Nødvendigheten av å fremme psykisk helse på arbeidsplassen for bedrifter

European Agency for Safety and Health at Work har gjort det klart: Bedrifter må garantere og ivareta de ansattes psykiske velvære. Hvis de ikke tar tak i disse psykososiale risikoene, som angst eller stress, vil de bli bøtelagt.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 05 desember, 2023

Å oppdage og adressere ansattes psykiske ubehag bør være et mål i enhver organisasjon. For eksempel har de psykososiale risikoene knyttet til en arbeidstaker som opplever stress, angst eller depresjon forbundet med mobbing høye kostnader, både i menneskelige og økonomiske termer.

Det kan blant annet forårsake mistrivsel, sykefravær, økt risiko for ulykker og lav produktivitet. Av denne grunn er det på tide at bedrifter adresserer spørsmålet om psykisk helse på arbeidsplassen.

Det ser imidlertid ut til at vi fortsatt legger det psykiske aspektet med hensyn til arbeid i bakgrunnen. Produksjon betyr mer enn menneskelige behov, det samme gjør å nå mål og verdsette teknologiske aspekter. Dette fører til en oppfatning av at arbeidslivet ofte ikke alltid er forenlig med god psykisk helse.

Heldigvis er mange av disse realitetene i endring. I dag finnes det arbeidsinspektører for å vurdere psykiske faktorer, ettersom det er forstått at psykososiale risikoer også er yrkesmessige risikoer.

European Agency for Occupational Safety and Health har fastsatt at bedrifter fra nå av må ta tak i dette aspektet. Ellers vil de bli ilagt høye bøter.

Dette er en revolusjonerende endring som kan bety et stort fremskritt i vår sosiale struktur.

Å oppdage det psykiske ubehaget til ansatte: et forsømt mål

Mange vil se på nyhetene ovenfor med skepsis. Tross alt kan det faktum at yrkesrisikoteknikere nå er forpliktet til å ivareta, forebygge og oppdage problemer som stress eller angst være umulig eller bare en drøm for noen.

Frem til nå ble yrkesrelaterte farer forstått å være faktorer knyttet til elektriske farer, branner, eksplosjoner, forurensning, fall, ekstreme temperaturer osv. Det ble imidlertid glemt (eller bevisst oversett) at regelverket om yrkesfare også skulle omfatte psykiske variabler. Det er faktisk ikke nok å sikre at en avdeling har et tilstrekkelig antall nylig testede brannslukningsapparater.

Psykososiale faktorer har lenge vært stigmatisert

Å oppdage det psykiske ubehaget til ansatte innebærer å analysere de psykososiale faktorene i organisasjonen. Det er med andre ord viktig å ivareta alle forholdene på en persons arbeidsplass som kan påvirke deres mentale velvære. Som regel skal følgende områder tas i betraktning.

• Stress
• Psykisk belastning og tretthet
• Jobbmisnøye på grunn av tidsplaner, organisering, lønn m.m.
• Demotivasjon knyttet til arbeiderens følelser av misnøye
• Motstridende krav og uklarhet i ansvar og oppgaver
• Dårlig organisering – dette skaper utrygghet hos arbeideren
• Mellommenneskelige problemer, for eksempel mobbing, krangler, diskriminering, konflikter osv.

European Agency for Safety and Health at Work hevder at mer enn halvparten av europeerne anser stress som hovedproblemet i ethvert arbeidsmiljø. På lang sikt slår dette ut i fysiske og psykiske sykdommer. Men psykisk helse fortsetter å være et stigma.

Ifølge en studie utført ved University of Albany (USA) av Dr. Michael T. Ford, føler mange arbeidere i disse situasjonene en viss følelse av urettferdighet og forlatthet.

Det kreves tiltak for å løse psykiske problemer på arbeidsplassen

Det europeiske initiativet for å tvinge bedrifter til å oppdage de ansattes psykiske ubehag er gode nyheter. Men det er noe åpenbart som må legges til. Det er nytteløst å bruke tester på arbeidere for å vurdere psykososiale aspekter hvis endringer ikke blir produsert i etterkant.

Derfor, hvis det oppdages at 70 prosent av en arbeidsstyrke viser høye stressnivåer, er det ikke nok bare å vite det. Det må iverksettes tiltak. Fordi et miljø med høy belastning av psykisk utmattelse oversettes til lav ytelse. Det fører også til noe langt viktigere: mulige ulykker, hjerte- eller muskel- og skjelettplager, og enda flere psykiske problemer.

Stress er substratet for alle psykososiale problemer. Det oppstår når kravene som stilles til oss er større enn vår evne til å takle dem. Når det er sagt, er dette det evige ledemotivet i mange organisasjoner. Det er faktisk ikke alle bedrifter som er villige til å tilpasse sine arbeidsforhold til ressursene og forholdene til de ansatte.

Hvordan forebygge psykososiale problemer

Jobbstress er litt mer enn et stigma. Hvis man lider av det, har det en tendens til å bli sett på som individets problem, på grunn av det faktum at de ikke vet hvordan de skal tilpasse seg forholdene på jobben.

Det er viktig å ha én detalj i bakhodet: oppmerksomhet på arbeidsstress fra et selskap er ikke bare en moralsk forpliktelse, det er et juridisk imperativ som arbeidsgiveren må overholde. I Europa er det regulert av rammedirektivet 89/391/CEE.

Derfor, når det gjelder å forebygge psykososiale problemer, er det ikke nok bare å oppdage det psykiske ubehaget til ansatte. Mekanismer må på plass slik at problemet ikke når ekstreme proporsjoner. Arbeidsgivere er forpliktet til å garantere de riktige arbeidsforholdene der deres arbeidstakeres psykiske helse ivaretas.

Arbeidstakere må imidlertid også lære teknikker og strategier for å formidle sitt psykiske velvære på jobben. Å møte utfordringer fleksibelt, ha god emosjonell intelligens og mestring av hverdagsstress er også av største betydning. Det er en utfordring som alle må ta ansvar for, både sjefer og ansatte.