Mudita, altruistisk glede på sanskrit

Mudita er en slags ren, uberørt glede som ikke er plaget av ego eller misunnelse. Det betyr å føle glede for andres lykke.
Mudita, altruistisk glede på sanskrit
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Mudita er et begrep som har sine røtter i sanskrit og definerer gleden du føler ved andres lykke og glede. Dette vakre ordet finnes ikke i den vestlige verden. Å holde det i bakhodet vil imidlertid hjelpe deg med å gi nærvær til denne følelsen som er så avgjørende i forhold, men som er så fraværende i mange av våre sosiale omgivelser.

Buddhismen utviklet en type meditasjon rettet mot å fremme denne sinnstilstanden. Å sette pris på trivselen til de rundt deg er faktisk en dyd og et grunnleggende prinsipp for sameksistens. Fremfor alt innebærer det å slippe forstyrrende følelser som misunnelse, grådighet, harme og det stille ubehaget du pleier å føle når du ser andre som gjør det bedre enn deg.

Det er fascinerende hvordan det ofte er visse ord på noen språk som inviterer til refleksjon over virkeligheter som ikke engang er definert på andre. At visse følelser eller emosjoner ikke er inkludert i en ordbok, betyr imidlertid ikke at de ikke eksisterer. Faktisk er mudita en mental tilstand som vi alle bør fremme og utvikle.

Mudita er en grunnleggende dyd i buddhismen. Det betyr å glede seg over andres overflod og lykke, i tillegg til å kunne fremme andres velvære.

Kvinne med et lys i tankene og lukkede øyne som representerer den stumme følelsen

Mudita, altruistisk glede

Mudita, vanligvis oversatt som altruistisk glede, er inkludert i buddhismens “sublime holdninger” (Brahmavihārās). De definerer en rekke praksiser som går utover meditasjon. Videre søker de å fremme en livsstil, en måte å handle på, og til og med en moralsk kodeks for mennesker.

Dette perspektivet har også fanget oppmerksomheten til det psykologiske feltet. Et eksempel var en studie utført av University of Kansas (USA). I dette arbeidet forsøkte forskere å forstå forskjellen mellom empatisk glede og altruistisk glede.

Den første er begrenset til å føle noens positive følelser og å bli smittet av den tilstanden. Ingenting annet. Imidlertid oppleves altruistisk glede når du gjør noe for at noen skal forbedre sitt velvære. I sin tur nyter du deres lede.

Det buddhismen definerer som å dyrke muditas dyd, innebærer i psykologi å utøve proaktivitet kombinert med en emosjonell empati som tilfredsstilles av og er stolt over andres lykke.

De fire sublime holdningene

Mudita, som vi påpekte, er en av de fire sublime holdningene i buddhismen. De er praksis som dyrkes gjennom meditasjon og resitasjoner, men som inviterer deg til å gjøre en dyp emosjonell og atferdsendring.

Imidlertid er det ikke nok bare å forstå hva mudita er. Faktisk må du legemliggjøre det, føle det, gjøre det til ditt eget og utøve de tre andre sublime holdningene også. De er:

  • Kjærlig godhet eller velvilje (metta) betyr å praktisere en type hengivenhet fri for tilknytning, men sterk i mening, åpenhet og toleranse. Det godtar den andre som den er takket være din kjærlighet til dem uten at du trenger å kontrollere dem.
  • Medfølelse (karuna). Dette begrepet betyr ikke å synes synd på noen. Faktisk er medfølelse i buddhismen å forstå at vi alle fortjener å være fri for lidelse. Det betyr å være i stand til å være tilstede for andre på en sjenerøs måte.
  • Altruistisk glede (mudita) definerer evnen til å glede seg over andres overflod. Det betyr å kunne formidle andres velvære ved å tømme deg selv for misunnelse og ego.
  • Likhet (upeksa) er dyd som forener de tre andre. Det innebærer å vite hvordan man skal leve et harmonisk liv uten tilknytning, der man integrerer alle dyder nevnt ovenfor.
Steinhjerte med graffiti på en vegg som representerer muditaen

Mudita og skadefryd

Det finnes et ord som definerer det stikk motsatte av mudita: skadefryd. Dette begrepet refererer til tilfredsstillelsen som noen mennesker opplever når de ser at livet går dårlig for andre. Det virker som om denne følelsen er ganske vanlig i det svært kompetitive samfunnet vi alle lever i i dag.

Det forekommer i arbeidsmiljøer blant kolleger, i akademia, og noen ganger til og med blant grupper av venner og familie. Roten til skadefryd er misunnelse, i motsetning til mudita, som er en følelse næret av altruistisk glede. Buddhismen hevder at vi alle på en bestemt måte er født edle, men noen ganger inokulerer den sosiokulturelle konteksten oss med ego, misunnelse og harme, etc.

Å utøve den berikende følelsen mudita krever innsats og vilje. Det er faktisk ikke lett å glede seg så mye over andres suksess. Det er fordi du har en tendens til å oppleve følelser av lengsel, av ønsket om å ha lykken deres. Men å la deg rive med av slike følelser øker bare ubehaget. Det er aldri det riktige å gjøre.

Du er fullt i stand til å glede seg over andres lykke og til og med fremme den. Fordi altruisme går tilbake til deg selv. Å føle andres velvære er faktisk en dyd av vennlighet og kjærlighet.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Batson CD, Batson JG, Slingsby JK, Harrell KL, Peekna HM, Todd RM. Empathic joy and the empathy-altruism hypothesis. J Pers Soc Psychol. 1991 Sep;61(3):413-26. doi: 10.1037//0022-3514.61.3.413. PMID: 1941512.
  • Gable SL, Gonzaga GC, Strachman A. Will you be there for me when things go right? Supportive responses to positive event disclosures. J Pers Soc Psychol. 2006 Nov;91(5):904-17. doi: 10.1037/0022-3514.91.5.904. PMID: 17059309.
  • Baumeister, Roy & Bratslavsky, Ellen & Finkenauer, Catrin & Vohs, K.. (2001). Bad Is Stronger than Good. Review of General Psychology. 5. 10.1037/1089-2680.5.4.323.
  • Salzberg, Sharon (1995). Loving-Kindness: The Revolutionary Art of Happiness. Shambhala Publications. p. 119. ISBN 9781570629037.
  • U Pandita, Sayadaw (2006). The State of Mind Called Beautiful. Simon and Schuster. p. 51.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.