleringsterapi for tinnitus. For andre har ikke disse teknikkene vært så effektive. Mange leger vet fortsatt ikke om denne lidelsen, så i mange tilfeller vil de derfor heller ikke kunne diagnostisere den.

“En god idé er å bruke lave nivåer av elektrisitet rettet gjennom skallen, som er kjent for å hjelpe til med å justere hjernens funksjon.”

– Dr. Sukhbinder Kumar –

Det finnes visse psykologiske og hypnotiske behandlinger som også har vært effektive hos noen pasienter. Men for de fleste vil det likevel ikke finnes noen definitiv kur mot denne tilstanden. Enn så lenge, mens vi venter på en hensiktsmessig behandling, må kanskje pasienter leve i en tilstand av angst og isolasjon.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.