Normalisering: Hva handler det om?

I nyere tid vil mange mennesker normalisere atferd, følelser og mye mer. Men hva refererer normalisering til? Fortsett å lese for å finne ut av det!

Har du noen gang hørt uttrykket “la oss normalisere dette” angående psykisk sykdom, seksualitet, emosjoner eller kjønnsroller? I det siste har normalisering gitt synlighet til mange grupper av mennesker som ikke lenger ønsker å bli sosialt ekskludert. Imidlertid har ikke dette ordet alltid blitt brukt innen sosiologi.

I denne artikkelen finner du et kort sammendrag av hva normalisering er, dets opprinnelse, dets anvendelse og hvordan det har fått samfunnet til å stille spørsmål ved hva som egentlig er normalt. Som mange andre får dette begrepet nye definisjoner hver dag. Vi kan imidlertid si at grunnlaget er godt etablert.

Hvor kommer ordet “normalisering” fra?

Du har kanskje lest dette ordet noen ganger i det siste, spesielt i rammen av sosial endring. Filosof Michel Foucault var den første personen som kom opp med begrepet normalisering. Før han brukte det på sosiologiområdet, var det et statistisk begrep som refererte til den matematiske prosessen der et datasett samsvarte med en normalfordeling.

Foucault brukte dette begrepet til å kritisere etablert makt, siden den pleide å knytte det “normale” (og derfor akseptabelt og ønskelig) til en etablert norm. Imidlertid var denne reguleringen en måte å kontrollere grupper på og ikke bare en samling av sameksisterende normer i samfunnet.

Hva betyr det?

For å svare på hva normalisering er, må du huske at det refererer til en prosess der en spesifikk oppførsel blir sett på som normal, det vil si innenfor normen for en gruppe mennesker. Foucault postulerte i boken sin Discipline and Punish at en atferd blir normal når den oppfyller to betingelser:

• Når enkeltpersoner idealiserer det. Dette skjer for det første når folk tenker at oppførselen er iboende god. For det andre, når de anser det som et mål, må de oppnå det gjennom hele livet. Et eksempel på dette er ekteskap. Tenk på det. I samfunnet er det en ideell ting å oppnå en tilegnet forpliktelse til noen.
• Systemet belønner individet for å oppfylle det. I følge det forrige eksemplet gir det å gifte seg en rekke fordeler, for eksempel arbeidstillatelser eller til og med en ny nasjonalitet.

I utgangspunktet aksepterer, forfølger og organiserer massene rundt det de anser som normalt, avhengig av deres kulturelle rammeverk.

Normalisering i de nye generasjonene

Det er trygt å si at den økonomiske krisen i 2008 og endringer i familiemodeller var utrolig avgjørende for utviklingen av kollektiv tanke. Som et resultat kritiserer nesten alle filosofiske diskurser allerede etablerte normer på en eller annen måte. Videre, i et samfunn preget av individualisme, mangfold og konstant forandring, er “normalt” en idé som stadig blir mer uklar.

Det er ingen hemmelighet at nye generasjoner har avansert i tankene og omfavnet disse endringene. Dette har gjort ordet “normalisering” til flagget for mange bevegelser for sosial integrasjon. For eksempel psykiske lidelser, seksualitet og funksjonelt mangfold, blant andre.

Begrepet normalisering har imidlertid endret seg mye. For eksempel, når det gjelder bevegelser for integrering, er normalisering det motsatte av ekskludering. For å oppnå denne normaliseringen må man anvende forskjellige strategier:

• Propaganda. Synlighet er viktig, da det gjør at minoriteter ikke virker rare og fjerne på et psykisk nivå. Du kan finne mange eksempler på dette på sosiale nettverk takket være deres formidlingskraft.
• Utdanning for mangfold. I de nye generasjonene har integrasjonsprogrammer vært avgjørende for å gi opphav til mer åpen og inkluderende tenkning.
• Inkludering i den juridiske rammen. Det handler om å få det sosio-politiske systemet og lovgivningen til å ta så mange grupper som mulig i betraktning.
• Atferdsforsterkning. Visse fordeler er knyttet til å praktisere denne normaliseringen, for eksempel å øke selvfølelsen og trygge rom.

Fordeler og ulemper ved normalisering

Implantasjonen av dette begrepet i hverdagsspråket har forbedret situasjonen til mange minoritetsgrupper. Du har sikkert sett mange hjelpemidler, lover og bevegelser til fordel for visse grupper, for eksempel innvandrere, LGBT + -samfunnet, mennesker med psykiske lidelser og til og med ikke-mennesker.

Videre har forskning også avdekket at normalisering av destruktiv atferd kan være en betydelig hindring for å implementere løsninger for forskjellige sosiale problemer, som avhengighet og vold.

I tillegg har noen grupper ikke dratt fordel av normalisering. Store kollektiver som tidligere hadde glede av fordelene ved å være “normale”, lider nå av tap av privilegium eller sosial godkjenning. Dette fører ofte til kamp mellom grupper.

Som du kan se, er dette en åpen prosess. Normalisering åpner nye veier mot et mer inkluderende samfunn. Det er bare et spørsmål om tid før vi kan se ordet “normal” som gir mening for flere og flere grupper av individer.