Forsterkningsteknikker og atferdsendring
Psykologiske teknikker, som forsterkningsteknikker, brukes for å fremme en viss atferd. Disse baserer seg på endring av atferd, terapeutisk rådgiving og intervensjoner. Basert på eksperimentell psykologi hevder man her at normal og anormal oppførsel deler de samme prinsippene.
For å oppnå atferdsendring tar man i bruk prosedyrer og teknikker under objektive evaluerings- og empiriske verifikasjonsprosesser. Man gjør dette for å eliminere den uønskede atferden og oppmuntre til en normal, ønsket atferd. Disse teknikkene er ikke bare avhengige av observasjon. I stedet støtter man seg her også på kognitive aspekter og elementære prosesser som kommer fra det opprinnelse, samt utvikling, vedlikehold og forandring.
Teknikkene for atferdsendring kan deles inn i tre kategorier:
- Skape atferd
- Fremme atferd
- Redusere eller eliminere atferd
I denne artikkelen skal vi fokusere på de psykologiske teknikkene som brukes for å fremme visse typer av atferd. Blant disse finner vi forsterkningsteknikker, forsterkningseventualiteter og det som kalles for “tegnøkonomi”.
Forsterkningsteknikker
Positiv forsterkning
Positiv forsterkning er når det gis insentiver for å repetere en viss atferd. Dermed refererer eventualitetene til avhengighetsforholdet mellom en viss atferd og insentivene personer mottar.
Negativ forsterkning
Negativ forsterkning prøver å holde den positive forsterkningen på plass. Hovedmålet er å forbedre atferden eller bare å forhindre at pasienten faller tilbake til en uønsket atferd.
Det finnes to typer av negativ forsterkning:
- Flukt: Går ut på å redusere de skadelige insentivene eller å forhindre at en person mister den positiv forsterkningen.
- Unngåelse: Består av å introdusere eller eliminere en tilsynelatende positiv forsterkning for å forhindre at en person utøver en viss handling eller atferdsmønster.
Forsterkningsteknikker og atferdsavtaler
En atferdsavtale etablerer ansvaret mellom to parter angående et subjekt eller en aktivitet. Disse atferdsavtalene har visse karakteristikker, som:
- Belønning for at man tar de rettet skrittene mot en ønsket atferd
- Belønningene kan komme ofte, men i små doser
- Forsterkningssituasjonene må kreve og belønne prestasjoner
- Avtalen må være rettferdig for alle involverte parter
- Begrepene i avtalen må være lette å forstå
- Alle parter har rett til å forhandle om rammene for forsterkningssituasjonen
- Den må spesifisere den ønskede atferden og den forventede belønningen
- Den atferden vi ønsker å fremme må etterkomme vilkårene for avtalen
De viktigste typene av atferdsavtaler
I visse tilfeller er det bare den ene parten som viser tegn på uønsket atferd. Allikevel er det mest vanlige at begge parter har en uønsket atferd.
I disse tilfellene kan man bruke to typer av atferdsavtaler: quid pro quo og bona fide eller parallelle atferdsavtaler.
- Quid pro quo eller byttehandelsinsentiv. Her sier en av partene seg villig til å gjøre noe i utbytte mot en viss type handling eller atferd fra den andre parten. For eksempel kan en gift mann si seg villig til å lage middag til sin kone om hun til gjengjeld er villig til å snakke med ham i 20 minutter hver dag om hans jobb eller hvordan dagen hans har vært.
- Bonafide eller parallelle insentiv. En persons atferdsendring har ingen direkte konsekvenser på en den andre personens atferdsendringer. Denne typen av insentiv tar vekk problemet om hvem som skal være den første til å endre seg. Det tillater belønninger for personen som følger avtalen, selv når den andre parten ikke følger samme utvikling.
Det krever flere studier for å kunne utlese hvilken type av atferds avtale som virker best.
Forsterkningsteknikker og tegnøkonomi
En annen psykologisk teknikk for å fremme atferdsendring er den såkalte tegnøkonomien. Den består av å gi ut ulike former for tegn for å få til en forsterkningseffekt. Disse tegnene kan så byttes ut mot andre ting; aktiviteter eller privilegier.
- Fordeler. Man kan begynne med å gi ut tegn og som regel får det ikke innvirkning på den ønskede atferd. Tegn kan bli broen mellom hva en person ønsker å oppnå ved å dele ut forsterkninger som støtter. Tegnene kan bli et synlig symbol på en persons utvikling og fremskritt.
- Ulemper. Prosessen risikerer å bli komplisert. Fysiske tegn kan stjeles, forfalskes eller lånes. Partnere i en gruppe kan nekte å samarbeide om de ikke blir inkludert i tegnsystemet osv.
Tegnenes ulike karakteristikker
Sjetonger, kuponger og stjerner kan alle fungere som tegn. Et godt tegn burde ha følgende karakteristikker:
- Det bør være lett å forstå dets verdi
- Enkel å bære og levere
- Enkel å identifisere
- Personen som deler dem ut bør holdes ansvarlig for utleveringen
- De bør være enkle. Om de er enkle er det lettere å forstå deres mening og holde rede på dem. Men om mer håndgripelige tegn fungerer bedre for personene i et visst program så kan det også brukes.
Tegnenes verdier bør også forklares til hvert enkelt individ. Målet er å fremme atferd ved naturlige intensiver og belønninger eller gjennom egenverdien som det forbedrede handlingsmønsteret har for vedkommende.
For å komme til dette punktet må tegnøkonomien brukes i samsvar med andre teknikker som trening i sosiale ferdigheter og problemløsning.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barraca, J. (2014). Técnicas de modificación de conducta. Editorial síntesis.
- Labrador F. J. (2008). Técnicas de modificación de conducta. Pirámide.
- Martin, G. y Pear J. (2008). Modificación de conducta: qué es y cómo aplicarla. PEARSON.
- Olivares, J. y Méndez, F. (2014). Técnicas de modificación de conducta (4ª ed.). Biblioteca nueva.
- Sidman, M. (2006). The distinction between positive and negative reinforcement: Some additional considerations. The Behavior Analyst, 29(1), 135.
- Scott, H. K., Jain, A., & Cogburn, M. (2017). Behavior modification. StatPearls. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459285/